WatchTime - "America's Luxury Watch Show"
Tidligere i år fikk lesere av WatchTime Magazine invitasjon til "America's Luxury Watch Show" i New York. Jeg kjøpte selvsagt billett til showet og møtte forventningsfull opp i Gotham Hall sammen med to tyske kollegaer.
Tenkte med dette å dele noen bilder (...ganske mange av dem) og inntrykk med andre TS'ere. Det som var særlig interessant, i hvertfall for meg som ikke har noe særlig peiling, var fokuset på uavhengige merker. Utstillingene og paneldiskusjonene gjorde at vi fikk en fin innføring i flere merker som for folk flest er temmelig ukjente ( - da regner jeg selvsagt ikke med alle nerdene her inne
).
Gotham Hall er et flott bygg som ligger på 36. gate og Broadway i Midtown, NYC. Bygningen ble satt opp mellom 1922-24 og var opprinnelig et banklokale frem til 1980. I dag er det primært brukt til events og selskaper.
Vi startet med å høre på en paneldiskusjon mellom Independent Watchmaking Stars. Panelet besto av Rexhep Rexhepi (Akrivia), Fiona Krüger, Stephen Forsey (Greubel Forsey), Kari Voutilainen, Romain Gauthier, og Roman Murphy (RGM). Moderator var Jeff Kingston fra WatchTime.
Mye kompetanse i dette panelet:
Hovedtema i debatten var hva som var fordeler og bakdeler ved å stå utenfor de store klokkekonsernene. Voutilainen var tydelig på at det var større økonomisk risiko å drive alene, men for hans del var det viktigere å være uavhengig enn å ha et konsern i ryggen ("It is a higher risk, but I will always be independent"). Ellers var det interessant å høre om hvordan han, som eldstemann i bedriften sin, hadde en policy hvor han delegerte svært mye handlingsrom til sine yngre medarbeidere. Det er artistisk frihet som skapte den riktige kreativiteten, mente han. Andre paneldeltakere mente uavhengighet kunne sees på andre måter. Skotske Fiona Krüger (som for øvrig er utdannet designer, ikke urmaker) mente det å ha en økonomisk trygghet i ryggen gjorde at man kunne jobbe mer fritt og bruke mer kapasitet på kreativt arbeid, i hvert fall så lenge man ikke hadde sterke føringer. Romain Gauthier delte denne oppfatningen, noe som selvsagt gir mening med tanke på hans samarbeid med Chanel. Han illustrerte det blant ved å vise til at han ikke produserte nevneverdig flere ur nå enn før Chanel kom inn i bildet (40-60 stykker i året mener jeg han sa), og at kommersiell samhandling derfor ikke nødvendigvis skapte press for å øke produksjonslinjen. Sikkert grei holdning å ha når de fleste av dem uansett koster over 100.000 USD pr. stk.
Var morsomt å titte på utvalget fra de ulike uavhengige produsentene etter debatten. Lysspottene som hang over alle utstillingene gjorde det dessverre litt vrient å ta gode bilder.
Amerikanske RGM var eneste (så vidt jeg fikk med meg) ikke-europeiske/japanske produsent på showet:
Fiona Krüger er bla. a. kjent for sine hodeskallemotiver. Ikke akkurat min stil, men vi er da glad i mangfold.
Fru Krüger er ikke bare opptatt av hodeskaller:
Det var selvsagt ikke bare independent det dreide seg om. En rekke andre, etablerte klokkemerker var også til stede med utstillinger. Fikk besøkt de aller fleste. Det er utrolig gøy å prøve ulike ur, ikke minst fra merker som ellers er litt distante for min del. Nesten hver gang jeg er på slike tilstelninger, blir jeg positivt overrasket over nye merker. Et jeg fikk litt sansen for denne gangen var Mont Blanc. For meg har MB vært skriveredskaper. Punktum. Men har blitt en smule nysgjerrig etter å ha lest litt om merket, og benyttet muligheten til å prøve Geosphere 1858.
Klarte å kløne til lumebildet, men anbefaler å sjekke ut noen gode bilder av lume på nettet. Vanvittig kult! Modellen kommer dessverre ikke på lenke (tror jeg). Både lær og NATO var absolutt godkjent, men jeg ville nok hatt en lenke i sortimentet også.
Blancpains Fifty Fathoms kronograf:
Raymond Weil satser på både AC/DC og The Beatles-tema på sine modeller. Her er sistnevnte:
Mens Raymond Weil går for musikalske referanser, satser britiske Bremont på Jaguar:
Omega hadde stort trykk på sin utstilling.
Selvsagt med et assortert utvalg av ulike Speedmastere:
Måtte teste den nye Speedmaster Apollo 8, som er en slags hybrid av Dark Side of the Moon og den originale Moonwatch med 1861-urverket (og dertil manuelt opptrekk):
Jaeger-le Coultre hadde en av de kuleste utstillingene. De hadde tatt med seg en urmaker som satt utstilt mens hun demonterte og monterte et komplett urverk. For en novise som meg, var det utrolig fascinerende å se henne håndtere disse bittesmå delene med trygg rutine.
Måtte jo også teste litt Zenithmodeller når jeg først hadde sjansen. Denne Flyback'en var et trivelig bekjentskap. Satt som et skudd på hånda og flybackkomplikasjonen fascinerte meg. I tillegg til tidligere nevnte Montblanc, var Zenith et virkelig positivt bekjentskap å ta med seg videre.
Grand Seiko var også tilstede. Jeg kom dessverre aldri så langt at jeg fikk prøvd noen av modellene deres. Det var stor pågang av interesserte og konsulentene deres hadde mer enn nok å gjøre.
Jeg liker Bell&Ross. Jeg liker ikke Bell&Ross. Jeg liker Bell&Ross. Jeg liker ikke Bell&Ross. Hmmm....klarer ikke å bestemme meg. Samma det. Denne synes jeg er utrolig tøff, men det er kanskje fordi jeg er påvirket av disse jagerflyreklamene deres. Kanskje den gjør seg bedre i en F-16 enn på et kontor. Uansett så kan ingen ta fra dem at lumen er helt fortreffelig bra. Kan sannsynligvis brukes som nattbordslampe ved behov.
Jeg er usikker på om dette nye uret fra Baume&Mercier er omtalt tidligere på TS. Stor artikkel i nyeste WatchTime hadde på forhånd gjort meg interessert i en nærmere titt. Baumatic, som uret heter, har en kraftreserve på hele 5 dager med hjelp av ny teknologi (som f.eks. balance spring i silikon). Prisen er satt lavt for å kunne være en innstegsmodell til B&M. Modellen fikk mye skryt, og Jeff Kingston påpekte at det var forholdsvis enkelt å lage et avansert ur til høy pris, men det var desto mer vrient å lage et såpass komplisert og godt ur som Baumatic til en lav pris.
I mine amatørøyne fremsto dette som et særdeles forseggjort og godt produkt til en rimelig penge (ca. USD 2800). Skal bli spennende å se om det dukker opp noen eksemplarer her inne etter hvert.
Fikk også med meg paneldiskusjonen The Future of Watch Collecting - et tema som burde interessere de fleste her inne. I panelet, som ble moderert av WatchTimes sjefredaktør Roger Ruegger, satt det deltakere fra bloggen Watch Anish, Bremont, bruktforhandleren TrueFacet, Montblanc, markedsanalysefirmaet NDP Group, den anerkjente urforhandleren Wempe.
Så hva ble de enige om angående "vår felles fremtid"? Jo, jevnt over var det et optimistisk syn på dagens utvikling. Forhandlerene meldte om bra salg (stor økning de siste to årene) for mekaniske ur. De fleste mente at smartklokker strengt tatt ikke er noen konkurrent, men snarere et suppliment. Det ble kommentert at tilgang til reservedeler/slitedeler er et alfa omega for å overleve, men dette var ingen utfordring med seriøse og etablerte aktører. Temaet har vært diskutert her på TS også, og det er selvsagt ikke sikkert at fasiten ble gitt i Gotham Hall denne lørdagen. Uansett, det er jo kjekt å høre såpass positiv holdning til klokkebransjens fremtid fra en temmelig kompetent gjeng.
Enkelte tok alle fremtidsdrøftinger med knusende ro. Må legge til at det var whisky- og coctailsmaking før seansen
Avslutter med et par flotte eksemplarer fra to gamle travere. Først Carl F. Bucherer:
Siste bilde ut blir denne flotte Polarisen fra Jaeger-le Coultre:
Det ble en fin dag sammen med mange andre klokkeinteresserte. Må skryte av alle utstillerne. Uten unntak var de virkelig opptatt av å la så mange som mulig prøve de ulike urene de hadde med seg. Svært mange av dem kom fra de lokale forhandlerne på Manhattan. De tradisjonelle messene Baselworld og SIHH ble nevnt av WatchTime som noe tiden muligens har begynt å løpe fra. Mindre, lokale utstillinger vil kanskje være noe som er mer inn i tiden, særlig siden de store aktørene har regionale kontorer i alle verdensdeler - det innebærer betydelige kostnadsbesparelser å kjøre kortreiste alternativer.
Nå er ikke nødvendigvis dette formatet heller skånet for teknologisk utvikling og nye arenaer for å vise frem produkter, men så lenge det er et marked for armbåndsur, vil det utvilsomt være vidt forskjellig å studere nye (og gamle) urmodeller hands-on fremfor utelukkende gjennom digitale lanseringer. Jeg hadde i hvert fall en fin lørdag
Tidligere i år fikk lesere av WatchTime Magazine invitasjon til "America's Luxury Watch Show" i New York. Jeg kjøpte selvsagt billett til showet og møtte forventningsfull opp i Gotham Hall sammen med to tyske kollegaer.
Tenkte med dette å dele noen bilder (...ganske mange av dem) og inntrykk med andre TS'ere. Det som var særlig interessant, i hvertfall for meg som ikke har noe særlig peiling, var fokuset på uavhengige merker. Utstillingene og paneldiskusjonene gjorde at vi fikk en fin innføring i flere merker som for folk flest er temmelig ukjente ( - da regner jeg selvsagt ikke med alle nerdene her inne
).Gotham Hall er et flott bygg som ligger på 36. gate og Broadway i Midtown, NYC. Bygningen ble satt opp mellom 1922-24 og var opprinnelig et banklokale frem til 1980. I dag er det primært brukt til events og selskaper.
Vi startet med å høre på en paneldiskusjon mellom Independent Watchmaking Stars. Panelet besto av Rexhep Rexhepi (Akrivia), Fiona Krüger, Stephen Forsey (Greubel Forsey), Kari Voutilainen, Romain Gauthier, og Roman Murphy (RGM). Moderator var Jeff Kingston fra WatchTime.
Mye kompetanse i dette panelet:
Hovedtema i debatten var hva som var fordeler og bakdeler ved å stå utenfor de store klokkekonsernene. Voutilainen var tydelig på at det var større økonomisk risiko å drive alene, men for hans del var det viktigere å være uavhengig enn å ha et konsern i ryggen ("It is a higher risk, but I will always be independent"). Ellers var det interessant å høre om hvordan han, som eldstemann i bedriften sin, hadde en policy hvor han delegerte svært mye handlingsrom til sine yngre medarbeidere. Det er artistisk frihet som skapte den riktige kreativiteten, mente han. Andre paneldeltakere mente uavhengighet kunne sees på andre måter. Skotske Fiona Krüger (som for øvrig er utdannet designer, ikke urmaker) mente det å ha en økonomisk trygghet i ryggen gjorde at man kunne jobbe mer fritt og bruke mer kapasitet på kreativt arbeid, i hvert fall så lenge man ikke hadde sterke føringer. Romain Gauthier delte denne oppfatningen, noe som selvsagt gir mening med tanke på hans samarbeid med Chanel. Han illustrerte det blant ved å vise til at han ikke produserte nevneverdig flere ur nå enn før Chanel kom inn i bildet (40-60 stykker i året mener jeg han sa), og at kommersiell samhandling derfor ikke nødvendigvis skapte press for å øke produksjonslinjen. Sikkert grei holdning å ha når de fleste av dem uansett koster over 100.000 USD pr. stk.
Var morsomt å titte på utvalget fra de ulike uavhengige produsentene etter debatten. Lysspottene som hang over alle utstillingene gjorde det dessverre litt vrient å ta gode bilder.
Amerikanske RGM var eneste (så vidt jeg fikk med meg) ikke-europeiske/japanske produsent på showet:
Fiona Krüger er bla. a. kjent for sine hodeskallemotiver. Ikke akkurat min stil, men vi er da glad i mangfold.
Det var selvsagt ikke bare independent det dreide seg om. En rekke andre, etablerte klokkemerker var også til stede med utstillinger. Fikk besøkt de aller fleste. Det er utrolig gøy å prøve ulike ur, ikke minst fra merker som ellers er litt distante for min del. Nesten hver gang jeg er på slike tilstelninger, blir jeg positivt overrasket over nye merker. Et jeg fikk litt sansen for denne gangen var Mont Blanc. For meg har MB vært skriveredskaper. Punktum. Men har blitt en smule nysgjerrig etter å ha lest litt om merket, og benyttet muligheten til å prøve Geosphere 1858.
Klarte å kløne til lumebildet, men anbefaler å sjekke ut noen gode bilder av lume på nettet. Vanvittig kult! Modellen kommer dessverre ikke på lenke (tror jeg). Både lær og NATO var absolutt godkjent, men jeg ville nok hatt en lenke i sortimentet også.
Blancpains Fifty Fathoms kronograf:
Raymond Weil satser på både AC/DC og The Beatles-tema på sine modeller. Her er sistnevnte:
Mens Raymond Weil går for musikalske referanser, satser britiske Bremont på Jaguar:
Omega hadde stort trykk på sin utstilling.
Selvsagt med et assortert utvalg av ulike Speedmastere:
Måtte teste den nye Speedmaster Apollo 8, som er en slags hybrid av Dark Side of the Moon og den originale Moonwatch med 1861-urverket (og dertil manuelt opptrekk):
Jaeger-le Coultre hadde en av de kuleste utstillingene. De hadde tatt med seg en urmaker som satt utstilt mens hun demonterte og monterte et komplett urverk. For en novise som meg, var det utrolig fascinerende å se henne håndtere disse bittesmå delene med trygg rutine.
Måtte jo også teste litt Zenithmodeller når jeg først hadde sjansen. Denne Flyback'en var et trivelig bekjentskap. Satt som et skudd på hånda og flybackkomplikasjonen fascinerte meg. I tillegg til tidligere nevnte Montblanc, var Zenith et virkelig positivt bekjentskap å ta med seg videre.
Grand Seiko var også tilstede. Jeg kom dessverre aldri så langt at jeg fikk prøvd noen av modellene deres. Det var stor pågang av interesserte og konsulentene deres hadde mer enn nok å gjøre.
Jeg liker Bell&Ross. Jeg liker ikke Bell&Ross. Jeg liker Bell&Ross. Jeg liker ikke Bell&Ross. Hmmm....klarer ikke å bestemme meg. Samma det. Denne synes jeg er utrolig tøff, men det er kanskje fordi jeg er påvirket av disse jagerflyreklamene deres. Kanskje den gjør seg bedre i en F-16 enn på et kontor. Uansett så kan ingen ta fra dem at lumen er helt fortreffelig bra. Kan sannsynligvis brukes som nattbordslampe ved behov.
Jeg er usikker på om dette nye uret fra Baume&Mercier er omtalt tidligere på TS. Stor artikkel i nyeste WatchTime hadde på forhånd gjort meg interessert i en nærmere titt. Baumatic, som uret heter, har en kraftreserve på hele 5 dager med hjelp av ny teknologi (som f.eks. balance spring i silikon). Prisen er satt lavt for å kunne være en innstegsmodell til B&M. Modellen fikk mye skryt, og Jeff Kingston påpekte at det var forholdsvis enkelt å lage et avansert ur til høy pris, men det var desto mer vrient å lage et såpass komplisert og godt ur som Baumatic til en lav pris.
I mine amatørøyne fremsto dette som et særdeles forseggjort og godt produkt til en rimelig penge (ca. USD 2800). Skal bli spennende å se om det dukker opp noen eksemplarer her inne etter hvert.
Fikk også med meg paneldiskusjonen The Future of Watch Collecting - et tema som burde interessere de fleste her inne. I panelet, som ble moderert av WatchTimes sjefredaktør Roger Ruegger, satt det deltakere fra bloggen Watch Anish, Bremont, bruktforhandleren TrueFacet, Montblanc, markedsanalysefirmaet NDP Group, den anerkjente urforhandleren Wempe.
Så hva ble de enige om angående "vår felles fremtid"? Jo, jevnt over var det et optimistisk syn på dagens utvikling. Forhandlerene meldte om bra salg (stor økning de siste to årene) for mekaniske ur. De fleste mente at smartklokker strengt tatt ikke er noen konkurrent, men snarere et suppliment. Det ble kommentert at tilgang til reservedeler/slitedeler er et alfa omega for å overleve, men dette var ingen utfordring med seriøse og etablerte aktører. Temaet har vært diskutert her på TS også, og det er selvsagt ikke sikkert at fasiten ble gitt i Gotham Hall denne lørdagen. Uansett, det er jo kjekt å høre såpass positiv holdning til klokkebransjens fremtid fra en temmelig kompetent gjeng.
Enkelte tok alle fremtidsdrøftinger med knusende ro. Må legge til at det var whisky- og coctailsmaking før seansen
Avslutter med et par flotte eksemplarer fra to gamle travere. Først Carl F. Bucherer:
Siste bilde ut blir denne flotte Polarisen fra Jaeger-le Coultre:
Det ble en fin dag sammen med mange andre klokkeinteresserte. Må skryte av alle utstillerne. Uten unntak var de virkelig opptatt av å la så mange som mulig prøve de ulike urene de hadde med seg. Svært mange av dem kom fra de lokale forhandlerne på Manhattan. De tradisjonelle messene Baselworld og SIHH ble nevnt av WatchTime som noe tiden muligens har begynt å løpe fra. Mindre, lokale utstillinger vil kanskje være noe som er mer inn i tiden, særlig siden de store aktørene har regionale kontorer i alle verdensdeler - det innebærer betydelige kostnadsbesparelser å kjøre kortreiste alternativer.
Nå er ikke nødvendigvis dette formatet heller skånet for teknologisk utvikling og nye arenaer for å vise frem produkter, men så lenge det er et marked for armbåndsur, vil det utvilsomt være vidt forskjellig å studere nye (og gamle) urmodeller hands-on fremfor utelukkende gjennom digitale lanseringer. Jeg hadde i hvert fall en fin lørdag
Vedlegg
Redigert:
