Panerais COO om veien tilbake til røttene, viktigheten av Paneristi og hvorfor klokkene ikke vil krympe.
Få personer kjenner den sveitsiske klokkeindustrien så godt som Jérôme Cavadini. Da han ble ansatt som direktør for Panerais manufaktur i Neuchâtel for 16 år siden, hadde han allerede navn som Girard-Perregaux, Richemont og Cartier på CV-en. Siden 2018 har han vært en del av merkets øverste ledergruppe, som COO.
I slutten av forrige måned var Cavadini på sitt første norgesbesøk. Anledningen var et arrangement hos Urmaker Bjerke, hvor en håndfull norske samlere og Paneristi var invitert. Tidssonen benyttet anledningen til å ta tempen på det populære sveitsiske merket med italienske røtter.
ANNONSE
Tilbake til røttene
Panerai har vært gjennom ulike perioder. Fra oppstart til militær leverandør, oppkjøpet fra Vendôme (nå kjent som Richemont) og kommersiell suksess. Hvordan vil du beskrive fasen dere er i nå?
Jeg vil si vi nå bygger videre på det historiske fundamentet. Vi prøver ikke å finne opp oss selv på nytt, men å styrke det som gjør Panerai til Panerai. De militære røttene, robustheten og et tydelig design. Arven har alltid vært der, men kanskje har vi ikke alltid fremhevet den godt nok.
Du har vært i Panerai i 16 år. Hva syns du er de største endringene du har sett?
ANNONSE
Kundene. De vet mye mer enn før, takket være internett og sosiale medier, og de bruker klokken hele tiden. Før kunne folk kjøpe en klokke til 10.000 euro og la den ligge i safen til spesielle anledninger. I dag går de med den på golfbanen og på tur.
Hos oss har også innovasjonen skutt fart. Vi har tatt 50 patenter på 16 år og fått nye maskiner som lar oss lage ting vi ikke kunne før. I praksis har veldig mye endret seg, men vi er fortsatt Panerai. Vi lager fortsatt tøffe klokker for tøffe folk.

Nye kunder, samme DNA
Hvem er egentlig kundene i dag?
ANNONSE
Vi har mange svært lojale samlere, men ønsker også å nå yngre kunder med nye produkter. Et eksempel på det er den nye Luminor 42 mm med automatisk urverk, i et prisnivå vi ikke har satset så mye på før. Men samtidig skal vi være autentiske mot oss selv, og kassen bygger på en ikonisk modell fra 1990-tallet.
Vi har også en enkel test. Noen tar på seg klokken og stiller seg fem meter unna. Ser vi ikke umiddelbart at det er en Panerai, lager vi den ikke.
Hvor viktige er Paneristi, de mest trofaste samlerne i dag?
Veldig viktige. Mange av dem har fulgt oss tett i flere tiår, og er nesten en del av oss. Det finnes nok godt over 30.000 på verdensbasis, og nesten 300 kom til den årlige samlingen i Genève i oktober. De sier rett ut hva de mener, men tilbakemeldingene var i år svært positive.
Om Luminor 42 mm sa de at prisen er riktig, at det er en ekte Panerai, og at den vil gi oss nye entusiaster. Også PAM05218 fra i fjor, en svart Luminor i DLC som ligner pre-Vendôme-modellen fra 1993, har vært en stor suksess hos samlerne.

Langsiktig innovasjon
Kan du fortelle litt om prosessen fra idé til ferdig klokke?
Vi planlegger langt frem, og lengre enn du kanskje skulle tro. Kolleksjonen til Watches and Wonders i 2028 er ferdig, og 2029 er 80 prosent klar. For materialer har vi et veikart på ti år, og rundt 60 prosent av ideene blir aldri noe av. Bare det å skaffe 50 kilo Afniotech (brukt i PAM01089, red. anm.) tok to og et halvt år.
Samtidig er LAB-ID-klokkene de som tar lengst tid. Vi har bare kapasitet til én slik klokke hvert tredje eller fjerde år.
Hvilke nylige innovasjoner er du mest stolt av?
Det er to klokker. Den første er Submersible Elux LAB-ID. Den lager strøm av mekanisk energi, litt som dynamoen på en gammel sykkel, og lyser i 30 minutter uten batteri. Ingen har gjort det før, fordi det er ekstremt vanskelig. For eksempel var tilgangen på ferdige komponenter som LED-lysene ikke-eksisterende, fordi ingen hadde laget noe så lite før.

Den andre er Luminor 31 Giorni (PAM01631), som egentlig ble til ved en feil. En ung ingeniør jobbet med videreutvikling av kaliber P.5000, og prototypen gikk plutselig i 14 dager. Balansen slo for kraftig, men et par år senere kom han tilbake med en idé. Hvis to fjærhus gav 14 dager, kunne fire gi 28.
I dag har urverket egentlig 36 dagers gangreserve. Vi blokkerer den første dagen, når kraften fra hovedfjærene er størst, og stopper balansehjulet de fire siste dagene, når klokken begynner å gå saktere. Begge løsningene er patentert. Kunden får 31 dager der urverket går på sitt beste.


I noen tidligere intervjuer snakker du en del om Panerai og «nyttige komplikasjoner». Hva mener du med det?
Vi kan si det startet med de italienske kommandosoldatene. De trengte lys, vannresistens og en krone som tålte operasjoner. I dag handler det om funksjoner kunden faktisk bruker, som GMT.
På evighetskalenderen vår viser tallskiven bare ukedag og dato. Måned og år står på baksiden, for det vet du stort sett fra før. En ren tallskive er en av signaturene våre, og vi skal ikke vinne konkurransen om flest komplikasjoner.


Ingen krymping
Mange merker lager nå mindre klokker. Hvordan forholder Panerai seg til det, som et merke kjent for større klokker?
Størrelsen og uttrykket det gir er en del av historien vår. Vi lager runde klokker på i snitt 44 mm, og vi kommer ikke til å gå mindre enn vi er i dag. I stedet jobber vi med ergonomien, og for alle nye modeller tilpasser vi proporsjonene. Du kan faktisk ikke bare krympe eller forstørre alle mål likt, for da blir klokken ikke gjenkjennelig.

Jeg vil jo også hevde at 44 mm kan være mye mer behagelig enn mange tror. Jeg har et tynt håndledd, og klokken jeg har på meg nå er 44 mm. Prøv den før du bestemmer deg, er alltid mitt tips. Tallet på papiret reflekterer ikke alltid komforten.
Når vi er inne på det, og som en fin avslutning – hvilken Panerai har du på deg i dag?
PAM00599, en spesialutgave for magasinet Revolution fra 2015, begrenset til 50 eksemplarer. Den minner meg om pre-Vendôme-perioden og er en slags forløper til PAM05218, med beige Super-LumiNova og svart DLC-belegg. Det er min eneste svarte klokke, og en jeg liker svært godt.
