Det minner meg om den gangen kona mi skulle selge en Michael Kors klokke på finn som hun hadde brukt i et par år. Hele klokken var polert, bezel, lenke osv osv. Den så ikke ut i måneskinn, ikke dype hakk osv, men så full av riper at jeg ikke klarer å formidle det engang. Jeg sa til kona at den får du aldri solgt uten en polering først. Dagen etter kom det ei på døra for å kikke på klokka, og synes den så kjempestrøken ut, betalte prisforlangende og dro derfra lykkelig.
Jepp, sånn er tydeligvis kvinnfolk
Skal sies at kona mi er meget forsiktig med Rolex sin nå, men det har kostet meg noen timer med bearbeiding og gjennomgang av alle situasjoner som er typisk hairlinesskapende.
Er det nøye da? Om de har fått klokken i gave av respektive, og den bærer preg av bruk, er det vel lite som er bedre enn det? Det viser jo at de setter pris på gaven, og at det er noe de har bruk for i hverdagen.
Klokker er til for å brukes folkens.