Min klokkereise
God dag sonen!
Jeg har tenkt på å lage et sammendrag av de klokkene jeg har hatt opp igjennom og hva som er i samlingen idag lenge, og ikke bare skumme fløten ved å lese og se på andres flotte tråder.
Min far har alltid vært opptatt av klokken sin, og alltid villet ha kvalitet. Som en kurositetsopplysning har han kun hatt to klokker i sitt 55 år lange liv - to Certina DSer, en fra midt på 70-tallet og en fra midt på 90-tallet. Dog er de kvarts begge, men de har vært med på alt og litt til. Så Certina er et merke som ligger nært for min del.
Planlegger forøvrig å overta og sette i stand den eldste på sikt.
Som nevnt, har jeg alltid vært fasinert av fars klokke, og fikk tidlig en barneklassiker av typen Flik Flak, mye lik denne:
Denne hang med noen år, til remmen var utslitt og armen for stor. Da ble det noen år med diverse GUL-klokker, en Casio og en tid uten klokke, før vi reiste til Basel, Sveits i 2001. Dessverre var jeg for ung og uvitende til å skjønne hvor jeg var klokkemessig, men kjøpte en Swatch av denne typen:
Swatch Body and Soul Skeleton Automatic
Denne hang med last og brast i en del år, og fikk myye juling(bl.a et sykkelstup mot asfalten, hvor glasset tok imot). Dessverre har denne forsvunnet, og mistenkes glemt av en uansvarlig eier hos en urmaker i Moss.
Deretter følger en kort periode uten klokke, med myye vindushopping på Certina-klokker, og særlig det som skulle bli min 18årsdagsgave fra far.
Certina DS Type X-02
Denne stod og ventet på frokostbordet om morningen, og jeg tror jeg vokste en meter når jeg tok den på! Brukte og misbrukte denne som beater i mange år, før den ble pensjonert pga. en skivestøtte som knakk, og et prisoverslag som skremte meg fra å fikse den. Ble liggende 5 år i skuffen, inntil jeg satt den i stand i 2013 - for en betydelig hyggeligere sum enn først anslått. Takk til TusenTikk i Bergen for god hjelp!
Blåfargen i skive og bezel fasinerte meg den gangen, og fasinerer meg stadig. Dessverre får den ikke den armtiden den fortjener, men den har livstidsplass i samlingen.
Som følge av Certinaens tur i glemselen, ble det igjen en periode uten klokke, frem til 2011. Dette året kom det inn to batteriklokker, og startet opp det som skulle bli den galskapen det er idag.
Den første var en Victorinox Maverick DualTime, kjøpt LNIB av en hyggelig kar på et bilpleieforum, og den andre var en gave fra min vakre kone i anledning vår første bryllupsdag, en Gant Kingstown.
Er veldig fornøyd med begge, og brukte de begge masse i min korte karriere på kontor, men dessverre er de mer i boksen enn på armen.
Begynte ute i felt igjen i 2012/13, og måtte ha noe som tålte pryl og kunne levere synlighet og lesbarhet på det jevne. Valget falt på Traser, nærmere bestemt en Long Life.
Denne gjorde definitivt nytten, og var fast inventar på arbeid vel et års tid, før lysten på noe mekanisk ble for stor. Denne ble solgt for en hyggelig sum til en kollega av meg, og ser den til stadighet.
2014 var året det tok av - sett fra mitt ståsted, og jeg begynte med letingen etter et dressur til min svigerinnes bryllup i mai. Etter litt leting frem og tilbake, falt impulsvalget på en LNIB Tissot som @Minuteman ville selge. Litt høflig pruting og uret var på vei i min retning.
Klokken; nærmere beskrevet, en Tissot Carson Powermatic 80, gjorde nytten og vel så det i bryllupet og til andre anledninger som krever skinnrem og høyglans.
Dessverre har jeg funnet ut at det er for fint til å ligge i skuffen ved 9 av 10 tilfeller, så uret ligger p.d.d. for salg.
Neste klokke på vårparten 2014 inn var en LNIB Seiko SKX009J, og med det arbeidshesten som skulle bli keeper #1!
Den fikk mye juling på arbeid, og var med på det meste. Den fanget også en annen kollega av meg sin oppmerksomhet, og gikk videre til han nå på nyåret 2015. Greit å holde de i nærheten om savnet skulle bli for stort.
Det gikk en messing/bronse-bølge over sonen her i fjor, og jeg klarte å hive meg på denne med en pent patinert Armida A8 Brass. Dette var og ei klokke jeg trodde kom til å bli værende, men den måtte ut likefullt. Rakk dog å være med på mye artig, deriblant en tur til Færøyene.
Mitt første bomkjøp kom på sensommeren, i form av en Fortis B42 kronograf. Bomkjøpet var ene og alene min feil, da jeg ikke undersøkte godt nok på forhånd, og gikk på et ganske friskt tap når denne gikk videre i en byttehandel. Lekse lært! Impulskontrollen er _litt_ bedre som følge av dette.
Som nevnt over, gikk Fortisen videre i en byttehandel, og inn kom det som er fødelsårklokken til min sønn, og med det garantert en keeper - en 2012
Omega Seamaster 300 Professional, ref. 212.30.41.20.01.002
Vet at ikke skjelettvisere er alles kopp te, men de faller i smak her, og det holder for meg! Dette uret har forøvrig vært en liten drøm helt siden jeg begynte å se på klokker, så her har markedsføringsavdelingen hos Omega gjort en god jobb!
Etter Omegaen kom i hus, hadde jeg bestemt meg for å sette på handlebremsen resten av året, men det klarte en Citizen i Stavanger å gjøre en endring på.
Impulskjøp igjen, av en pen Citizen Grand Classic med et spennende Miyota 9010-verk - som etter sigende er i samme liga som klokker til mye mer penger enn det denne koster.
Sagt og gjort, så lå denne i boksen også.
Foreløpig kun på skinn-NATO, da jeg ikke har fått fingeren ut og tilpasset lenken til labbene mine. Liker godt de blånerte viserne mot den hvite skiven. Dresses enkelt både opp og ned, alt etter humøret og tilstelning.
Bomkjøp #2 ble en vintage-smell. Ikke en stor en, men likefullt en smell.
Fikk blod på Citizen-tannen, og siden jeg er i marked etter en kronograf, ble det mye surfing på eBukta etter denne kombinasjonen.
Fant et flott eksemplar i England, og auksjonen sneglet seg mot mål. Vant denne og etter noen dager lå denne og ventet på Posten.
Proposjonene ble helt feil på min arm; klokken var for liten i diameter og for høy i forhold til diameteren. Så denne gikk til Oslo, og i bytte kom en Seiko SKX007K.
Denne gikk umiddelbart rett videre til en hyggelig barberer i byen, og han var storfornøyd.
Så da var det store(igjen, fra mitt ståsted) spørsmålet om jeg skulle knipe igjen og spare til en Omega PO, eller å handle en ventepølse i form av en Orient Saturation Diver.
Utfallet var omtrent spikret på forhånd, så etter et par PMs med @adamskater, var Orienten på lanken. Og der har den vært omtrent siden!
Skuddsikker, med in-house urverk til en sum som burde gjøre Rolex flau over hva de forlanger for en SeaDweller - uten at jeg skal påberope meg verken å ha sammenliknet disse eller prøvd SDen.
Angrer ikke et sekund på denne, og om ikke noe ekstraordinært skulle skje, blir denne værende.
Veien videre er noget uklar, men jeg vil ha en kronograf inn i samlingen - en SeaGull til å begynne med, og eventuelt en Stowa på sikt. Tiden og lommeboka vil vise!
Takk for titten, og for at du holdt ut med mine tidvise elendige skriveegenskaper!
Mvh.
Thomas
God dag sonen!
Jeg har tenkt på å lage et sammendrag av de klokkene jeg har hatt opp igjennom og hva som er i samlingen idag lenge, og ikke bare skumme fløten ved å lese og se på andres flotte tråder.
Min far har alltid vært opptatt av klokken sin, og alltid villet ha kvalitet. Som en kurositetsopplysning har han kun hatt to klokker i sitt 55 år lange liv - to Certina DSer, en fra midt på 70-tallet og en fra midt på 90-tallet. Dog er de kvarts begge, men de har vært med på alt og litt til. Så Certina er et merke som ligger nært for min del.
Planlegger forøvrig å overta og sette i stand den eldste på sikt.
Som nevnt, har jeg alltid vært fasinert av fars klokke, og fikk tidlig en barneklassiker av typen Flik Flak, mye lik denne:
Denne hang med noen år, til remmen var utslitt og armen for stor. Da ble det noen år med diverse GUL-klokker, en Casio og en tid uten klokke, før vi reiste til Basel, Sveits i 2001. Dessverre var jeg for ung og uvitende til å skjønne hvor jeg var klokkemessig, men kjøpte en Swatch av denne typen:
Swatch Body and Soul Skeleton Automatic
Denne hang med last og brast i en del år, og fikk myye juling(bl.a et sykkelstup mot asfalten, hvor glasset tok imot). Dessverre har denne forsvunnet, og mistenkes glemt av en uansvarlig eier hos en urmaker i Moss.
Deretter følger en kort periode uten klokke, med myye vindushopping på Certina-klokker, og særlig det som skulle bli min 18årsdagsgave fra far.
Certina DS Type X-02
Denne stod og ventet på frokostbordet om morningen, og jeg tror jeg vokste en meter når jeg tok den på! Brukte og misbrukte denne som beater i mange år, før den ble pensjonert pga. en skivestøtte som knakk, og et prisoverslag som skremte meg fra å fikse den. Ble liggende 5 år i skuffen, inntil jeg satt den i stand i 2013 - for en betydelig hyggeligere sum enn først anslått. Takk til TusenTikk i Bergen for god hjelp!
Blåfargen i skive og bezel fasinerte meg den gangen, og fasinerer meg stadig. Dessverre får den ikke den armtiden den fortjener, men den har livstidsplass i samlingen.
Som følge av Certinaens tur i glemselen, ble det igjen en periode uten klokke, frem til 2011. Dette året kom det inn to batteriklokker, og startet opp det som skulle bli den galskapen det er idag.
Den første var en Victorinox Maverick DualTime, kjøpt LNIB av en hyggelig kar på et bilpleieforum, og den andre var en gave fra min vakre kone i anledning vår første bryllupsdag, en Gant Kingstown.
Er veldig fornøyd med begge, og brukte de begge masse i min korte karriere på kontor, men dessverre er de mer i boksen enn på armen.
Begynte ute i felt igjen i 2012/13, og måtte ha noe som tålte pryl og kunne levere synlighet og lesbarhet på det jevne. Valget falt på Traser, nærmere bestemt en Long Life.
Denne gjorde definitivt nytten, og var fast inventar på arbeid vel et års tid, før lysten på noe mekanisk ble for stor. Denne ble solgt for en hyggelig sum til en kollega av meg, og ser den til stadighet.
2014 var året det tok av - sett fra mitt ståsted, og jeg begynte med letingen etter et dressur til min svigerinnes bryllup i mai. Etter litt leting frem og tilbake, falt impulsvalget på en LNIB Tissot som @Minuteman ville selge. Litt høflig pruting og uret var på vei i min retning.
Klokken; nærmere beskrevet, en Tissot Carson Powermatic 80, gjorde nytten og vel så det i bryllupet og til andre anledninger som krever skinnrem og høyglans.
Dessverre har jeg funnet ut at det er for fint til å ligge i skuffen ved 9 av 10 tilfeller, så uret ligger p.d.d. for salg.
Neste klokke på vårparten 2014 inn var en LNIB Seiko SKX009J, og med det arbeidshesten som skulle bli keeper #1!
Den fikk mye juling på arbeid, og var med på det meste. Den fanget også en annen kollega av meg sin oppmerksomhet, og gikk videre til han nå på nyåret 2015. Greit å holde de i nærheten om savnet skulle bli for stort.
Det gikk en messing/bronse-bølge over sonen her i fjor, og jeg klarte å hive meg på denne med en pent patinert Armida A8 Brass. Dette var og ei klokke jeg trodde kom til å bli værende, men den måtte ut likefullt. Rakk dog å være med på mye artig, deriblant en tur til Færøyene.
Mitt første bomkjøp kom på sensommeren, i form av en Fortis B42 kronograf. Bomkjøpet var ene og alene min feil, da jeg ikke undersøkte godt nok på forhånd, og gikk på et ganske friskt tap når denne gikk videre i en byttehandel. Lekse lært! Impulskontrollen er _litt_ bedre som følge av dette.
Som nevnt over, gikk Fortisen videre i en byttehandel, og inn kom det som er fødelsårklokken til min sønn, og med det garantert en keeper - en 2012
Omega Seamaster 300 Professional, ref. 212.30.41.20.01.002
Vet at ikke skjelettvisere er alles kopp te, men de faller i smak her, og det holder for meg! Dette uret har forøvrig vært en liten drøm helt siden jeg begynte å se på klokker, så her har markedsføringsavdelingen hos Omega gjort en god jobb!
Etter Omegaen kom i hus, hadde jeg bestemt meg for å sette på handlebremsen resten av året, men det klarte en Citizen i Stavanger å gjøre en endring på.
Impulskjøp igjen, av en pen Citizen Grand Classic med et spennende Miyota 9010-verk - som etter sigende er i samme liga som klokker til mye mer penger enn det denne koster.
Sagt og gjort, så lå denne i boksen også.
Foreløpig kun på skinn-NATO, da jeg ikke har fått fingeren ut og tilpasset lenken til labbene mine. Liker godt de blånerte viserne mot den hvite skiven. Dresses enkelt både opp og ned, alt etter humøret og tilstelning.
Bomkjøp #2 ble en vintage-smell. Ikke en stor en, men likefullt en smell.
Fikk blod på Citizen-tannen, og siden jeg er i marked etter en kronograf, ble det mye surfing på eBukta etter denne kombinasjonen.
Fant et flott eksemplar i England, og auksjonen sneglet seg mot mål. Vant denne og etter noen dager lå denne og ventet på Posten.
Proposjonene ble helt feil på min arm; klokken var for liten i diameter og for høy i forhold til diameteren. Så denne gikk til Oslo, og i bytte kom en Seiko SKX007K.
Denne gikk umiddelbart rett videre til en hyggelig barberer i byen, og han var storfornøyd.
Så da var det store(igjen, fra mitt ståsted) spørsmålet om jeg skulle knipe igjen og spare til en Omega PO, eller å handle en ventepølse i form av en Orient Saturation Diver.
Utfallet var omtrent spikret på forhånd, så etter et par PMs med @adamskater, var Orienten på lanken. Og der har den vært omtrent siden!
Skuddsikker, med in-house urverk til en sum som burde gjøre Rolex flau over hva de forlanger for en SeaDweller - uten at jeg skal påberope meg verken å ha sammenliknet disse eller prøvd SDen.
Angrer ikke et sekund på denne, og om ikke noe ekstraordinært skulle skje, blir denne værende.
Veien videre er noget uklar, men jeg vil ha en kronograf inn i samlingen - en SeaGull til å begynne med, og eventuelt en Stowa på sikt. Tiden og lommeboka vil vise!
Takk for titten, og for at du holdt ut med mine tidvise elendige skriveegenskaper!
Mvh.
Thomas
Redigert av en moderator:
