Tanker om klokkesamlingen til en over-tenkende, over-analytisk nerd:
Etter et 2017 med en del flipping og surr i klokkeboksen, så føles det som samlingen endelig har "landet" skikkelig. Dette etter at Planet Ocean kom til i anledning min nært forestående 40-årsdag. Gikk en stund og tenkte på en Rolex sportsklokke, men det får evt bli ved en annen milepæl istedet. 50-års dagen?
Alle klokkene jeg nå eier, fra venstre til høyre:
Først og fremst: nå gir samtlige klokker i samlingen (ja også Casioen) meg "god-følelsen" når hver av dem individuelt kommer på håndleddet.
Men samlingen som helhet har også sterk "cohesion", en åpenbar rød tråd med den felles fabrikanten for trekløveret. Og jeg har klart å holde antallet nede til absolutt minimum - dette tiltaler minimalisten i meg og fjerner mentalt samlerstress.
Jeg har likevel bredde på flere akser:
KATEGORIER DEKKET, fra venstre til høyre: Diver, Chrono, Dress+Vintage, Digital+Beater
FØLELSEN JEG FÅR, fra venstre til høyre: "BUH-BUH-BALLIN'", "Everyday hero", "Class.", "Just get shit done, fucker"
PROFILER, fra venstre til høyre: "Relativt flashy", "Ikon", "Pen men anonym", "Usynlig"
FARGER, fra venstre til høyre: Blått, Svart (med stål), Champagne, Svart (med plast)
ARENAER: Alt fra havets bunn til det ytre rom! Ok ok jeg sitter jo mest bare på kontor og programmerer selv, men en mann kan drømme.
Urene føles nå ikke bare individuelt bra hver for seg; samlingens bredde og integritet gleder meg også som helhet når jeg åpner klokkeboksen på morgenen. (Jeg syns samlinger med "en haug ymse klokker uten mål, mening og retning" er slitsomt - men det er bare meg.)
Jeg har kanskje klart å nå endgame. Time will show. Hvis jeg har "godfølelse-equilibrium" også om et kvartal eller to, så burde jeg strengt tatt slette TS-profilen, unsubscribe klokkekanaler på Youtube, og fryse hobbyen på dette punktet.
Men. Rolex og Grand Seiko (igjen) lokker også i det fjerne... "Hei. Hallo. Slipp oss inn."
Uansett. Moro er det iallfall!
Etter et 2017 med en del flipping og surr i klokkeboksen, så føles det som samlingen endelig har "landet" skikkelig. Dette etter at Planet Ocean kom til i anledning min nært forestående 40-årsdag. Gikk en stund og tenkte på en Rolex sportsklokke, men det får evt bli ved en annen milepæl istedet. 50-års dagen?
Alle klokkene jeg nå eier, fra venstre til høyre:
- Omega Planet Ocean 39.5mm
- Omega Speedmaster Professional
- Omega Caliber 265 eller 266 (vintage, tidlig 50-tall)
- ...og utenfor det gode selskap lurer Casio G-Shock GWM5610-1 (som jeg også elsker å ha på meg)
Først og fremst: nå gir samtlige klokker i samlingen (ja også Casioen) meg "god-følelsen" når hver av dem individuelt kommer på håndleddet.
Men samlingen som helhet har også sterk "cohesion", en åpenbar rød tråd med den felles fabrikanten for trekløveret. Og jeg har klart å holde antallet nede til absolutt minimum - dette tiltaler minimalisten i meg og fjerner mentalt samlerstress.
Jeg har likevel bredde på flere akser:
KATEGORIER DEKKET, fra venstre til høyre: Diver, Chrono, Dress+Vintage, Digital+Beater
FØLELSEN JEG FÅR, fra venstre til høyre: "BUH-BUH-BALLIN'", "Everyday hero", "Class.", "Just get shit done, fucker"
PROFILER, fra venstre til høyre: "Relativt flashy", "Ikon", "Pen men anonym", "Usynlig"
FARGER, fra venstre til høyre: Blått, Svart (med stål), Champagne, Svart (med plast)
ARENAER: Alt fra havets bunn til det ytre rom! Ok ok jeg sitter jo mest bare på kontor og programmerer selv, men en mann kan drømme.
Urene føles nå ikke bare individuelt bra hver for seg; samlingens bredde og integritet gleder meg også som helhet når jeg åpner klokkeboksen på morgenen. (Jeg syns samlinger med "en haug ymse klokker uten mål, mening og retning" er slitsomt - men det er bare meg.)
Jeg har kanskje klart å nå endgame. Time will show. Hvis jeg har "godfølelse-equilibrium" også om et kvartal eller to, så burde jeg strengt tatt slette TS-profilen, unsubscribe klokkekanaler på Youtube, og fryse hobbyen på dette punktet.
Men. Rolex og Grand Seiko (igjen) lokker også i det fjerne... "Hei. Hallo. Slipp oss inn."
Uansett. Moro er det iallfall!
Redigert:
