En review i fem deler av et finsk dykkerur

[Loevhagen]

Del 1 - Fredag på jobben​

Jeg fyller opp kaffekoppen i baren og rusler gjennom en av avdelingene på jobben, hvorpå en av mine kolleger roper «Hei! Kom inn her». Jeg svinger skarpt til venstre og setter meg ned på en besøksstol på et kontor der tre kolleger allerede har innfunnet sine posisjoner for et løslig fredagsdrøs. Temaet som allerede er etablert på kontoret og de andre, er hva man synes om gårsdagens teambuilding. Meninger utveksles. Historier fortelles. Latteren sitter løst – på egen og kollegers bekostning. Stemningen er som på mange andre arbeidsplasser i Norge på en fredag ettermiddag.

Litt uti samtalen, sier vedkommende som eier kontoret at «Hei, hør her. Jeg skal kjøpe en klokke til sønnen min etter vitnemålsfesten i går. Hva tenker dere om det?» Før jeg får åpnet munnen, så sier en av de andre at «Certina! Certina, altså, de har mange fine klokker og mange av de har fine farger. Se her!» Så vipper han frem iPhonen og viser et dykkerur på lenke med grønn urskive. De andre på kontoret nikker anerkjennende til bildet, som er sånn halvveis zoomet inn på iPhonen. «Er den ikke flott, altså?!» sier eieren av iPhonen. «Certina har så mange fine klokker i ulike modeller og farger, at det nesten er vanskelig å velge. Det gjør det jo til en perfekt kandidat for en vitnemålsklokke, ikke sant!» Enda mere nikking.

«Men, du som er klokkenerd, hva mener du, da?» sier iPhoneieren og retter blikket over brillekanten og opp fra skjermen og mot meg som sitter på skrå med en noenlunde varm kopp kaffe fremfor ham.

Jeg må si min helt ærlige mening, tenker jeg. «Certina er en undervurdert produsent. De har mange flotte klokker til edruelige priser», så gir jeg eksempler på noen dykkerur og DS-2 eksemplarer og viser noen bilder på egen mobil. Artig at tre voksne mannfolk kan få plass og stirre ned på en liten skjerm og nikke samtidig til det som vises på skjermen. For de som passerer kontoret på gangen med innsyn til kontoret via en glassvegg, så ser det nok litt corny ut. Uansett, vi ender opp med i felleskap å erkjenne at «Certina is the shit!»

Alle lener seg så bort fra skjermen, hvorpå den ene spør «Hva er det der du har på armen?» og peker på hånden min. Det er nå jeg kjenner på hvor mye man skal fortelle, uten å fremstå som helt og total bortreist. Men, etter alle disse årene, så har jeg lært – eller tror jeg har lært – at det å bare si ting som det er, er det som fungerer best i lengden.

«Det er en klokke fra Finland, fra en fyr som heter Stepan. Vi var en liten gjeng som besøkte denne produsenten i fjor høst i Helsinki og ble godt tatt imot. Drakk øl, fikk se på mange klokker, og hadde en klokkeprat på en takterrasse på bar i byen»

«Hm. OK. Følte dere ikke da et forventningspress etter det besøket?», spør den ene kollegaen.

Jeg: "Eeeeh..."

(to be continued)

 

[Loevhagen]

Del 2 - Forventningspress?​

«Eeeeh...», jo, en viss forpliktelse føler man jo etter et besøk der man har blitt tatt usedvanlig godt og vennlig i mot. Så var det jo dét da, at en slik forpliktelse sitter kun i eget hode. Etter besøket i fjor høst, så har man brukt noen timer på nettet for å lære enda mer om S.U.F Helsinki og Sarpaneva. Mange av informasjonskildene og i hovedsak YouTube, er ganske noen år tilbake. Så, det er tydeligvis noe i slagordet:

#NOTFOREVERYONE - These watches are not created for everyone. They are exceptional timepieces intended for exceptional people

Nå føler jeg meg ikke spesielt eksepsjonell, men jeg føler at tiden i år var inne for en klokke ikke alle andre går med - og liker.

Tilbake til dette med forventningspress, om enn selvpålagt sådan. Jeg har i noen måneder vekslet mellom hjemmesiden til Sarpaneva og S.U.F Helsinki. Førstnevnte har mange flotte modeller jeg virkelig liker svært godt, men prisen liker jeg umiddelbart ikke. Det blir som å se på flotte biler eller hus på Finn. Ser man på bilder finner man lett objekter som er fantastisk flotte, men man får fort kaldt vann i blodet når man flytter blikket ned litt under bildene og ser prisforlangende. Derfor ender jeg ofte opp på S.U.F Helsinki istedenfor.

Etter besøket hos Ville og Stepan i fjor, så endte vi opp å se på noen Vetehinen på flyplassen før vi styrtet ned en juicy burger, frisk øl og SAS boarding hjem til Norge. Vetehinen fremstod kul den, men litt anemisk egentlig i følge min smak. Det var med andre ord noe jeg savnet i designet. Andre i reisefølget savnet lite, og synes Vetehinen var fantastisk flott – spesielt den med lakserosa skive og blånede visere.

Så, forventningspresset min kollega lurte på var til stede? Hvis jeg får lov å snu litt på det, hvilket ikke er så vanskelig siden der er jeg som fører pennen her, så vil jeg heller si nysgjerrighet fremfor forventningspress. Det er jo ofte slik, at jo mer kunnskap man får opp mot en produsent, folka og klokkene – jo mer trigges lysten og nysgjerrigheten.

...og sånn rent plutselig blir det 30. mai 2025, og S.U.F Helsinki flagger tre nye versjoner av Vetehinen på sin Instagramkonto. En Aventurine. En Lapis Lazuli, En Malakitt.

Pulsen stiger umiddelbart.

 

[Loevhagen]

Del 3 – Valgets kvaler og hasteoppdrag?​

Jeg får plutselig bråhast. Må. Velge. En. Av. Disse. Tre. Variantene. Nå!

«Kun» tolv eksemplarer av hver, og man får umiddelbart noia og FOMO slår hardt inn. Men, så er det jo det da. Av og til må man roe litt ned og tenke logisk. La oss se. Standardversjonene av Vetehinen er 26 eksemplarer, og de har vært tilgjengelige en stund. Det er kun den med blå urskive som er «Sold out from the webstore», så det initielle og selvpålagte hasteoppdraget er sterkt overdrevet.

Man får med andre ord god anledning til å foreta et kvalifisert valg.

«Aventurine»: Fin og sparkly, men for anonym opp mot de to andre variantene som fremstår mer unike i mine øyne. Går ut, ikke fordi den er dårlig, men fordi de andre virker mer spesielle.

«Lapis Lazuli»: Blått er en vinner. Alltid. I direkte solskinn, så stråler en urskive med lapis lazuli noe helt enormt flott med sine blå og lilla toner. Så, var det en ting med lapis lazuli...og det er at man kan få eksemplarer med noe lazurite (det blå) og en del hvitt (calcite). Selv om en lapis lazuli urskive med en del hvitt er flott, så er det egentlig det blå (lazurite) som gjør at jeg blir fascinert av denne typen urskiver. Når man ser hvordan urskivene mellom en Sarpaneva og en S.U.F. Helsinki er differensiert, så synes det som om gutta i Finland er enige med meg...

«Malachite»: Grønt. Noen liker det. Andre ikke. Jeg liker det. Ser man på vintage Rolex Day-Date, så er urskivene Rolex valgte den gang ekstremt like i mønster/striper som Sarpaneva har valgt. Kanskje ikke rart, da Stepan har jobbet med å velge og finisjere slike urskiver for noen år tilbake hos Piaget.

Se bildene nedenfor, og reflekter over hva du ville valgt – og hvorfor?

Jeg gjør mitt gjennomtenkte valg og klikker «Add to cart». Ting er satt i bevegelse...

 

[Loevhagen]

Del 4 – DHL Express og avspasering​

Jeg innrømmer det. Jeg er en utålmodig sjel. Det har sine åpenbare ulemper, men også sine klare fordeler. Når ting skal utføres og realiseres, så får jeg det gjort – fort. Prat og vissvass er ikke noe jeg setter pris på. På nedsiden, er det slik at myntens andre side gjør at jeg hater når andre dveler med ting som skal utføres og jeg må vente på resultatet.

Innenfor den verden mange kaller for indies, eller såkalte uavhengige urprodusenter, så ser man på flere fora, at kjøpere av et gitt ur må vente vinter og vår på sin klokke. Det gir ikke noen grei kjøpsopplevelse. Ting må være noenlunde forutsigbart. Noenlunde. Termen er selvsagt subjektiv.

Etter museklikket «Add to cart» er utført, og betalingen i Euro er foretatt – så bør ting gå sånn noenlunde fort. Det gjør det i Helsinki, og etter ikke for lang tid får jeg melding om at min nye Vetehinen er sendt med mitt favoritt spedisjonsselskap DHL (express).

Lunsjen på jobben dagen derpå slukes, og jeg avspaserer resten av dagen og henter pakken.

Ettermiddagen blir en opptur av dimensjoner.

 

[Loevhagen]

Del 5 – En form for konklusjon og veien videre​

Ser man på enkeltelementene isolert sett på en Vetehinen, skjer det mye på en gang. Ikke alt henger sammen sånn umiddelbart designmessig - men det fungerer allikevel. a) Det er ingen markeringer annet enn lume pip på bezel inserten, som fremstår usedvanlig naken. b) Jeg er ikke en hardcore fanboy av visere som her "piler" (tenk Omega). c) Timemarkørene er ikke "applied".

Ser man derimot nøyere på disse elementene, så er designet fantastisk flott. La oss se på noen av elementene:

a) Bezelen har en form der de tolv timene klart fremgår via "utskjæringer", så det er mer funksjonelt enn hva man rent umiddelbart ser ved første øyekast
b) Pilene på viserne er "dratt" såpass spisse at de ikke fremstår som piler, men mer "presisjonsinstrumenter". De gir et veldig skarpt visuelt inntrykk for å vise tiden nøyaktig
c) Med "ringen" rundt hver markør, så fremhevs hver markør ekstremt klart

Forresten, har du sett hvordan viserne er utformet der halvparten er polert og resten børstet. Ikke det? Se en gang til. Bare viserne i seg selv er en visuell nytelse og et kunstverk. Så var det skrukronen, da...ta en titt.

Helhetlig er det en usedvanlig designmessig og herlig kontrast mellom det industrielle og funksjonelle med klokken, samt det litt dandy elementet med en urskive av malakitt.

Hæ. Hva sa du? Sarpaneva watches? Tja. Hvorfor ikke. Trolig #notforeveryone, men det er helt OK.

Takk for titten.

 

[Loevhagen]

"...and just one more thing"​

En Vetehinen er i utgangspunktet såpass "industriell og sporty" i designet, at jeg måtte lete litt etter passende reim(er). Det medfølger en gummireim og en OEM laksereim, som begge er funksjonelle og helt OK. Spesielt laksereimen passer i teorien til det "finske" uttrykket, og reimen er laget slik at den er buet mot urkassen og springbars er dratt litt tilbake for å få lukket "luften" mot urkassen. Flott trekk.

Trolig bare meg, men jeg liker en reim som underbygger mer det estetiske med klokken og det "industrielle", så en litt mer solid gummireim som e.g. en ISOFrane eller en annen mer solid dykkerreim gir en bedre helthet i mine øyne. Alternativt, er en enkel hook and loop også en god match. Her er de tre eksemplene:

Så, det var kun egentlig det, sånn helt på tampen

 

[Ikaros]

For en nytelse å lese, @Loevhagen ! Og for en fin flyt i teksten. Her kommer vi virkelig tett på alle følelsene, i tillegg til de gode og velfunderte betraktningene om hvordan alt det tekniske fungerer sammen. Blir bare mer og mer interessert i Sarpaneva merker jeg. Deilig eklektisk, og samtidig med en sterk identitet som ikke bare handler om smakfull sammensetning av elementer, men en helhetlig komposisjon og et personlig narrativ i tingene. Gleder meg til å se mer! (Vet at du er ferdig med dine fem akter her nå, men bilder og annet snacks)

 

[Loevhagen]

For en nytelse å lese, @Loevhagen ! Og for en fin flyt i teksten. Her kommer vi virkelig tett på alle følelsene, i tillegg til de gode og velfunderte betraktningene om hvordan alt det tekniske fungerer sammen. Blir bare mer og mer interessert i Sarpaneva merker jeg. Deilig eklektisk, og samtidig med en sterk identitet som ikke bare handler om smakfull sammensetning av elementer, men en helhetlig komposisjon og et personlig narrativ i tingene. Gleder meg til å se mer! (Vet at du er ferdig med dine fem akter her nå, men bilder og annet snacks)

Tusen takk for gode elaborerende ord. Det varmer.

 

[Matsmet]

Jeg er nok sikkert ikke den mest subjektive her på forumet når det gjelder dette finske merket… Dog… dette var en ren nytelse å lese. Velsmidde ord i pakt med tidsvisningsinstrumentet. En nytelse å følge med på din reise! Reisen illustrerer virkelig hva som ligger bak #notforeveryone. For egen del fattet jeg ingenting av dette første gangen jeg så det. Og det tok mange år før dette seiv inn. Og det var først da @Jon Henrik kjøpte sin at jeg forstod at det å kjøpe noe slikt faktisk var mulig. Og etter mange år med merket på håndleddet oppdager jeg nye sider ved design, materialer og ved uttrykket. Mulig det er litt selvpåført hjernevask etter å ha tilbrakt mye tid med folka (som er påfallende kule, vennlige og talentfulle), men det er vel dette som teller? Helhet, jakten, ventingen på det rette (for oss som ikke har ubegrenset med midler til å kjøpe hva vi vil).

Takk igjen!

 

[Loevhagen]

Takk for det @Matsmet, og takk for at du viser frem klokker som er litt mer uvanlige.

 

[Preacher]

En hyggelig leseropplevelse, og jeg må si at du definitivt har den Vetehinen som ser best ut av de alle. Og det var en tullete god kombo på den dykkerremmen med cutouts og bølger.

 

[chrbir]

Jeg er jo heller ikke helt subjektiv, men dette var veldig fint lesestoff til lørdagsfrokosten. Takk for at du har tid og lyst til å skrive litt mer utfyllende enn enkelte av oss andre.

 

[GrimReaper]

Som vanlig flotte bilder, informativ og lettlest innlegg med interessante perspektiver de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Det er gledelig å se at forumet ikke er helt dødt når det gjelder klokkerelaterte innlegg enda. Takk for flott bidrag.

 

[Bgo80]

Kjempeflott bidrag, @Loevhagen, slike innlegg setter jeg stor pris på!