Følger opp dette, jobb gav meg et gavekort på sykkelverkstedet til jul, så da blir det hjul! Gleder meg veldig.
Har nå bestilt Campagnolo-hjul! Jeg gikk for Shamal, som ikke er like dype som de på bildet som er Bora 45. Her på det flate sørvestlandet finnes det ikke mot- og medvind, bare vind. Kombinert med kjærligheten min for oppoverbakke ble jeg rådet til noe litt mindre aerodynamisk fokusert.
... Det gjør meg selvfølgelig ingenting at det er ca. halve prisen, selvfølgelig! Disse er 35 framme og 40 bak.
Dette blir helt storslått. Foruten styret er sykkelen allerede en fryd å trø på, selv om det ble svært mye mindre sykling i år enn planlagt pga. omfattende reising med jobb. Den tredje gangen jeg var i USA hadde jeg frihelg i Dallas (jippi...), hvor jeg fikk leid en innstegs-landeveissykkel i alu med enklere girgruppe. Da ble det veldig, veldig tydelig hva det betyr å ha en kjempekjekk karbonsykkel med el-gir.
Et lide høydepunkt på landevei i år var min første tur på >120 kilometer. Norge er et veldig, veldig pent land. Jeg er kronisk talentløs på drivstoff-fronten, jeg hadde med én banan, én flaske med elektrolytter, og ca. 30 gram potetgull. Lidelse ble det, men tross det en vakker tur.
På indreveiene her repeteres frasen "terra lunaire" om og om igjen i hodet mitt hele turen.
Som en konsekvens av at jeg fikk en illsint landeveissykkel, var det på tide å gjøre blandeveissykkelen litt mer grusvennlig. Ved forrige service fikk den litt større kassett bak, og nye knastedekk.
Ah... Nå fikk jeg veldig lyst til å trø litt. Kjedelig med frost ute!
Dessverre fikk jeg helt ufattelig vondt i kneet på de siste 3 turene, og måtte rett og slett HENTES. For å kontekstualisere hvor vondt det var, nektet jeg til sammenligning henting under mareritt-turen en februar, hvor jeg ble coronasyk for første gang underveis, knakk en spile, og syklet i shorts og uten hansker. Jeg håper smerten bare er fordi jeg har hatt lengre opphold uten sykling, og var dumdristig nok til å forsøke å starte opp i juni-tempo i minusgrader uten trening.
Nå når grussykkelen er satt opp for eventyr, håper jeg det vil motivere meg til å ta flere "trege" turer. Jeg har lyttet til hver eneste podkast-episode med Jack Thurston, og blitt veldig inspirert til å gi plass til det som opprinnelig drog meg inn i sykling - eventyr, frihet, glede. Ikke fart og forbrenning! Jeg har bestilt kamerainnlegg til Ortlieb-vesken til styret, og har veldig lyst å ta ordentlige filmbilder av nærområdet. Jeg har kuratert et omfattende utvalg av vinter- og regntøy som jeg har kjøpt på bruktbutikker, og nå trenger jeg bare at det er tørt nok til at det ikke er glatt i minusgrader.
Noen som har noen kjekke høydepunkter fra i år å dele? Store planer for neste år?
