Morinis klokketro
- Trådstarter morini
- Opprettet
- Medlem
- 10. sep. 2009
- Innlegg
- 712
På tide å live opp i denne forsømte tråden.
Jeg har noe halvhjertet forsøkt å selge noen klokker de siste månedene. Grunnen er at vi har strukket strikken og kjøpt hytte. Mine argumenterer overfor lille konen om at livremmen må strammes er særdeles lite troverdige så lenge det står to bugnende klokkebokser i våpenskapet. Jeg setter vanligvis stor pris på hennes gode smak og evne til å legge merke til ting, men den innebærer dessverre at hun ikke lar seg lure av uttalelser som “å den – den har jeg hatt lenge/ - det var den jeg hadde på meg i går/ - den fikk jeg billig på loppemarked/ - det er den siste jeg har igjen fra samlingen”, etc.
Neste klokke ut solgte jeg faktisk i begynnelsen av uken, men jeg tillater meg å ta den med i skrytealbumet mitt her, mest fordi jeg allerede hadde skrevet teksten, men også fordi jeg med hånden på hjertet lover alle lesere at det kommer en måneklokke inn i livet mitt ved en senere anledning (i tillegg til den gamle cal 321). Here goes:
Familiebilde
Klassikere i selskap:
For noen år siden satt jeg og beundret min gamle cal 321 Speedmaster samtidig som jeg leste om dem på nettet. Da jeg så hvor verdifulle de etterhvert har blitt, slo det meg at det kanskje ikke var så lurt å bruke den til daglig (jeg er ikke like tøff som Frodo som hugger ved med Milsub :-O). Som WISer flest, i evig søken etter unnskyldninger for å kjøpe en ny klokke, klamret jeg meg fast til dette snevet av rasjonell tankegang og begynte jakten etter en fint brukt nyere modell til hverdagsbruk. Takket være en tidligere kollega som hadde en for salg, ble jakten kort. Dens fremste oppgave var å skåne gammelspeedyen, men jeg var så dum å levere gammelspeedyen til service hos en urmaker jeg tidligere har anbefalt og som markedsfører seg som spesialist på restaurering av gamle klokker. Til tross for klare instrukser om ikke å polere den, så den ut som om den hadde blitt utsatt for Julius med vinkelsliper da den kom tilbake. Om det skjedde hos ham eller hos Swatch Group er det nå ikke mulig å finne ut. Mer om det en dag jeg orker å tenke på det.
Uansett – Speedmasteren er ikke uten grunn en av de store klassikerne innen klokkeverdenen. Den har et stilrent design, en perfekt størrelse og kasseform for de fleste håndledd, samt en unik historie. Med plexiglasset får skiven en varm glød og med manuelt opptrekk får man et daglig ritual som øker interaksjonen med uret. I tillegg kan man glede seg over at Caliber 861 i måneklokken kan karakteriseres som et in-house verk, som så vidt jeg vet etterhvert kun er å finne i denne modellen (før ble det brukt av andre merker og i andre Omegaer).
Avløsning
Etter det bildet og så mye skriverier om Speedmaster må vel Broad Arrowen presenteres nå, selv om det ikke er helt kronologisk:
Den som søker etter en rød tråd eller et tema i samlingen min, vil raskt innse at jeg er en retningsløs person. Jeg har hatt perioder med fokus på enkelte funksjoner og merker, men bortsett fra min trofasthet til Speedmastere er jeg en notorisk rundbrenner. (Når det gjelder klokker, vel å merke). Når det er nevnt så oppdaget i fjor en fellesnevner med klokkene jeg faller for: De har utelukkende sort skive (bortsett fra JLCen - dressklokker skal ha hvit skive).
Jeg var derfor overrasket av at jeg falt for den hvite Broad Arrowen. På lenke ser den litt blass ut på bilder – ikke stilig og kjølig hvit som Explorer II, bare blass og bezelen ser alltid litt skitten ut. Jeg var derfor først tiltrukket av den sorte modellen, men etter å ha sett et bilde av denne på lys brun/honey rem var jeg betatt. Resultatet var at jeg prøvde meg på eierne av de to hvite BAene jeg visste var på forumet, dessverre uten hell. Jeg måtte i eBukta hvor jeg fant denne strøkne 2006-modellen rett fra service. Kameraet er ikke rettferdig med den – med sine blå/sorte (avhengig av lysvinkel) indekser og kremfargede skive er den aldeles nydelig. Den opprinnelige planen med å bytte til remdrift fortere enn svint, ble lenge utsatt fordi lenken er en ren nytelse. Like komfortabel som de vanlige Speedmaster-lenkene, men kraftigere og med buet profil er den flott å se på og bruke. Klokken går også svært nøyaktig. Sammen med GPen (presentasjon kommer), er dette den desidert mest nøyaktige klokken jeg har og jeg stiller mine andre etter dem.
Klokken drives av Omegas eget caliber 3303 som er en kolonnehjulskronograf utviklet i samarbeid med Frederic Piguet, og produsert ekslusivt for Omega av Piguet. Det er et fantastisk verk som overgår langt dyrere kronografer med modifiserte 7750-verk. Det er en fryd å bruke og har de mykeste og behageligste kronografknappene jeg har vært borti. Dette er godt på høyde med El Primero, men pga initielle reset-problemer med kronografen i de første seriene, har verket fått litt hard medfart på forskjellige forum. Alt er nå ordnet og med den relativt lave annenhåndsverdien som Omega har er det utrolig mye klokke for pengene.
Jeg nyter den nå på en stilig brun rem (julepresang fra storebror) som jeg synes kler den overraskende godt.
Se også sammenligningen med Daytonaen i følgende test: http://luxurytyme.com/articles/4.html
To be continued....eventually....
Jeg har noe halvhjertet forsøkt å selge noen klokker de siste månedene. Grunnen er at vi har strukket strikken og kjøpt hytte. Mine argumenterer overfor lille konen om at livremmen må strammes er særdeles lite troverdige så lenge det står to bugnende klokkebokser i våpenskapet. Jeg setter vanligvis stor pris på hennes gode smak og evne til å legge merke til ting, men den innebærer dessverre at hun ikke lar seg lure av uttalelser som “å den – den har jeg hatt lenge/ - det var den jeg hadde på meg i går/ - den fikk jeg billig på loppemarked/ - det er den siste jeg har igjen fra samlingen”, etc.
Neste klokke ut solgte jeg faktisk i begynnelsen av uken, men jeg tillater meg å ta den med i skrytealbumet mitt her, mest fordi jeg allerede hadde skrevet teksten, men også fordi jeg med hånden på hjertet lover alle lesere at det kommer en måneklokke inn i livet mitt ved en senere anledning (i tillegg til den gamle cal 321). Here goes:
Familiebilde
Klassikere i selskap:
For noen år siden satt jeg og beundret min gamle cal 321 Speedmaster samtidig som jeg leste om dem på nettet. Da jeg så hvor verdifulle de etterhvert har blitt, slo det meg at det kanskje ikke var så lurt å bruke den til daglig (jeg er ikke like tøff som Frodo som hugger ved med Milsub :-O). Som WISer flest, i evig søken etter unnskyldninger for å kjøpe en ny klokke, klamret jeg meg fast til dette snevet av rasjonell tankegang og begynte jakten etter en fint brukt nyere modell til hverdagsbruk. Takket være en tidligere kollega som hadde en for salg, ble jakten kort. Dens fremste oppgave var å skåne gammelspeedyen, men jeg var så dum å levere gammelspeedyen til service hos en urmaker jeg tidligere har anbefalt og som markedsfører seg som spesialist på restaurering av gamle klokker. Til tross for klare instrukser om ikke å polere den, så den ut som om den hadde blitt utsatt for Julius med vinkelsliper da den kom tilbake. Om det skjedde hos ham eller hos Swatch Group er det nå ikke mulig å finne ut. Mer om det en dag jeg orker å tenke på det.
Uansett – Speedmasteren er ikke uten grunn en av de store klassikerne innen klokkeverdenen. Den har et stilrent design, en perfekt størrelse og kasseform for de fleste håndledd, samt en unik historie. Med plexiglasset får skiven en varm glød og med manuelt opptrekk får man et daglig ritual som øker interaksjonen med uret. I tillegg kan man glede seg over at Caliber 861 i måneklokken kan karakteriseres som et in-house verk, som så vidt jeg vet etterhvert kun er å finne i denne modellen (før ble det brukt av andre merker og i andre Omegaer).
Avløsning
Etter det bildet og så mye skriverier om Speedmaster må vel Broad Arrowen presenteres nå, selv om det ikke er helt kronologisk:
Den som søker etter en rød tråd eller et tema i samlingen min, vil raskt innse at jeg er en retningsløs person. Jeg har hatt perioder med fokus på enkelte funksjoner og merker, men bortsett fra min trofasthet til Speedmastere er jeg en notorisk rundbrenner. (Når det gjelder klokker, vel å merke). Når det er nevnt så oppdaget i fjor en fellesnevner med klokkene jeg faller for: De har utelukkende sort skive (bortsett fra JLCen - dressklokker skal ha hvit skive).
Jeg var derfor overrasket av at jeg falt for den hvite Broad Arrowen. På lenke ser den litt blass ut på bilder – ikke stilig og kjølig hvit som Explorer II, bare blass og bezelen ser alltid litt skitten ut. Jeg var derfor først tiltrukket av den sorte modellen, men etter å ha sett et bilde av denne på lys brun/honey rem var jeg betatt. Resultatet var at jeg prøvde meg på eierne av de to hvite BAene jeg visste var på forumet, dessverre uten hell. Jeg måtte i eBukta hvor jeg fant denne strøkne 2006-modellen rett fra service. Kameraet er ikke rettferdig med den – med sine blå/sorte (avhengig av lysvinkel) indekser og kremfargede skive er den aldeles nydelig. Den opprinnelige planen med å bytte til remdrift fortere enn svint, ble lenge utsatt fordi lenken er en ren nytelse. Like komfortabel som de vanlige Speedmaster-lenkene, men kraftigere og med buet profil er den flott å se på og bruke. Klokken går også svært nøyaktig. Sammen med GPen (presentasjon kommer), er dette den desidert mest nøyaktige klokken jeg har og jeg stiller mine andre etter dem.
Klokken drives av Omegas eget caliber 3303 som er en kolonnehjulskronograf utviklet i samarbeid med Frederic Piguet, og produsert ekslusivt for Omega av Piguet. Det er et fantastisk verk som overgår langt dyrere kronografer med modifiserte 7750-verk. Det er en fryd å bruke og har de mykeste og behageligste kronografknappene jeg har vært borti. Dette er godt på høyde med El Primero, men pga initielle reset-problemer med kronografen i de første seriene, har verket fått litt hard medfart på forskjellige forum. Alt er nå ordnet og med den relativt lave annenhåndsverdien som Omega har er det utrolig mye klokke for pengene.
Jeg nyter den nå på en stilig brun rem (julepresang fra storebror) som jeg synes kler den overraskende godt.
Se også sammenligningen med Daytonaen i følgende test: http://luxurytyme.com/articles/4.html
To be continued....eventually....
cal. 321 antastet på det groveste av en klumsete urmaker?? Jeg føler med deg! Men la oss snakke om noe koseligere!
Den hvite borad arrowen du har er absolutt langt oppe på listen min over pene klokker. Var på nippet på å kjøpe en, men sliter litt med at jeg ikke har sett den i virkeligheten enda.. Ja, det også at jeg vil ha en manuell cal. 321 speedmaster før jeg kjøper noe annen speedmastermodell..
Den hvite borad arrowen du har er absolutt langt oppe på listen min over pene klokker. Var på nippet på å kjøpe en, men sliter litt med at jeg ikke har sett den i virkeligheten enda.. Ja, det også at jeg vil ha en manuell cal. 321 speedmaster før jeg kjøper noe annen speedmastermodell..
UJU
Støttemedlem
Det er selvfølgelig tragisk, og jeg kan levende forestille meg hvilke traumer en slik krenkelse har påført deg (ja, jeg snakker av erfaring), men jeg kan allikevel ikke la være å le høyt av denne passasjen...
Flotte ur og elegant penn.
Utrolig flott samling!
For en liten snørrunge som meg anser jeg meg som verdens heldigste kar om jeg en eller annen gang klarer å bygge meg opp en slik samling.
Må si jeg likte veldig godt Speedmasteren med croco-reimen!
For en liten snørrunge som meg anser jeg meg som verdens heldigste kar om jeg en eller annen gang klarer å bygge meg opp en slik samling.
Må si jeg likte veldig godt Speedmasteren med croco-reimen!
- Medlem
- 10. sep. 2009
- Innlegg
- 712
Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Jeg hadde egentlig tenkt å ta koneklokkene sist i tråden, men siden jeg er i Speedmaster-siget hopper jeg rett på konas og avslutter med den foreløpig siste Speedmasteren:
Speedmaster Reduced:
Hun og bikkja har sovnet på gulvet foran peisen:
Jeg fikk den av uten å vekke dem:
Hver gang jeg ser denne klokken blir jeg minnet på om hvor farlig det er å være novise i et uoversiktlig marked som klokkemarkedet. Som fersk Speedmaster-entusiast og gryende klokkenerd var jeg hos en klokkehandler i NYC som levde på kunnskapsløse turister og nybegynnere som meg, og som gjorde sitt beste for å ødelegge sitt folks rykte. Jeg fikk prøve på en Speedmaster han hadde i vinduet og, blendet av et skikkelig urs skjønnhet, var guarden nede og hjernen lagt igjen på fortauet utenfor. Han ga en OK rabatt på nyprisen og jeg var uansett så borte at jeg ikke var helt sikker på prisnivået. Etter noen minutter begynner imidlertid de rosa brillene å klarne og jeg oppdager en liten ripe på en av lugsene. Selgeren mener klokken er ny og nekter først for ripens eksistens for så å gå over til å mene at den må ha blitt levert slik fra fabrikken. I dette øyeblikk har egentlig alarmklokkene stått på fullt volum ganske lenge, men det er først nå skepsisen hos ferskingen meg våkner. Jeg etterspør boks og papirer og blir forsikret om at boks kan de nok finne og kvittering skal jeg få. Så oppdager jeg at det står “Automatic” på skiven og det demrer for meg at det finnes to modeller som for uinnvidde kan forveksles slik jeg nettopp har gjort. Nå er det helt klart at dette er et svindelforsøk, men jeg bestemmer meg for å se hvor langt han vil dra den. Jeg spør eksplisitt om dette er måneklokken og om ikke måneklokken hadde manuelt opptrekk, men han insisterer på at dette er en sprell ny måneklokke som jeg har fått en god rabatt på. Han blir ufin når han etterhvert forstår at jeg ikke lar meg lure, men jeg slipper å få “Go waste someone elses time!” ropt etter meg slik Hopalong fikk et år senere. En by som New York er tydeligvis stor nok til at du slipper å tenke på at kundene skal komme tilbake.
Vel - denne ble ikke kjøpt i turistfellen, men av en hyggelig nordmann via engelske ebay. Klokken er i svært god stand og holder tiden godt (i den grad det betyr noe for lille konen som har for vane å stille klokkene etter dagsformen, med de variasjonene det innebærer). Bortsett fra en nesten helt bortpolert ripe på glasset som bare mitt falkeblikk ser, er den nesten som ny. Klokken rekker selvfølgelig ikke måneklokken til anklene, men er et godt alternativ for brukere med smalere håndledd. Som måneklokken har den et klart og klassisk design, med et litt mykere uttrykk på skiven. Kasseformen er lik, men 3 mm mindre. Også lenken er relativt lik, bare noe simplere. Verket er også simplere. Der måneklokken har et velrennomert in-house kolonnehjulskronografverk, har denne en Dubois-Dépraz 2020 kronografmodul oppå et omegafisert ETA 2892-A2. Det brukes for tiden nesten utelukkende på en gammel og grov brun skinnrem, mest fordi kombinasjonen passer best kles- og fargemessig.
Neste ut er en gammel traver som har vært med meg i årevis, selv om den stort sett har sett verden fra innsiden av klokkeboksen.
Dette er en ganske tøff sportsklokke fra Wakmann, trolig fra 70-tallet. Det er vanskelig å finne noe informasjon om den, så jeg vet ikke hvilket verk som står i den eller andre detaljer. Rent designmessig kan den med mye velvilje ses på som en krysning mellom Seamaster 300 og Railmaster. Jeg liker i hvert fall å tro det. Den er trolig kjøpt av JoLu her på forumet for sikkert 10 år siden.
Wakmann var på 60/70-tallet (usikker på perioden) Breitlings importør i USA og solgte disse delvis under eget navn. Folk med mye alvorligere diagnose enn meg kan skille mellom Wakmann-merkede Breitlinger og Wakmann-klokker fra andre sveitsiske produsenter. Jeg tror ikke Wakmann selv produserte klokker. Prisene røper at de har begrenset samlerverdi, muligens fordi man sjelden vet om det er en Breitling, Gigadet e.l., men deres modell Triple Date Chronograph er forståelig nok populær og begynner å bli dyr. Jeg skulle gjerne hatt en slik. Her er en link til en relativt rimelig en: http://www.farfo.com/menswatches/Pa...t_black_dial_vintage_chronograph_watches.html
Fortsettes…..
Speedmaster Reduced:
Hun og bikkja har sovnet på gulvet foran peisen:
Jeg fikk den av uten å vekke dem:
Hver gang jeg ser denne klokken blir jeg minnet på om hvor farlig det er å være novise i et uoversiktlig marked som klokkemarkedet. Som fersk Speedmaster-entusiast og gryende klokkenerd var jeg hos en klokkehandler i NYC som levde på kunnskapsløse turister og nybegynnere som meg, og som gjorde sitt beste for å ødelegge sitt folks rykte. Jeg fikk prøve på en Speedmaster han hadde i vinduet og, blendet av et skikkelig urs skjønnhet, var guarden nede og hjernen lagt igjen på fortauet utenfor. Han ga en OK rabatt på nyprisen og jeg var uansett så borte at jeg ikke var helt sikker på prisnivået. Etter noen minutter begynner imidlertid de rosa brillene å klarne og jeg oppdager en liten ripe på en av lugsene. Selgeren mener klokken er ny og nekter først for ripens eksistens for så å gå over til å mene at den må ha blitt levert slik fra fabrikken. I dette øyeblikk har egentlig alarmklokkene stått på fullt volum ganske lenge, men det er først nå skepsisen hos ferskingen meg våkner. Jeg etterspør boks og papirer og blir forsikret om at boks kan de nok finne og kvittering skal jeg få. Så oppdager jeg at det står “Automatic” på skiven og det demrer for meg at det finnes to modeller som for uinnvidde kan forveksles slik jeg nettopp har gjort. Nå er det helt klart at dette er et svindelforsøk, men jeg bestemmer meg for å se hvor langt han vil dra den. Jeg spør eksplisitt om dette er måneklokken og om ikke måneklokken hadde manuelt opptrekk, men han insisterer på at dette er en sprell ny måneklokke som jeg har fått en god rabatt på. Han blir ufin når han etterhvert forstår at jeg ikke lar meg lure, men jeg slipper å få “Go waste someone elses time!” ropt etter meg slik Hopalong fikk et år senere. En by som New York er tydeligvis stor nok til at du slipper å tenke på at kundene skal komme tilbake.
Vel - denne ble ikke kjøpt i turistfellen, men av en hyggelig nordmann via engelske ebay. Klokken er i svært god stand og holder tiden godt (i den grad det betyr noe for lille konen som har for vane å stille klokkene etter dagsformen, med de variasjonene det innebærer). Bortsett fra en nesten helt bortpolert ripe på glasset som bare mitt falkeblikk ser, er den nesten som ny. Klokken rekker selvfølgelig ikke måneklokken til anklene, men er et godt alternativ for brukere med smalere håndledd. Som måneklokken har den et klart og klassisk design, med et litt mykere uttrykk på skiven. Kasseformen er lik, men 3 mm mindre. Også lenken er relativt lik, bare noe simplere. Verket er også simplere. Der måneklokken har et velrennomert in-house kolonnehjulskronografverk, har denne en Dubois-Dépraz 2020 kronografmodul oppå et omegafisert ETA 2892-A2. Det brukes for tiden nesten utelukkende på en gammel og grov brun skinnrem, mest fordi kombinasjonen passer best kles- og fargemessig.
Neste ut er en gammel traver som har vært med meg i årevis, selv om den stort sett har sett verden fra innsiden av klokkeboksen.
Dette er en ganske tøff sportsklokke fra Wakmann, trolig fra 70-tallet. Det er vanskelig å finne noe informasjon om den, så jeg vet ikke hvilket verk som står i den eller andre detaljer. Rent designmessig kan den med mye velvilje ses på som en krysning mellom Seamaster 300 og Railmaster. Jeg liker i hvert fall å tro det. Den er trolig kjøpt av JoLu her på forumet for sikkert 10 år siden.
Wakmann var på 60/70-tallet (usikker på perioden) Breitlings importør i USA og solgte disse delvis under eget navn. Folk med mye alvorligere diagnose enn meg kan skille mellom Wakmann-merkede Breitlinger og Wakmann-klokker fra andre sveitsiske produsenter. Jeg tror ikke Wakmann selv produserte klokker. Prisene røper at de har begrenset samlerverdi, muligens fordi man sjelden vet om det er en Breitling, Gigadet e.l., men deres modell Triple Date Chronograph er forståelig nok populær og begynner å bli dyr. Jeg skulle gjerne hatt en slik. Her er en link til en relativt rimelig en: http://www.farfo.com/menswatches/Pa...t_black_dial_vintage_chronograph_watches.html
Fortsettes…..
Aaahh…
Wakmannen. I klokkefetisjismens spede begynnelse rundt årtusenskiftet var det han Wakmann som midlertidig dempet mitt behov for en Sub. Jeg husker godt at Dag Braanaas hadde en upolert Submariner 1680 til salgs for 16.000 (et par tusen billigere uten lenken), en sum jeg syntes var helt uhørt for et gammelt dykkerur med ripete plexiglass. Denne krysningen av designet til Sub og Explorer ble redningen - en stund…
Artig at du fortsatt har den!
TO BE CONTINUED
Etter å ha fulgt en link i "Dagens klokke" fikk jeg gleden av å lese gjennom denne tråden på nytt. Nå er det mye spennende som foregår på sonen om dagen, med julekalendere og unboxinger i horologisk toppklasse, men jeg vil allikevel med denne bump'en høre om Morini har en liten oppdatering på lur
Samtidig bumper jeg bildet av denne vakre JLC'en, og innser samtidig at jeg selv innenfor de siste tretti dager har ytret noe så meningsløst som at jeg ikke har sansen for datoring rundt skiven...
Callahan
Støttemedlem
Aaah, digger den Broad Arrowen din, og presentasjonen du gir av urene
Gi beskjed på PM om hytten krever ytterligere finanser dvs salg