Jeg solgte fordi:

Som regel har jeg solgt for å finansiere nye klokker.
Alle Rolexene jeg har solgt har utelukkende vært for å finansiere nytt.
Kanskje med unntak av 14060M, hvor savn etter dato var en medvirkende faktor.
Men, noen ganger har det bare vært noe som ikke stemte.

Breitling'ene solgte jeg pga størrelsen. Tøffe og kule klokker, men de passet kanskje ikke helt mitt håndledd.
Videre hadde de 7750-verket. Et supert verk, men in-house hysteriet mitt tok over.
Målet var en gang å ha forskjellige klokker med forskjellig in-house urverk.
Samtidig plaget det meg litt at pusherne ikke var smoothe nok.
Nøyaktigheten var det ingenting å si på.:)
IMG_0605.jpg


IWC Aquatimer solgte jeg vel også pga in-house hysteriet.
Her var pusherne smoothere enn på Breitling sine selv om disse i utgangspunktet har samme urverk.
Denne var imidlertid helt uten den typiske 7750-wobble som begge Breitlingene hadde.o_O
Nøyaktigheten var formidabel.
Størrelsen perfekt med sine 42mm.
Komforten uten sidestykke.
Hvorfor i all verden solgte jeg denne? Husker ikke helt, men angret har jeg.

DSCF0006.jpg
 
  • Liker
Reaksjoner: Auto
jakten er jo gøyere enn å sitte å se på de samme urene dag ut og dag inn.

Ikke når man kjøper de samme urene man hadde fra før. ;) ... som noen her inne sier de gjør (ref. "Jeg selger fordi jeg stadig for lyst på noe nytt, også går det noen måneder så for jeg lyst på det jeg solgte igjen").

Å kjøpe / jakte på noe nytt? Selvsagt. :) Det liker vel omtrent alle.
 
En Tudor Pelagos for 10 min siden, rett og slett fordi tilbudet var for godt til å si nei.