Sommerklokker - Et reisebrev i fire deler

[Loevhagen]

Del 1 – Om konseptet «sommerklokker»​

En reflektert bekjent av meg med en ganske variert klokkesamling, sa en gang for mange år siden at «...alle klokker han hadde, var sommerklokker». Fair utgangspunkt, men hvis alle klokker er såkalte sommerklokker, så er trolig ingen det. Så, hva er egentlig dette konseptet som dukker opp hvert år i vårmånedene før sommeren, der det lages tråder på ulike klokkefora der tittel er «Sommerklokken 202x»? Termen «sommerklokke» består av to deler. La oss se på første del av ordet. Kanskje der gir noen hint. Hva er sommer? Teit spørsmål, men nå er jo klokkefolk teite, så la gå...

Sommer er lysere dager. Sommer er ofte farger. Sommer er ofte assosiert med ferie og reise. Sommer er samtidig tiden man har mindre bekymringer. Noen velger å reise, andre ikke. For noen er imidlertid sommeren full av bekymringer. Sommer er med andre ord ulike ting, for ulike mennesker og personlighetstrekk og livssituasjoner. Som et generelt hovedtrekk, kan man imidlertid trekke noen grove linjer og karakterisere at sommer er for de aller fleste noe som heldigvis er assosiert med «noe lyst og positivt».

Så hva med den andre delen av ordet, da? «...klokke». Vel, for å si det slik: Få som tar med lommeur og veggur på ferie. For de som gjør det; gå til profesjonell samtaleterapeut. De andre av oss, drar med seg ett eller flere typer armbåndsur.

Men, mørke skyer kan true i det fjerne. Skal man på ferie, så er det naturlig å spørre seg: «Kun» én klokke eller flere klokker? For de av dere som nå leser dette, og tenker «hva i alle dager er greia med å reise på ferie med mer enn én klokke?», så gratulerer jeg dere. Spørsmålet er helt legitimt, og ganske så logisk – men så var det det da, at for mange av oss er ikke klokkehobbyen spesielt rasjonelt eller logisk, men mer tiltet mot det emosjonelle. Husk, at følelser spiser logikk til frokost.

Hvor mange klokker skal man så ta med på ferieturen om sommeren? En klokke. To klokker. Tre klokker. Fire klokker. Fem klokker. Seks klokker. OK, hvor absurd skal dette antallet bli? Du må finne ditt antall selv. Ingen andre enn deg selv kan finne det antallet som er rett for deg.

Hvor mange tok jeg med? Tre. Her er historien til hver av dem.

(to be contrtinued)

 

[Loevhagen]

Del 2 – Noe gult: Certina DS PH1000M​

Jeg velger å starte del to av dette reisebrevet med å fortelle om den andre klokken jeg pakket i ryggsekken dagen før avreise. Hva avgjorde valget? Vel, jeg har alltid vært svak for dykkerur med gul-ish urskive. I lang tid var en Doxa 300T Divingstar en vinner. Kjøpte og brukte en slik relativt lenge. Men, så var det dét da – får man godfølelsen? Tja. Urkassen er særegen. Urskiven er likedan. Størrelsen er til å leve med i hverdagen. Sommerklokkekandidat? Oh yes! Men, det er noe med ettermælet til Doxa når det gjelder aftersales. Litt utrygg grunn å gå på, egentlig. Solgte den. Så meg egentlig ikke tilbake, men savnet et gult dykkerur.

Hva dukker så opp hos en AD? Jo, en Certina DS PH1000M. Denne finnes i tre ulike utførelser. Sort. Turkis? – vet ikke. Men, det jeg vet, er at den tredje versjonen er guloransje. Ding, ding, winner, winner, chicken dinner. Er såpass heldig at lokal AD spør om jeg er interessert i denne versjonen, når jeg svinger innom butikken. Tiden det tar å svare, er like kort som fonetiske stavelser: JA!.

Gummireimen som sitter på denne Certinaen, er fantastisk behagelig på armen. Elsker at reimen er bredere etter bandhornene (eller lugs, som jeg foretrekker å kalle dem). Finner ut etter hvert at denne gummireimen passer 100% på en annen av de tre sommerklokkene. Kommer tilbake til det, senere i reisebrevet.

Certinaen flyttes over til en sort ISOFrane, og forblir der gjennom ferien. Matchen; gult, sort gummi, sommer, vann og sol er så spot-on at man nesten fornemmer selve definisjonen på en sommerklokke.

Så, det var én av tre.