Jeg hadde en klokkeopplevelse på vestkanten i dag. Skulle kjøpe ny tv, og forrige gang jeg var i butikken (for en uke siden) så jeg at ekspeditøren hadde en spennende klokke på armen. Det så ut som en Panerai, men i og med at den var gullfarget så tenkte jeg at det var en eller annen kopi/lookalike, og spurte ikke noe mer om det. Da jeg skulle hente tv'n i dag så jeg at den samme ekspeditøren hadde på seg en grønn Rolex jubileumssub., og siden jeg har samme klokke selv så jeg at den var ekte.
De hadde det ganske hektisk i dag, så jeg fikk ikke snakket så mye med ekspeditøren (som kanskje er her på tidssonen for alt jeg vet - hei i så fall og takk for all hjelp, vi kom jo i mål til slutt
), men jeg fikk spurt om han var klokkeinteressert, og det viste seg altså at klokken han hadde hatt på armen virkelig var en Panerai. I gull. Som jeg mitt nek ikke fikk sett nærmere på forrige gang. Ikke helt sikker, men jeg tror det var en Pam 289, noe som forklarer hvorfor jeg syntes den så litt rar ut. Har ikke sett den brunfargede skiven mot gull før. (knapt nok på bilder)
Uansett. Det viser seg at han har flere Paneraier i samlingen, men som sagt fikk vi ikke pratet så mye siden han prioriterte kunder foran klokkeprat, noe viser arbeidsmoral - og det er jo bra.
Moralen er uansett: Hvis du ser en kul klokke på noens arm, så bør man snarest be om å få en nærmere kikk for neste gang har de kanskje noe på armen som du har sett før.
