Klokker == crack?

Hei

Jeg er ny på forumet og begynner å bli stygt redd for at klokker er noe slags satans verk etter å ha kjøpt min første mekaniske klokke, en Hamilton Field Khaki. Er ikke så råflott av meg så satset på klokke til en fornuftig pris men er allerede litt engstelig for å skulle få altfor lyst på en Omega Speedmaster.

Er i samme situasjon. Kjøpte en Seiko SARB033 fordi jeg trengte en dress klokke. Måneden etter kjøpte jeg en SKX009 og sparer opp til en Omega Seamaster (ikke bestemt meg om jeg skal vil ha en 300m eller Planet Ocean). Speedmaster er også på lista. Og det er et par Seiko, Tissot, Hamilton, Junghans som jeg lyster etter. For å ikke snakke om Grand Seiko Snow Flake... så mange klokker, så lite penger... :cool:
 
Velkommen. Dere vil etterhvert forstå at det ikke er noen annen vei ut av uføret, enn å gi etter for sine høyst ulogiske lyster og "behov" ("jeg må jo ha en dykker og en dressklokke..og en beater..og en chrono..og en....."). Grensene for hva dere syns er greit å bruke på en klokke vil etterhvert flytte seg. Plutselig en dag syns du at noen og seksti tusen var en jævla god pris på den Rolexen.

Dere vil også merke at dere etterhvert vil begynne å se på håndleddene til folk dere møter, og at dere helt ubevisst dømmer folk litt etter hvilken klokke de har.

Nok en gang - velkommen til asylet, og vær klar over at her får dere ingen gode råd MOT galskapen, bare det motsatte.