Kohe321
Støttemedlem
- Medlem
- 19. okt. 2011
- Innlegg
- 5.367
Det er virkelig en interessant diskusjon. Har gjort meg enda et par tanker som kan deles før jeg går til køys.
Jeg tror det tradisjonelle og analoge aspektet ved mekaniske klokker blir en av hovedfaktorene til at de overlever. Man ser den samme trenden i andre bransjer. Et eksempel er gitarverdenen. Her har digital modellering kommet for fulle seil og revolusjonert bransjen, men i de siste årene har man også sett en økende interesse for tradisjonelle rørforsterkere - noe som produsentene har besvart. Dette har resultert i et bredt utvalg i flere prisklasser, og forsterkere som er bedre og mer avanserte enn noensinne.
En av hovedappellene til mekaniske klokker er jo nettopp at de ikke er laget med praktikalitet som hovedprioritet, men heller maksimal holdbarhet og (gjerne) tidløs estetikk. Ideen om "arvestykket" er gullstandarden. Dette kombinert med følelsen av å ha en liten mekanisk innretning på håndleddet som krever ditt daglige ettersyn for å holdes gående gir klokkene denne litt ubeskrivelige kvaliteten som vi alle her setter sånn pris på. Det er noe tidløst og purt over dette som jeg tror alltid vil holde en appell hos oss mennesker.
Smartklokker er og blir forbrukerelektronikk, og som all forbrukerelektronikk kan de ha lekkert design og være ekstremt praktisk, men de vil aldri klare å riste av seg den kalde følelsen av å være en ting som kun er laget for å være så bra som den kan være i år, men ikke neste år - og dermed vil måtte byttes ut før eller siden. Her er ikke "arvestykket" noen gullstandard. Smartklokken som din far brukte i 15 år vil ikke være stilig å bære på armen, og den vil uansett neppe fungere. Og om den teknisk sett skulle fungere, så vil programvaren være så utdatert at den sannsynligvis har blitt ubrukelig.
Klokkeprodusentene som forsøker seg på hybrider mellom mekanisk og smart, som vil fremstå som "hippe" og "med i tiden", er de jeg tror risikerer å gå dukken. Hvis Rolex fortsetter å kjøre en ultrakonservativ linje i modellutvalget sitt, og fortsetter å selge følelsen av det å bære en mekanisk klokke med mye kul historikk og et design med stamtavle, så vil de nok alltid ha et publikum.
Å konkurrere i arenaen av ren praktikalitet og digital funksjon vil være en kamp de er dømt til å tape. "Skomaker, bli ved din lest".
Slipper de en i-Submariner er det nok slutt.
Jeg tror det tradisjonelle og analoge aspektet ved mekaniske klokker blir en av hovedfaktorene til at de overlever. Man ser den samme trenden i andre bransjer. Et eksempel er gitarverdenen. Her har digital modellering kommet for fulle seil og revolusjonert bransjen, men i de siste årene har man også sett en økende interesse for tradisjonelle rørforsterkere - noe som produsentene har besvart. Dette har resultert i et bredt utvalg i flere prisklasser, og forsterkere som er bedre og mer avanserte enn noensinne.
En av hovedappellene til mekaniske klokker er jo nettopp at de ikke er laget med praktikalitet som hovedprioritet, men heller maksimal holdbarhet og (gjerne) tidløs estetikk. Ideen om "arvestykket" er gullstandarden. Dette kombinert med følelsen av å ha en liten mekanisk innretning på håndleddet som krever ditt daglige ettersyn for å holdes gående gir klokkene denne litt ubeskrivelige kvaliteten som vi alle her setter sånn pris på. Det er noe tidløst og purt over dette som jeg tror alltid vil holde en appell hos oss mennesker.
Smartklokker er og blir forbrukerelektronikk, og som all forbrukerelektronikk kan de ha lekkert design og være ekstremt praktisk, men de vil aldri klare å riste av seg den kalde følelsen av å være en ting som kun er laget for å være så bra som den kan være i år, men ikke neste år - og dermed vil måtte byttes ut før eller siden. Her er ikke "arvestykket" noen gullstandard. Smartklokken som din far brukte i 15 år vil ikke være stilig å bære på armen, og den vil uansett neppe fungere. Og om den teknisk sett skulle fungere, så vil programvaren være så utdatert at den sannsynligvis har blitt ubrukelig.
Klokkeprodusentene som forsøker seg på hybrider mellom mekanisk og smart, som vil fremstå som "hippe" og "med i tiden", er de jeg tror risikerer å gå dukken. Hvis Rolex fortsetter å kjøre en ultrakonservativ linje i modellutvalget sitt, og fortsetter å selge følelsen av det å bære en mekanisk klokke med mye kul historikk og et design med stamtavle, så vil de nok alltid ha et publikum.
Å konkurrere i arenaen av ren praktikalitet og digital funksjon vil være en kamp de er dømt til å tape. "Skomaker, bli ved din lest".
Slipper de en i-Submariner er det nok slutt.
Redigert: