Hopalongs ur 05.09.14
- Trådstarter Hopalong
- Opprettet
Gratulerer med nok ett frekt ur. Prøver å holde meg unna sonen grunnet selvpålagt investeringsstopp, men tråden din er jeg innom ofte. På tide med et komplett familiebilde igjen?
Familiebilde hadde vært noe.
Kjekt å være litt forberedt på hvem vi møter i Bergen i romjulen.
Edit: "Hvem" burde kanskje byttes ut med "hvilke"
Tja, hva skal man si (skrive)?
Har vært medlem av forumet i halvt år og droppet innom tråden din med jevne mellomrom uten å lese skikkelig. Nå er det jul og besøk hos svigerfamilien og da fikk jeg endelig lest denne i kronologisk rekkefølge. Har lært mer om ur på de siste to timene enn det jeg har gjort på trettiåtte år, og ikke minst ledd godt for meg selv jevnlig. Som alle andre som har kommentert her tidligere bøyer jeg meg (verbalt) i støvet og takker for en lærerik og underholdende tråd :—)
Har vært medlem av forumet i halvt år og droppet innom tråden din med jevne mellomrom uten å lese skikkelig. Nå er det jul og besøk hos svigerfamilien og da fikk jeg endelig lest denne i kronologisk rekkefølge. Har lært mer om ur på de siste to timene enn det jeg har gjort på trettiåtte år, og ikke minst ledd godt for meg selv jevnlig. Som alle andre som har kommentert her tidligere bøyer jeg meg (verbalt) i støvet og takker for en lærerik og underholdende tråd :—)
Takk for det, endofmessage 
Denne klokken skulle utpakkes på GTG i Bergen i romjulen og lå pent i vinterfrakken, men siden jeg i siste øyeblikk husket hvordan været pleier være der oppe skiftet jeg til noe vanntett og klokken ble igjen i entréen. Dermed blir det utpakking her.
For å forklare hvorfor jeg kjøpte akkurat denne, må jeg tilbake til en varm sommerdag i Hamburg, ca 1980. På parkeringsplassen utenfor Hotell Hafen står en norsk familie. Far er utålmodig fordi han skal i et møte. Mor har allerede hodepine av tanken på de neste timene. På hver side av henne – krampaktig holdt fast – står Morini og jeg med kroppsspråk som minner om føll i vårsleppet.
Min barndoms somre fulgte det samme mønster: Mamma jobbet i skolen og hadde fri like lenge som oss. Vi dro derfor til hytta til besteforeldre, mens pappa var hjemme på jobb. Etter en måned der, med inneforbud hele dagen, var vi nærmere menneskets naturtilstand enn sivilisasjon: Brunsvidde, avvent med sko og annet tøy enn en lasete kortbukse med speiderkniv i lommen løp vi på svabergene i en evig, innbilt krig mot de onde på holmene rundt. Så, da vi var i ferd med å miste talespråket og kommunisere kun med knurr, brøl og steinkasting, ble vi fanget inn, kledd i 17- maitøy og plassert i det svette skaibaksetet på en Triumph Mk2000 hvor vi skulle tilbringe de neste to ukene.* Det var tid for ferie.
Eller semi-ferie. Det besto av kjøreetapper nedover Danmark og Tyskland, med hyppige stopp slik at pappa kunne treffe leverandører og holde kontakten med forretningsforbindelser og dermed skrive av hele turen som forretningsreise. Mammas oppdrag var å sørge for at vi ikke tok livet av hverandre eller klåfingret noe i stykker på de eviglange fabrikkrundturene. Da vi kom til Hamburg var nervene hennes tynnslitte, men det nærmet seg slutten – hjemturen var møtefri og inkluderte lange besøk hos gamle venner i København. Mens først måtte hun gjete to apekattgutter fra en søvnig norsk småby gjennom gigantiske Hamburg med trafikklys, uteliggere, regler og effektivitet. Målet hennes var Hagenbecks dyrepark, hvor vi kunne løpe relativt fritt til pappa var ferdig med møtene og ferien kunne begynne på ordentlig. Dit kom man enten til fots – noe som innebar å gå gjennom Reeperbahn og måtte forklare oss begreper som «Geile Hausfrau Show», eller på offentlig transport, noe som etter fjorårets erfaring med å bli stående igjen i bussen mens Morini og jeg hadde hoppet av på feil stoppested heller ikke var veldig fristende. Det tok derfor tid for de voksne å legge slagplan, og imens saumfarte vi med øynene parkeringsplassen etter tøffe biler.
Der, blant Porscher , Mercedeser og Derrick-BMW`er, sto en knall rød Chevrolet Trans Am, med hvite skinnseter og uten tak. På toppen av girspaken var en stålblank hodeskalle, og rattet var en ring av sammensveiset kraftig kjetting. Det var antakelig den eneste amerikanske bilen i hele byen, og for oss som bodde et sted hvor Ford Cortina ble ansett som et råskinn, var den det tøffeste vi hadde sett. Og om bilen skilte seg ut blant de sobre tyske luksusbilene, liknet heller ikke eieren på de andre stivt oppdressede tyskerne på hotellet. Han kom ut av resepsjonen akkurat da mamma med nød og neppe fikk hindret oss i å klatre oppi bilen. Han var kledd i lyse bukser og rød jakke, samme sjatteringer som bilen, hadde omhyggelig frisert bart og langt, lyst hockeyhår av den typen som aldri er sett utenfor Tyskland, og store gullringer på mange av de kraftige fingrene. Den sorte skjorten, med store slag utenpå jakken, var åpen halvveis til navlen og avslørte en tykk, lys underskog av svett hår på den usunt rødsprengte huden. Og på håndleddet blinket en kjempestor klokke: Rolex GMT-master i gull og stål, med glinsende brun skive. Vi var målløse. «Det, gutter», sa pappa etter at mannen hadde brumlet den svære sleden ut av parkeringsplassen, «var en hallik».
I hodet mitt er denne episoden mer klar enn for eksempel siste studiedag, bryllupsdagen, eller for den saks skyld hva jeg spiste til middag i går. Og i mange år siden har nettopp denne klokken stått for meg som den mest vulgære modellen til det mest vulgære merket som finnes. Morini og jeg pleide å peke og le av den i urmakervinduer, og da samlekatalogene kom hver januar utrope den til en av klodens fæleste ur. Kombinasjonen av gull, stål, tofarvet bezel og root-beer ble synonymt med komisk prangende smakløshet.
Det kommer neppe som noen overraskelse på de som har lest i denne tråden at jeg etterhvert har forandret mening om jålerolexer, så jeg skal ikke snakke mer om det. Men for en stund siden måtte altså innrømme for meg selv at jeg hadde veldig lyst på nettopp en slik klokke, og da helst med den sexy nipple-skiven. Da et hyggelig TS-medlem spurte om jeg ville kjøpe hans, antakelig fordi det etter sexkjøpsforbudet ikke er så lurt å flashe yrket sitt for allverden, fortrengte jeg den siste rest av klokkeprinsipper og slo til.
Klokken er en 16753, og har samme verk og er fra samme periode som min 16750. Skiven er nydelig root-beer-brun, fremdeles skinnende og uten store lyter, og med det som svært beskrivende kalles "nipple"-markører. Bezelen, som en gang var gull og brun, er nå nesten-gul og nesten-rosa. Personlig synes jeg den er helt fantastisk, men kanhende setter jeg på en mindre patinert etterhvert. Lenken kunne kanskje helst vært en jubilee, men kongen av Reeperbahn hadde oysterlenke, så da passer det egentlig fint. Etter mange år med forakt må jeg nok en gang innse at jeg har tatt feil. Det er en nydelig klokke. Hvis noen har en rød Trans Am, gjerne med en Geile Hausfrau i passasjersetet, har jeg en Defender med sliten dieselpumpe å bytte med.
Denne klokken skulle utpakkes på GTG i Bergen i romjulen og lå pent i vinterfrakken, men siden jeg i siste øyeblikk husket hvordan været pleier være der oppe skiftet jeg til noe vanntett og klokken ble igjen i entréen. Dermed blir det utpakking her.
For å forklare hvorfor jeg kjøpte akkurat denne, må jeg tilbake til en varm sommerdag i Hamburg, ca 1980. På parkeringsplassen utenfor Hotell Hafen står en norsk familie. Far er utålmodig fordi han skal i et møte. Mor har allerede hodepine av tanken på de neste timene. På hver side av henne – krampaktig holdt fast – står Morini og jeg med kroppsspråk som minner om føll i vårsleppet.
Min barndoms somre fulgte det samme mønster: Mamma jobbet i skolen og hadde fri like lenge som oss. Vi dro derfor til hytta til besteforeldre, mens pappa var hjemme på jobb. Etter en måned der, med inneforbud hele dagen, var vi nærmere menneskets naturtilstand enn sivilisasjon: Brunsvidde, avvent med sko og annet tøy enn en lasete kortbukse med speiderkniv i lommen løp vi på svabergene i en evig, innbilt krig mot de onde på holmene rundt. Så, da vi var i ferd med å miste talespråket og kommunisere kun med knurr, brøl og steinkasting, ble vi fanget inn, kledd i 17- maitøy og plassert i det svette skaibaksetet på en Triumph Mk2000 hvor vi skulle tilbringe de neste to ukene.* Det var tid for ferie.
Eller semi-ferie. Det besto av kjøreetapper nedover Danmark og Tyskland, med hyppige stopp slik at pappa kunne treffe leverandører og holde kontakten med forretningsforbindelser og dermed skrive av hele turen som forretningsreise. Mammas oppdrag var å sørge for at vi ikke tok livet av hverandre eller klåfingret noe i stykker på de eviglange fabrikkrundturene. Da vi kom til Hamburg var nervene hennes tynnslitte, men det nærmet seg slutten – hjemturen var møtefri og inkluderte lange besøk hos gamle venner i København. Mens først måtte hun gjete to apekattgutter fra en søvnig norsk småby gjennom gigantiske Hamburg med trafikklys, uteliggere, regler og effektivitet. Målet hennes var Hagenbecks dyrepark, hvor vi kunne løpe relativt fritt til pappa var ferdig med møtene og ferien kunne begynne på ordentlig. Dit kom man enten til fots – noe som innebar å gå gjennom Reeperbahn og måtte forklare oss begreper som «Geile Hausfrau Show», eller på offentlig transport, noe som etter fjorårets erfaring med å bli stående igjen i bussen mens Morini og jeg hadde hoppet av på feil stoppested heller ikke var veldig fristende. Det tok derfor tid for de voksne å legge slagplan, og imens saumfarte vi med øynene parkeringsplassen etter tøffe biler.
Der, blant Porscher , Mercedeser og Derrick-BMW`er, sto en knall rød Chevrolet Trans Am, med hvite skinnseter og uten tak. På toppen av girspaken var en stålblank hodeskalle, og rattet var en ring av sammensveiset kraftig kjetting. Det var antakelig den eneste amerikanske bilen i hele byen, og for oss som bodde et sted hvor Ford Cortina ble ansett som et råskinn, var den det tøffeste vi hadde sett. Og om bilen skilte seg ut blant de sobre tyske luksusbilene, liknet heller ikke eieren på de andre stivt oppdressede tyskerne på hotellet. Han kom ut av resepsjonen akkurat da mamma med nød og neppe fikk hindret oss i å klatre oppi bilen. Han var kledd i lyse bukser og rød jakke, samme sjatteringer som bilen, hadde omhyggelig frisert bart og langt, lyst hockeyhår av den typen som aldri er sett utenfor Tyskland, og store gullringer på mange av de kraftige fingrene. Den sorte skjorten, med store slag utenpå jakken, var åpen halvveis til navlen og avslørte en tykk, lys underskog av svett hår på den usunt rødsprengte huden. Og på håndleddet blinket en kjempestor klokke: Rolex GMT-master i gull og stål, med glinsende brun skive. Vi var målløse. «Det, gutter», sa pappa etter at mannen hadde brumlet den svære sleden ut av parkeringsplassen, «var en hallik».
I hodet mitt er denne episoden mer klar enn for eksempel siste studiedag, bryllupsdagen, eller for den saks skyld hva jeg spiste til middag i går. Og i mange år siden har nettopp denne klokken stått for meg som den mest vulgære modellen til det mest vulgære merket som finnes. Morini og jeg pleide å peke og le av den i urmakervinduer, og da samlekatalogene kom hver januar utrope den til en av klodens fæleste ur. Kombinasjonen av gull, stål, tofarvet bezel og root-beer ble synonymt med komisk prangende smakløshet.
Det kommer neppe som noen overraskelse på de som har lest i denne tråden at jeg etterhvert har forandret mening om jålerolexer, så jeg skal ikke snakke mer om det. Men for en stund siden måtte altså innrømme for meg selv at jeg hadde veldig lyst på nettopp en slik klokke, og da helst med den sexy nipple-skiven. Da et hyggelig TS-medlem spurte om jeg ville kjøpe hans, antakelig fordi det etter sexkjøpsforbudet ikke er så lurt å flashe yrket sitt for allverden, fortrengte jeg den siste rest av klokkeprinsipper og slo til.
Klokken er en 16753, og har samme verk og er fra samme periode som min 16750. Skiven er nydelig root-beer-brun, fremdeles skinnende og uten store lyter, og med det som svært beskrivende kalles "nipple"-markører. Bezelen, som en gang var gull og brun, er nå nesten-gul og nesten-rosa. Personlig synes jeg den er helt fantastisk, men kanhende setter jeg på en mindre patinert etterhvert. Lenken kunne kanskje helst vært en jubilee, men kongen av Reeperbahn hadde oysterlenke, så da passer det egentlig fint. Etter mange år med forakt må jeg nok en gang innse at jeg har tatt feil. Det er en nydelig klokke. Hvis noen har en rød Trans Am, gjerne med en Geile Hausfrau i passasjersetet, har jeg en Defender med sliten dieselpumpe å bytte med.
Redigert:
Håhå. Tror det var like greit at du glemte denne hjemme. Det hadde blitt et for kontrastfylt førsteinntrykk å svelge.
Det sagt, gratulerer! Jeg, som noe yngre enn deg er, deler nok fortsatt en større prosentvis andel av meningen rundt denne klokken med ditt barnlige deg. Samtidig må jeg nok innse at denne prosenten mistenkelig nærmer seg farefullt en balansert tilværelse.
Jeg er sikker på at du, med din logo-befengte genser, kler denne utmerket
Gratulerer!
Det sagt, gratulerer! Jeg, som noe yngre enn deg er, deler nok fortsatt en større prosentvis andel av meningen rundt denne klokken med ditt barnlige deg. Samtidig må jeg nok innse at denne prosenten mistenkelig nærmer seg farefullt en balansert tilværelse.
Jeg er sikker på at du, med din logo-befengte genser, kler denne utmerket
Gratulerer!
Redigert:
Entropy, jeg måtte lese den setningen tre ganger før jeg skjønte at du synes klokka er litt porno
Hopalong, grattis med ny klokke, og takk for et hysterisk innblikk i kjøpsprosessen. Mens vi andre sier "Var en tur hos Tidemann i dag " (I wish), kan du backe opp innkjøpene dine med hallikhistorier fra Vest-Tyskland
PS! Fin klokke!
Hopalong, grattis med ny klokke, og takk for et hysterisk innblikk i kjøpsprosessen. Mens vi andre sier "Var en tur hos Tidemann i dag " (I wish), kan du backe opp innkjøpene dine med hallikhistorier fra Vest-Tyskland
PS! Fin klokke!
Redigert:
Callahan
Støttemedlem
Ha ha!
Denne tråden gir så mye klokkeglede og nostalgiske skråblikk til svunne tider jeg selv minnes (selv om jeg er meget yngre), og er så velskrevet at jeg knapt føler meg verdig å legge igjen mine krøkkete gratulasjoner.
Men gratulerer med en Rolex er hore og Madonna på samme tid
Den dagen du kommer med Daytona Diktator inkl anekdote sensurerer vi deg
Denne tråden gir så mye klokkeglede og nostalgiske skråblikk til svunne tider jeg selv minnes (selv om jeg er meget yngre
), og er så velskrevet at jeg knapt føler meg verdig å legge igjen mine krøkkete gratulasjoner.Men gratulerer med en Rolex er hore og Madonna på samme tid
Den dagen du kommer med Daytona Diktator inkl anekdote sensurerer vi deg
Ha ha!
Denne tråden gir så mye klokkeglede og nostalgiske skråblikk til svunne tider jeg selv minnes (selv om jeg er meget yngre
Men gratulerer med en Rolex er hore og Madonna på samme tid
Den dagen du kommer med Daytona Diktator inkl anekdote sensurerer vi deg
Hahaha +1
UJU
Støttemedlem
Root-beer er jo bare herlig.
Nipple dial og hele pakka.
Gratulerer med en skikkelig lekkerbisken.
Nipple dial og hele pakka.
Gratulerer med en skikkelig lekkerbisken.