Dovre falt
Helvete frøs til is
Upløyd mark
Løftebrudd
Ja mine venner, dette så jeg ikke komme. Eller jo, på en eller annen måte gjorde jeg det. Dette måtte skje, dog helst uten at jeg ble å bryte løftet jeg ga meg selv i 1991; en klokke og bare en.
Det er mange år det, og det gikk egentlig helt fint. Første klokken hadde jeg i ti år. Neste også i ti år. Så en kveld oppdaget jeg at det fantes flere som meg, og de samlet seg som møll under utelampen tent av @Jon Henrik . De neste femten årene begynte forholdsvis rolig før rotasjonsfrekvensen økte, helt ok det. Det var kun en i slengen.
En naturlig konsekvens av «en klokke, alltid på» har jo vært at jeg aldri fått levd med særlig kompliserte ur. Trist men en nødvendighet som dere nok forstår?.
Jeg forlot batterienes verden det året jeg skilte lag med min Pingu men i motsetning til mange i vår verden har jeg aldri tenkt at quartz er dritt så lenge utførelsen har vært god nok. Jeg har levd godt med mekanikk og sett at disse små flotte verkene har håndtert svært hard bruk, som i virkelig hardt, uten at de har sluttet å levere. Har jeg noe budskap hva klokker angår så må det være det; bruk deres mekaniske klokker, til alt.
Og så er det sånn at jeg ikke var altfor gamle gutten første gang jeg så det som for meg skulle bli symbolet på bruksklokker, ved siden av Pingu og Explorer. Lansert i 1985, før mange av dere var født. Den har fulgt hele mitt klokkeliv, og det er mange år siden jeg måtte akseptere at jeg ikke kan fortsette denne reisen uten at den finner sin plass på min arm.
Så var det dette løftet jeg ga meg da. Herregud så mye glede og smerte det har gitt meg. Når jeg våknet igår satt Exploreren på armen, en klokke jeg hatt tre ganger nå. Den er det perfekte kompromiss om man liker mekaniske klokker av kvalitet, understatement, allround og tidsløst design. Den har vist seg for meg helt utrolig vanskelig å bli kvitt. Så nå ble den, selv om en ny klokke omsluttet håndleddet i morges.
Hva som skjer videre aner jeg ikke, dette er virkelig upløyd mark for meg. Utrolig interessant. Kanskje Explorer nå vil gå på sikt til fordel for LUC eller Tresor? Aner ikke, akkurat nå bryr jeg meg overhodet ikke. Det eneste jeg klarer å tenke på er hvor utrolig glad jeg er for at jeg ikke kompromisset på valg av skivefarge, for denne blåfargen her er akkurat så flott som jeg drømte om.
Det er mange ting som gleder meg i hverdagen, utelampen vår er en av dem, virkelig folkens. Nå skal jeg være lykkelig labil fremover, de avlyste oppskytningen på Andøya igår kveld men her i stua er det månelanding og total ny virkelighet.
Tidssonen; etter 35 år er jeg blitt (enn så lenge) bigamist!
Helvete frøs til is
Upløyd mark
Løftebrudd
Ja mine venner, dette så jeg ikke komme. Eller jo, på en eller annen måte gjorde jeg det. Dette måtte skje, dog helst uten at jeg ble å bryte løftet jeg ga meg selv i 1991; en klokke og bare en.
Det er mange år det, og det gikk egentlig helt fint. Første klokken hadde jeg i ti år. Neste også i ti år. Så en kveld oppdaget jeg at det fantes flere som meg, og de samlet seg som møll under utelampen tent av @Jon Henrik . De neste femten årene begynte forholdsvis rolig før rotasjonsfrekvensen økte, helt ok det. Det var kun en i slengen.
En naturlig konsekvens av «en klokke, alltid på» har jo vært at jeg aldri fått levd med særlig kompliserte ur. Trist men en nødvendighet som dere nok forstår?.
Jeg forlot batterienes verden det året jeg skilte lag med min Pingu men i motsetning til mange i vår verden har jeg aldri tenkt at quartz er dritt så lenge utførelsen har vært god nok. Jeg har levd godt med mekanikk og sett at disse små flotte verkene har håndtert svært hard bruk, som i virkelig hardt, uten at de har sluttet å levere. Har jeg noe budskap hva klokker angår så må det være det; bruk deres mekaniske klokker, til alt.
Og så er det sånn at jeg ikke var altfor gamle gutten første gang jeg så det som for meg skulle bli symbolet på bruksklokker, ved siden av Pingu og Explorer. Lansert i 1985, før mange av dere var født. Den har fulgt hele mitt klokkeliv, og det er mange år siden jeg måtte akseptere at jeg ikke kan fortsette denne reisen uten at den finner sin plass på min arm.
Så var det dette løftet jeg ga meg da. Herregud så mye glede og smerte det har gitt meg. Når jeg våknet igår satt Exploreren på armen, en klokke jeg hatt tre ganger nå. Den er det perfekte kompromiss om man liker mekaniske klokker av kvalitet, understatement, allround og tidsløst design. Den har vist seg for meg helt utrolig vanskelig å bli kvitt. Så nå ble den, selv om en ny klokke omsluttet håndleddet i morges.
Hva som skjer videre aner jeg ikke, dette er virkelig upløyd mark for meg. Utrolig interessant. Kanskje Explorer nå vil gå på sikt til fordel for LUC eller Tresor? Aner ikke, akkurat nå bryr jeg meg overhodet ikke. Det eneste jeg klarer å tenke på er hvor utrolig glad jeg er for at jeg ikke kompromisset på valg av skivefarge, for denne blåfargen her er akkurat så flott som jeg drømte om.
Det er mange ting som gleder meg i hverdagen, utelampen vår er en av dem, virkelig folkens. Nå skal jeg være lykkelig labil fremover, de avlyste oppskytningen på Andøya igår kveld men her i stua er det månelanding og total ny virkelighet.
Tidssonen; etter 35 år er jeg blitt (enn så lenge) bigamist!
