Den glemte helten av perfekte proposjoner.
Trendmessig virker vi å være inne i en periode med fokus på mindre størrelser. Samtidig har det vært en gjennomgående popularitet for robuste ur, gjerne militærinspirert. Bare se på de siste Hamilton-versjonene fra Hodinkee og Revolutions seneste samarbeid med Sinn.
En ting som derimot består, uavhengig av trender, mote og influenseres meninger, er den tidløse dressklokken av moderat størrelse. Da tenker jeg på ur som Patek Philippe Calatrava, A. Lange & Söhne Saxonia og diverse snerte greier fra Jaeger‑LeCoultre. Altså dras tankene mot dyrere ur.
I dag er Minerva også et dyrt ur, og selger ikke mer enn et hundretalls ur i året. Men, for knappe 20 år siden produserte de et fantastisk lite og enkelt, dog vakkert ur til en rimelig penge. Det hadde navnet Pythagore.
Denne Minervaens uttrykk er så elegant at det like så godt kunne kommet ut av Patek Philippe på 30-tallet. Den polerte kassen, med sine slanke horn og smale bezel, er simpel, men nærmest perfekt for sitt bruksetos.
ANNONSE
Minerva Pythagore kom i minst to størrelser i sin siste iterasjon: 34 og 38 mm. Alle svært elegante. Først ut var derimot den minste utgaven, med fem forskjellige skiver. Referansen som vi nå snakker om ble introdusert på 90-tallet, og tok inspirasjon fra eldre modeller i Minervas arkiver. På denne tiden overskred merkets angivelige produksjon aldri 1.000 eksemplarer og perioden var preget av at Minerva trengte å oppdatere seg business-messig.
I 38 mm-konfigurasjonen målte Pythagore kun 8,9 mm i høyden. Uret ble toppet av et svakt buet safirglass. I tillegg til de sobre skivene i hvitt, med sektorinndeling og «bullseye», kom modellen også i en pilot-utgave (utstyrt med arabiske numeraler, lume og katedralvisere). En av mine personlige favoritter kom i 34 mm med en laksefarget urskive (ref. A481-AR). Attpåtil finnes det en referanse i begrenset opplag laget for det tidlige internettforumet TimeZone.
Les Tidssonens reisebrev fra Minerva-fabrikken her.
Mye av moroa med Pythagore finner vi på baksiden. Her har du innsyn til det råkule Minerva-urverket cal. 48. Og om du ha lurt på bakgrunnen til det litt merkelige navnevalget er det nettopp her det kommer fra. Cal. 48 skal angivelig ha blitt designet rundt Pythagoras’ læresetning og det gylne snitt. Resultatet skulle være at urverket hadde perfekte proposjoner.
Læresetning eller ei, cal. 48 hadde en gangreserve på 45 timer, svanehalsregulator, glucydurbalanse, og balansehjulet drev uret med 18.000 vph. Sistnevnte er en karakteristikk vi finner i tilnærmet alle Minerva-urverk. En annen karakteristikk er sperrehjulets finisjering, med en slags «sunburst»-effekt, noe få gjør i dag. Brorparten av hovedkonstruksjonen ble dekorert med Genève-striper. Strøkent!
90-tallet var ikke Minervas glansdager sett ut i fra et økonomisk perspektiv. Dessverre forsvant Pythagore fra katalogene rundt tiden da Minerva ble kjøpt opp. Sånn sett er modellen et historisk memento på merkets en gang folkelige tolkning av haute horlogerie. I tiden du kunne kjøpe dette uret kostet det cirka 1.650 tyske mark. Nå må du ut med mellom 10.000 til 27.000 kroner – avhengig av modell og tilstand naturligvis. Antallet eksemplarer på markedet er magert, så det lønner seg å holde øynene åpne og være klar når muligheten byr seg. Dette selv om modellen fortsatt er en glemt helt – inntil videre.
ANNONSE
