De glemte klokkers uke #2
- Trådstarter Hopalong
- Opprettet
UJU
Støttemedlem
Dag syv: NOS
Omega introduserte i 1952 det som skulle bli en av de mest populære modellseriene noensinne: Constellation. Dette ble utover femti- og sekstitallet Omegas flaggskip; de peneste klokkene og og de beste og kronometersertifiserte verkene. Denne kombinasjonen av design og kvalitet gjør at det fortsatt finnes en mengde samlere der ute, og de som er interesserte i å lære om urene kan lete frem bortimot uendelige mengder informasjon. En grundig innføringsartikkel kan for eksempel finnes her: A case study (pdf)
Den mest populære varinten av Constellation er den såkalte "pie-pan"-skiven. (Hvorfor heter den "pie-pan? Grunnen er antakelig ikke det du tror) Den nydelige , brukne, skiven er lett gjenkjennbar og klassisk, og det for meg lettere uforståelig at Omega gikk bort fra dem. Constellation-modeller fra syttitallet er, etter min mening, svært gode eksempler på at Omegas designavdeling heller burde kjøpt tobakken sin i kiosken, og jeg tror mye av grunnen til det merkevarefallet fabrikken har slitt med frem til våre dager ligger i den overdrevne designivrigheten fra denne perioden.
Omega har forøvrig tatt opp pie-pan skiver ved flere anledninger, sist i den etter min mening meget vellykkede Globemaster som ble introdusert i år.
Nok om det. Jeg har hatt og solgt et par Constellationer gjennom tiden, men dagens klokke er noe for seg selv og blir nok aldri solgt. Den er nemlig helt ubrukt. Klokken ble tatt inn til en urmaker på Vestlandet hvor den ble liggende usolgt til klokkemoten gjorde den så umoderne at den ble pakket ned. På urmakerens lager lå den glemt og forlatt inntil han døde og enken solgte unna varelageret. Etter et intermezzo hos en samler havnet den hos meg engang på nittitallet; fortsatt like blank og ny som da den forlot fabrikken førti år tidligere.
Desverre er jeg ikke fotograf nok til å få frem hvor flott den faktisk er. Dersom noe ser ut som riper eller annet, er det nok mine fingermerker.
Tanken var å bruke som selskapsur, men jeg har aldri fått meg til å ville lage den første ripen i den, eller sende den på service og få merker på baklokket. På et tidspunkt bestemte jeg meg bare for å la den ligge. En gang i fremtiden vil noen kanskje sette pris på en NOS-levning fra en av de aller fremste produsenter, laget i de mekaniske urs storhetstid.
Jeg har ikke åpnet uret, men siden den har dato med frem-og-tilbake-skifte, antar jeg det dreier seg om Omega 561.
Klokken har altså aldri tidligere blitt brukt, og vil, sålenge jeg har den, aldri bli brukt igjen. Heldigvis skinner solen over den idag. Det har den fortjent.
************
Det har vært en morsom uke, også denne gang, og jeg har igjen blitt minnet på hvorfor jeg er så fascinert av disse små maskinene. Dessverre rakk jeg ikke innom noen Longines, en flott Tissot, gammel Zentih og litt annet rask, for ikke å glemme en uforståelig haug med lommeur, så det er mulig det bli en ny tråd senere en gang. Takk for oppmerksomheten.
Omega introduserte i 1952 det som skulle bli en av de mest populære modellseriene noensinne: Constellation. Dette ble utover femti- og sekstitallet Omegas flaggskip; de peneste klokkene og og de beste og kronometersertifiserte verkene. Denne kombinasjonen av design og kvalitet gjør at det fortsatt finnes en mengde samlere der ute, og de som er interesserte i å lære om urene kan lete frem bortimot uendelige mengder informasjon. En grundig innføringsartikkel kan for eksempel finnes her: A case study (pdf)
Den mest populære varinten av Constellation er den såkalte "pie-pan"-skiven. (Hvorfor heter den "pie-pan? Grunnen er antakelig ikke det du tror) Den nydelige , brukne, skiven er lett gjenkjennbar og klassisk, og det for meg lettere uforståelig at Omega gikk bort fra dem. Constellation-modeller fra syttitallet er, etter min mening, svært gode eksempler på at Omegas designavdeling heller burde kjøpt tobakken sin i kiosken, og jeg tror mye av grunnen til det merkevarefallet fabrikken har slitt med frem til våre dager ligger i den overdrevne designivrigheten fra denne perioden.
Omega har forøvrig tatt opp pie-pan skiver ved flere anledninger, sist i den etter min mening meget vellykkede Globemaster som ble introdusert i år.
Nok om det. Jeg har hatt og solgt et par Constellationer gjennom tiden, men dagens klokke er noe for seg selv og blir nok aldri solgt. Den er nemlig helt ubrukt. Klokken ble tatt inn til en urmaker på Vestlandet hvor den ble liggende usolgt til klokkemoten gjorde den så umoderne at den ble pakket ned. På urmakerens lager lå den glemt og forlatt inntil han døde og enken solgte unna varelageret. Etter et intermezzo hos en samler havnet den hos meg engang på nittitallet; fortsatt like blank og ny som da den forlot fabrikken førti år tidligere.
Desverre er jeg ikke fotograf nok til å få frem hvor flott den faktisk er. Dersom noe ser ut som riper eller annet, er det nok mine fingermerker.
Tanken var å bruke som selskapsur, men jeg har aldri fått meg til å ville lage den første ripen i den, eller sende den på service og få merker på baklokket. På et tidspunkt bestemte jeg meg bare for å la den ligge. En gang i fremtiden vil noen kanskje sette pris på en NOS-levning fra en av de aller fremste produsenter, laget i de mekaniske urs storhetstid.
Jeg har ikke åpnet uret, men siden den har dato med frem-og-tilbake-skifte, antar jeg det dreier seg om Omega 561.
Klokken har altså aldri tidligere blitt brukt, og vil, sålenge jeg har den, aldri bli brukt igjen. Heldigvis skinner solen over den idag. Det har den fortjent.
************
Det har vært en morsom uke, også denne gang, og jeg har igjen blitt minnet på hvorfor jeg er så fascinert av disse små maskinene. Dessverre rakk jeg ikke innom noen Longines, en flott Tissot, gammel Zentih og litt annet rask, for ikke å glemme en uforståelig haug med lommeur, så det er mulig det bli en ny tråd senere en gang. Takk for oppmerksomheten.
Redigert:
Tusen takk for en flott reise gjennom noe jeg begynner å ane er en enormt variert og omfattende samling @Hopalong.
At du i tillegg besitter en god forfatterevne, gjør det til en fryd å lese.
Ser med fryd og glede frem til neste 'glemselens uke', og måtte den komme hastig og lystig.
At du i tillegg besitter en god forfatterevne, gjør det til en fryd å lese.
Ser med fryd og glede frem til neste 'glemselens uke', og måtte den komme hastig og lystig.
Dag syv - allerede, det må da være feil...
Tør man be om en aldri så liten ekstradag, var jo skuddår i år!
Tør man be om en aldri så liten ekstradag, var jo skuddår i år!
UJU
Støttemedlem
