Braza2013s samling
- Trådstarter Cicero
- Opprettet
Takk for det
Det stemmer at det er på tide med en oppdatering, og den er ikke langt unna. Mye har skjedd siden august i fjor: evige keepere er ute, noe har kommet og gått, og nye keepere er i samlingen. Må bare spisse blyanten, så kommer det mer.
Holy crap! Det er ti måneder siden sist oppdatering i galleritråden. Akk, ja. Hva kan skje på ti måneder? Ganske mye, egentlig. Av klokkene jeg snakket om i fjor sommer er det nå kun to igjen. Så mye for «det roer seg nå», som jeg så kjekt rundet av med sist. Trøsten får være at jeg ikke er alene i flippebåten…
Skremmende hvordan denne hobbyen suger tak i en, og hvordan et ellers rasjonelt menneske lar seg rive med. Skremmende, og fordømt moro! Men, like greit å starte skriftemålet:
JLC Reverso Squadra gikk ut. Squadraen er nydelig, og er en bølle på armen. Den kombinerer maskulinitet og eleganse slik jeg har til gode å oppleve en klokke, men for meg ble den for stor. Denne gikk derfor ut, og lever, så vidt jeg vet, et lykkelig liv hos et annet TS-medlem. Min forelskelse med JLC Reverso var dog på ingen måte over…
Helson Sharkdiver Bronze 45 mm gikk ut. Denne likte jeg. Veldig. Men også denne ble for stor, og forsvant ut. En dag skal jeg ha en Shark Diver i bronse igjen, men da i en mindre størrelse.
Rolex Explorer 16570 Polar gikk ut for å finansiere et annet ur. Et bytte jeg er komfortabel med.
Omega Speedmaster Reduced er ute. Savner denne ganske ofte, egentlig. Nydelig klokke, men for å være ærlig blir det å ha en Reduced litt som å eie en campingvogn: man har egentlig lyst på hytte (les: Speedmaster Pro).
Alle mine tre Sinn-klokker er ute. Sinn står meg nært, og jeg savner min 656 sårt. Men min klokkeboks skal alltid inneholde minst én Sinn, og jeg er en mann av mitt ord.
Siden sist har jeg hatt følgende ur i boksen, som nå er ute:
- Rodina 005 et sterkt Nomos-inspirert (for å si det mildt) ur, som ble kjøpt for å teste Bauhaus-stilen. Ga helt klart mersmak, og Nomos er grisekuult, men er usikker på hvor mye armtid en eventuell fremtidig Nomos vil få. Klokken ble solgt til en kamerat på et julebord.
- Seiko SARB003. Alle liker Seiko, og SARB-serien gir virkelig valuta for pengene. Allikevel lett å la denne gå til en kollega. Salget ble verdt det, når denne nøkterne, svært lite materialistiske fyren tok meg til side på en firmafest og spontant utbrøt: «jeg elsker denne klokken».
- Omega DeVille Hour Vision. Flott klokke, som jeg nok kunne beholdt, men for meg ble denne for stor for dress, og for pen for hverdagsbruk. Dessuten visste jeg godt hvilken klokke jeg egentlig ville skulle ha dressklokkestatus i boksen. Ut med den.
- Rolex Submariner 16610. Klassisk Rolex Submariner, og en killer-look på NATO. Forsvant imidlertid til fordel for en klokke jeg elsker over alle klokker i boksen. Igjen: mer om dette senere.
- Rolex Explorer 14270. Hvordan kunne jeg? For et ur. Savner denne hver dag…
- Rolex Explorer 214270. Det var lettere å selge denne. For de fleste er det ikke et problem, men jeg kan ikke noe for det: denne klokken har for korte visere.
- Rolex Datejust 1603. Alle bør ha en klassisk Datejust i samlingen. Min ble kun solgt, siden jeg skal arve en av min far med tiden. Ville ikke vanne ut betydningen av å arve en Rolex, så denne forsvant. Kall det gubbeklokke så mye du vil, men dette er klassisk Rolex.
- Breitling Aerospace. Med unntak av dårlig vanntetthet er dette den perfekte beater: lav profil, titan, quartz, en haug med nyttige funksjoner (GMT, timer). Men kuul dog den er, er den quartz. Det ble salg her.
- Seiko Coctail Time, Seiko Helmet og Seiko 40 mm diver fra 80-tallet. Disse røyk ut på én dag. Fine klokker, men boksen inneholdt en Seiko fra før, og dersom det skal flere i boksen må det bli en GS.
De som overlevde:
Rolex 116610 lever videre i boksen. Naturligvis, siden denne ikke er min, men femåringen sin. Ja, de eldre Subene er mer elegante, og keramisk bezel blir blingy for en toolwatch, men du verden for en byggekvalitet dette er. Jeg er glad for å kunne overrekke guttungen en klokke som ligger skyhøyt over eldre Rolex i soliditet, og ikke minst er jeg glad for at han får en klokke med et design som var oppdatert rundt den tiden han ble født. Men for min egen del liker jeg de eldre Subbene best. Men for all del: dette er en kuul klokke!
Zenith El Primero 01-0210-415. Denne får lite armtid, mye grunnet de korte lugsene, som gjør at klokken virker liten. Men hver gang jeg vurderer å selge den tar jeg den på armen, og ser den vakreste klokkeskiven jeg noensinne har sett. Jeg mener det: dette er perfekt: proposjoner, crisphet, uthevede indikatorer, den lysegrå fargen. Perfeksjon. Dessuten er det en El Primero. Det betyr mye.
De nye:
Da ser vi på hva som er nytt, og det er en del. Siden sist har det kommet inn åtte nye klokker i en boks som nå teller elleve ur. Dette er litt flere ur enn jeg «trenger», så jeg har stadige mentale kamper med meg selv om hvilke som skal ut. Problemet er at jeg liker de alle sammen! Så, i tilfeldig rekkefølge presenterer jeg derfor Braza2013s nåværende samling:
Omega Seamaster Aqua Terra «Skyfall»
Kjøpt ny fra Lervik Ur i januar i år. Omegas James Bond-kobling gjør lite for meg. Finner det stusselig at de kjører så hardt på, all den tid bøkene, og Sean Connery (fortsatt den ekte James Bond) frontet Rolex. Lillebrorkompleks? Allikevel er Omega et merke jeg liker, og det er en vintage-katalog der som virkelig gir vann i munnen. Forstår at Omega ønsker å rykke opp en divisjon og gå Rolex i strupen, og det tror jeg godt de kan - dersom de kutter ned på antall modeller, og tør å si farvel til quartz. Vi får se.
Uansett fanget Aqua Terra for alvor min oppmerksomhet i fjor, og spesielt den blå modellen. At dette uret ble brukt i en James Bond-film så jeg først senere, og det skader selvfølgelig ikke, selv om det heller ikke betyr noe fra eller til. For denne klokken står flott på egne ben. Designmessig legger den seg mellom Rolex Datejust og Rolex Explorer. Størrelsen (38.5 mm) er perfekt for mine håndledd, og uthevede markører, logo og den sylskarpe slipen på visere og kasse oser kvalitet. Innsyn til verket er en bonus, og lenken er solid. Av minuser må man nevne mangelen på mirkojustering av lenke, samt at klokken er tykk. Omega får mye skryt for 8500-verket, men det er ikke til å komme bort fra at det gir høye klokker. Uansett: en stilig klokke, som får masse - virkelig masse - armtid.
Rolex GMT Master 16750 «Pepsi»
En klassiker. Jeg elsker GMT-komplikasjon. Som stor tilhenger av amerikanske idrett er det alltid greit å se hva klokken er på østkysten med et øyekast. Pepsi-bezel er bare moro, og den slanke kassen gjør dette til en mye mer elegant klokke enn Submariner. Hører også med at dette er den første Rolex-klokken jeg ble oppmerksom på. Min far jobbet i flybransjen, og som liten gutt så jeg stadig reklamene for Rolex GMT Pepsi i Braathens-bladene min far tok med hjem fra jobben. Byttet min Explorer II Polar mot denne.
Min GMT Pepsi har dessverre en re-lumet GMT-viser i grønn luminova som trekker ned inntrykket. Vurderer en re-lume som i det minste fjerner den stygge grønnfargen, eventuelt å fjerne lumen på denne viseren totalt. Alternativt selges denne til fordel for finansiering av en Batman, som nok er den moderne Rolex-modellen som tiltrekker meg mest. Vi får se. Uansett er Rolex GMT Master en obligatorisk klokke i min boks, og jeg tør love at jeg aldri vil være foruten.
Seiko Orange Monster
Da jeg kom inn på TS forstod jeg ikke greia med Seiko Monster. Virkelig ikke. På bilder fremstod den som stygg, klumpete og skrikende. Det hindret meg dog ikke å bestille en, for hva er en bærumstier fra eller til i denne hobbyen? Vel, det tok meg 30 sekunder å se poenget da jeg fikk den på armen. Kjempeartig klokke! Byggekvaliteten er enorm, med tanke på prisen. Friskheten i fargen, følelsen på armen, den sommerlige look’en - alt stemmer! Lenken har jeg aldri testet - dette er en NATO-klokke, og jeg smiler hver gang jeg tar den på. En herlig beater!
The Navitimers
Ja, «the Navitimers» i flertall. Breitling får for lite kjærlighet på sonen. Et uavhnegig merke, som går sine egne veier. Det er mye oversize og bling med Breitling, men jammen har de en vintage-historie som mange ville misunne dem, og jammen lager de mye kuult i dag også.
Som flyinteressert var Navitimer et naturlig valg når jeg ønsket Breitling-representasjon i boksen. Kjøpte først en Navitimer 1806, som hadde sett bedre dager. Full service hos Urmaker Sutterud, og en lett re-lume av viserne gjorde underverker. Dette 49 mm monsteret er den eneste klokken jeg får kommentarer på, og da utelukkende positive. Klokken er fra 1969, og sin store størrelse til tross: den bærer pent på armen. Det er moro med toolwatches som faktisk er fra den tiden hvor menn var menn, og kvinner var til for menn… øh… jeg mener: da klokker var laget for en oppgave, og ikke som et smykke. Dette er en no-nonsense-sak som er ment til å gjøre en jobb.
Senere røk jeg på en Navitimer 01, som jeg i fornuftens tegn har lagt ut for salg. Når det er sagt håper jeg ingen biter. Navitimer 01 er en usedvanlig flott klokke. Finishen er upåklagelig. Kvalitetsfølelsen er topp, og historien kan ingen ta fra den. I en perfekt verden beholder jeg begge, men av de to, er det 1806 jeg foretrekker.
SevenFriday
Høh. Denne ble kjøpt spontant på en lørdag hos Urmaker Jacobsen. Vet ikke helt hva jeg føler for denne. Klokken er grisekuul, men armtid er det dårlig med. Liker hele steampunk-konseptet, og det er mange artige detaljer her, men en klokke hvor det er vanskelig å lese tiden? Jeg har mine tvil om denne blir værende, men moro er den!
JLC Reverso GT
Navet i samlingen. Klokken som aldri skal selges. Klokken som jeg griper etter dersom det blir brann. Kan jeg si det tydeligere? Jeg byttet Rolex 16610 mot denne, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. For meg er JLC Reverso den perfekte klokke, og da Squadra ble for stort, var jeg sjeleglad når jeg kunne plukke opp denne i stedet.
Proposjonene er perfekte. Klokken er liten, tynn og elegant. Den gjør seg definitivt best til langermet skjorte og mørk dress, så armtiden begrenser seg til når det skal se pent ut - men du verden: dette er hva horologi handler om for meg. Ingen annen klokke gir meg den samme følelsen når jeg tar den på armen. Ingen annen klokke gir meg en følelse av å være velkledd som denne. JLC Reverso er rett og slett god smak. Jeg kan godt gå i en dress fra Dressmann, men jeg har nypussede sko, og JLC Reverso. Win.
Sinn 356.
Som nevnt: Sinn er et merke jeg virkelig har sansen for. Fornuftige priser, masse spennende teknologi og et eget designuttrykk. Da alle mine tre Sinn-klokker forsvant følte jeg meg naken - helt til jeg besøkte min far på Nøtterøy som plutselig tok frem en støvete boks med gamle klokker: "du er kanskje interessert i noe her?" Blant masse quartz-ræl fra 80- og 90-tallet dukket plutselig en Sinn 356 opp. "Åh, den? Vil du ha den?" Er paven katolikk? Sinn 356 har vært i Sinn-katalogen i en årrekke, og er en rimelig priset flieger, som med sine drøye 38 mm pakker mye punch i en liten pakke. Knallfin klokke som virkelig kommer til sin rett på NATO eller en sliten lærrem. En keeper!
Vintage Omega
Ligger også til salgs, og kan godt forsvinne, men jeg liker klokken. Kombinerer gjerne denne med armbånd, og en røff NATO, og stilbruddet med vintage dressklokke og moderne wannabe-raddis-look (eller skal vi si hipster?) fungerer av og til. Er noe likegyldig til om denne blir, eller ikke. Kuul nok til å brukes 20 ganger i året, men vil nok ikke bli savnet om den blir solgt.
Og det var det. Braza2013s nåværende samling. Veien videre? Aner ikke. Jeg er ganske komfortabel med det jeg vil kalle «navene» i samlingen (GMT Master, Breitling Navitimer, Rolex Sub, JLC Reverso og Omega Aqua Terra) og har ikke stort behov for å bytte ut så mye lenger. Men det er klart: jeg savner Rolex Explorer I, er nysgjerrig på Milgauss og har lyst på Rolex i gull, så man vet aldri, men når alt kommer til alt er det viktig å kose seg med det man har. Og det gjør jeg. Virkelig.
Så får vi se hva jeg skriver neste år, når denne tråden oppdateres igjen…
Skremmende hvordan denne hobbyen suger tak i en, og hvordan et ellers rasjonelt menneske lar seg rive med. Skremmende, og fordømt moro! Men, like greit å starte skriftemålet:
JLC Reverso Squadra gikk ut. Squadraen er nydelig, og er en bølle på armen. Den kombinerer maskulinitet og eleganse slik jeg har til gode å oppleve en klokke, men for meg ble den for stor. Denne gikk derfor ut, og lever, så vidt jeg vet, et lykkelig liv hos et annet TS-medlem. Min forelskelse med JLC Reverso var dog på ingen måte over…
Helson Sharkdiver Bronze 45 mm gikk ut. Denne likte jeg. Veldig. Men også denne ble for stor, og forsvant ut. En dag skal jeg ha en Shark Diver i bronse igjen, men da i en mindre størrelse.
Rolex Explorer 16570 Polar gikk ut for å finansiere et annet ur. Et bytte jeg er komfortabel med.
Omega Speedmaster Reduced er ute. Savner denne ganske ofte, egentlig. Nydelig klokke, men for å være ærlig blir det å ha en Reduced litt som å eie en campingvogn: man har egentlig lyst på hytte (les: Speedmaster Pro).
Alle mine tre Sinn-klokker er ute. Sinn står meg nært, og jeg savner min 656 sårt. Men min klokkeboks skal alltid inneholde minst én Sinn, og jeg er en mann av mitt ord.
Siden sist har jeg hatt følgende ur i boksen, som nå er ute:
- Rodina 005 et sterkt Nomos-inspirert (for å si det mildt) ur, som ble kjøpt for å teste Bauhaus-stilen. Ga helt klart mersmak, og Nomos er grisekuult, men er usikker på hvor mye armtid en eventuell fremtidig Nomos vil få. Klokken ble solgt til en kamerat på et julebord.
- Seiko SARB003. Alle liker Seiko, og SARB-serien gir virkelig valuta for pengene. Allikevel lett å la denne gå til en kollega. Salget ble verdt det, når denne nøkterne, svært lite materialistiske fyren tok meg til side på en firmafest og spontant utbrøt: «jeg elsker denne klokken».
- Omega DeVille Hour Vision. Flott klokke, som jeg nok kunne beholdt, men for meg ble denne for stor for dress, og for pen for hverdagsbruk. Dessuten visste jeg godt hvilken klokke jeg egentlig ville skulle ha dressklokkestatus i boksen. Ut med den.
- Rolex Submariner 16610. Klassisk Rolex Submariner, og en killer-look på NATO. Forsvant imidlertid til fordel for en klokke jeg elsker over alle klokker i boksen. Igjen: mer om dette senere.
- Rolex Explorer 14270. Hvordan kunne jeg? For et ur. Savner denne hver dag…
- Rolex Explorer 214270. Det var lettere å selge denne. For de fleste er det ikke et problem, men jeg kan ikke noe for det: denne klokken har for korte visere.
- Rolex Datejust 1603. Alle bør ha en klassisk Datejust i samlingen. Min ble kun solgt, siden jeg skal arve en av min far med tiden. Ville ikke vanne ut betydningen av å arve en Rolex, så denne forsvant. Kall det gubbeklokke så mye du vil, men dette er klassisk Rolex.
- Breitling Aerospace. Med unntak av dårlig vanntetthet er dette den perfekte beater: lav profil, titan, quartz, en haug med nyttige funksjoner (GMT, timer). Men kuul dog den er, er den quartz. Det ble salg her.
- Seiko Coctail Time, Seiko Helmet og Seiko 40 mm diver fra 80-tallet. Disse røyk ut på én dag. Fine klokker, men boksen inneholdt en Seiko fra før, og dersom det skal flere i boksen må det bli en GS.
De som overlevde:
Rolex 116610 lever videre i boksen. Naturligvis, siden denne ikke er min, men femåringen sin. Ja, de eldre Subene er mer elegante, og keramisk bezel blir blingy for en toolwatch, men du verden for en byggekvalitet dette er. Jeg er glad for å kunne overrekke guttungen en klokke som ligger skyhøyt over eldre Rolex i soliditet, og ikke minst er jeg glad for at han får en klokke med et design som var oppdatert rundt den tiden han ble født. Men for min egen del liker jeg de eldre Subbene best. Men for all del: dette er en kuul klokke!
Zenith El Primero 01-0210-415. Denne får lite armtid, mye grunnet de korte lugsene, som gjør at klokken virker liten. Men hver gang jeg vurderer å selge den tar jeg den på armen, og ser den vakreste klokkeskiven jeg noensinne har sett. Jeg mener det: dette er perfekt: proposjoner, crisphet, uthevede indikatorer, den lysegrå fargen. Perfeksjon. Dessuten er det en El Primero. Det betyr mye.
De nye:
Da ser vi på hva som er nytt, og det er en del. Siden sist har det kommet inn åtte nye klokker i en boks som nå teller elleve ur. Dette er litt flere ur enn jeg «trenger», så jeg har stadige mentale kamper med meg selv om hvilke som skal ut. Problemet er at jeg liker de alle sammen! Så, i tilfeldig rekkefølge presenterer jeg derfor Braza2013s nåværende samling:
Omega Seamaster Aqua Terra «Skyfall»
Kjøpt ny fra Lervik Ur i januar i år. Omegas James Bond-kobling gjør lite for meg. Finner det stusselig at de kjører så hardt på, all den tid bøkene, og Sean Connery (fortsatt den ekte James Bond) frontet Rolex. Lillebrorkompleks? Allikevel er Omega et merke jeg liker, og det er en vintage-katalog der som virkelig gir vann i munnen. Forstår at Omega ønsker å rykke opp en divisjon og gå Rolex i strupen, og det tror jeg godt de kan - dersom de kutter ned på antall modeller, og tør å si farvel til quartz. Vi får se.
Uansett fanget Aqua Terra for alvor min oppmerksomhet i fjor, og spesielt den blå modellen. At dette uret ble brukt i en James Bond-film så jeg først senere, og det skader selvfølgelig ikke, selv om det heller ikke betyr noe fra eller til. For denne klokken står flott på egne ben. Designmessig legger den seg mellom Rolex Datejust og Rolex Explorer. Størrelsen (38.5 mm) er perfekt for mine håndledd, og uthevede markører, logo og den sylskarpe slipen på visere og kasse oser kvalitet. Innsyn til verket er en bonus, og lenken er solid. Av minuser må man nevne mangelen på mirkojustering av lenke, samt at klokken er tykk. Omega får mye skryt for 8500-verket, men det er ikke til å komme bort fra at det gir høye klokker. Uansett: en stilig klokke, som får masse - virkelig masse - armtid.
Rolex GMT Master 16750 «Pepsi»
En klassiker. Jeg elsker GMT-komplikasjon. Som stor tilhenger av amerikanske idrett er det alltid greit å se hva klokken er på østkysten med et øyekast. Pepsi-bezel er bare moro, og den slanke kassen gjør dette til en mye mer elegant klokke enn Submariner. Hører også med at dette er den første Rolex-klokken jeg ble oppmerksom på. Min far jobbet i flybransjen, og som liten gutt så jeg stadig reklamene for Rolex GMT Pepsi i Braathens-bladene min far tok med hjem fra jobben. Byttet min Explorer II Polar mot denne.
Min GMT Pepsi har dessverre en re-lumet GMT-viser i grønn luminova som trekker ned inntrykket. Vurderer en re-lume som i det minste fjerner den stygge grønnfargen, eventuelt å fjerne lumen på denne viseren totalt. Alternativt selges denne til fordel for finansiering av en Batman, som nok er den moderne Rolex-modellen som tiltrekker meg mest. Vi får se. Uansett er Rolex GMT Master en obligatorisk klokke i min boks, og jeg tør love at jeg aldri vil være foruten.
Seiko Orange Monster
Da jeg kom inn på TS forstod jeg ikke greia med Seiko Monster. Virkelig ikke. På bilder fremstod den som stygg, klumpete og skrikende. Det hindret meg dog ikke å bestille en, for hva er en bærumstier fra eller til i denne hobbyen? Vel, det tok meg 30 sekunder å se poenget da jeg fikk den på armen. Kjempeartig klokke! Byggekvaliteten er enorm, med tanke på prisen. Friskheten i fargen, følelsen på armen, den sommerlige look’en - alt stemmer! Lenken har jeg aldri testet - dette er en NATO-klokke, og jeg smiler hver gang jeg tar den på. En herlig beater!
The Navitimers
Ja, «the Navitimers» i flertall. Breitling får for lite kjærlighet på sonen. Et uavhnegig merke, som går sine egne veier. Det er mye oversize og bling med Breitling, men jammen har de en vintage-historie som mange ville misunne dem, og jammen lager de mye kuult i dag også.
Som flyinteressert var Navitimer et naturlig valg når jeg ønsket Breitling-representasjon i boksen. Kjøpte først en Navitimer 1806, som hadde sett bedre dager. Full service hos Urmaker Sutterud, og en lett re-lume av viserne gjorde underverker. Dette 49 mm monsteret er den eneste klokken jeg får kommentarer på, og da utelukkende positive. Klokken er fra 1969, og sin store størrelse til tross: den bærer pent på armen. Det er moro med toolwatches som faktisk er fra den tiden hvor menn var menn, og kvinner var til for menn… øh… jeg mener: da klokker var laget for en oppgave, og ikke som et smykke. Dette er en no-nonsense-sak som er ment til å gjøre en jobb.
Senere røk jeg på en Navitimer 01, som jeg i fornuftens tegn har lagt ut for salg. Når det er sagt håper jeg ingen biter. Navitimer 01 er en usedvanlig flott klokke. Finishen er upåklagelig. Kvalitetsfølelsen er topp, og historien kan ingen ta fra den. I en perfekt verden beholder jeg begge, men av de to, er det 1806 jeg foretrekker.
SevenFriday
Høh. Denne ble kjøpt spontant på en lørdag hos Urmaker Jacobsen. Vet ikke helt hva jeg føler for denne. Klokken er grisekuul, men armtid er det dårlig med. Liker hele steampunk-konseptet, og det er mange artige detaljer her, men en klokke hvor det er vanskelig å lese tiden? Jeg har mine tvil om denne blir værende, men moro er den!
JLC Reverso GT
Navet i samlingen. Klokken som aldri skal selges. Klokken som jeg griper etter dersom det blir brann. Kan jeg si det tydeligere? Jeg byttet Rolex 16610 mot denne, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. For meg er JLC Reverso den perfekte klokke, og da Squadra ble for stort, var jeg sjeleglad når jeg kunne plukke opp denne i stedet.
Proposjonene er perfekte. Klokken er liten, tynn og elegant. Den gjør seg definitivt best til langermet skjorte og mørk dress, så armtiden begrenser seg til når det skal se pent ut - men du verden: dette er hva horologi handler om for meg. Ingen annen klokke gir meg den samme følelsen når jeg tar den på armen. Ingen annen klokke gir meg en følelse av å være velkledd som denne. JLC Reverso er rett og slett god smak. Jeg kan godt gå i en dress fra Dressmann, men jeg har nypussede sko, og JLC Reverso. Win.
Sinn 356.
Som nevnt: Sinn er et merke jeg virkelig har sansen for. Fornuftige priser, masse spennende teknologi og et eget designuttrykk. Da alle mine tre Sinn-klokker forsvant følte jeg meg naken - helt til jeg besøkte min far på Nøtterøy som plutselig tok frem en støvete boks med gamle klokker: "du er kanskje interessert i noe her?" Blant masse quartz-ræl fra 80- og 90-tallet dukket plutselig en Sinn 356 opp. "Åh, den? Vil du ha den?" Er paven katolikk? Sinn 356 har vært i Sinn-katalogen i en årrekke, og er en rimelig priset flieger, som med sine drøye 38 mm pakker mye punch i en liten pakke. Knallfin klokke som virkelig kommer til sin rett på NATO eller en sliten lærrem. En keeper!
Vintage Omega
Ligger også til salgs, og kan godt forsvinne, men jeg liker klokken. Kombinerer gjerne denne med armbånd, og en røff NATO, og stilbruddet med vintage dressklokke og moderne wannabe-raddis-look (eller skal vi si hipster?) fungerer av og til. Er noe likegyldig til om denne blir, eller ikke. Kuul nok til å brukes 20 ganger i året, men vil nok ikke bli savnet om den blir solgt.
Og det var det. Braza2013s nåværende samling. Veien videre? Aner ikke. Jeg er ganske komfortabel med det jeg vil kalle «navene» i samlingen (GMT Master, Breitling Navitimer, Rolex Sub, JLC Reverso og Omega Aqua Terra) og har ikke stort behov for å bytte ut så mye lenger. Men det er klart: jeg savner Rolex Explorer I, er nysgjerrig på Milgauss og har lyst på Rolex i gull, så man vet aldri, men når alt kommer til alt er det viktig å kose seg med det man har. Og det gjør jeg. Virkelig.
Så får vi se hva jeg skriver neste år, når denne tråden oppdateres igjen…
Redigert:
Det har virkelig vært mye snacks innom boksen din! Jeg er smertefult enig i det du sier om Reversoen, den -må- man faktisk ha! Den gamle omegaen min var kul på frekk nato, morsom alrounder
Den gamle omegaen min var kul på frekk nato, morsom alrounder 
Kjenner jeg får en klump i halsen når jeg leser om Reversoen.. Endelig godt den blir satt slik pris på! Om den noengang mot formodning skulle bevege seg ut av samlingen vet du hvem du skal sende en PM til, @braza2013
Redigert av en moderator:
Kjenner jeg får en klump i halsen når jeg leser om Reversoen.. Endelig godt den blir satt slik pris på! Om den noengang mot formodning skulle bevege seg ut av samlingen vet du hvem du skal sende en PM til, @braza2013
Nesten så jeg får dårlig samvittighet @Lemen, men jeg trøster meg med at du fikk en klassiker i retur, som jeg har sett du verdsetter høyt
Skal gi beskjed om Reversoen ryker en gang, men må innrømme at dette er den klokken jeg har som får opp pulsen mest hver gang jeg tar den på armen. For en klokke
Redigert av en moderator:
Drar opp denne igjen, siden 2014 går mot slutten, og for et fantastisk år det har vært! Flippingen tok helt av med 16 klokker ut av boksen, og nesten like mange inn. Leilighet ble oppgradert til hus, og jeg var i en alder av 39 på min første charterferie (all-inclusive og greier, fyttirakker'n!).
Det er merkelig med disse klokkene. Er veldig glad jeg fant denne hobbyen. Dersom jeg kjeder meg en dag lar jeg bare tankene vandre til klokker, og vips, så er tiden gått. Samtidig er det en forferdelig frustrerende interesse. Har kommet frem til at jeg egentlig leter etter den ene perfekte klokken, som vil dekke alle mine reelle og emosjonelle behov, men har samtidig innsett at denne klokken ikke eksisterer. Boksen teller derfor nå 11 ur, hvorav minst fire av dem er å regne som uerstattelige.
Jeg jobber med meg selv for å innse at jeg i bunn og grunn er en samler, og at det er OK å ha mange klokker, men det er langt igjen. Uansett: jeg fortsetter å la meg fascinere og blendes av denne hobbien, og jeg er takknemmelig for Tidssonen og medlemmene der som muliggjør en høyst nødvendig dose hverdagsflukt.
Men nå er det business. Disse er forsvunnet siden sist:
Omega Seamaster Aqua Terra Skyfall
Likte denne godt, og ville like den kjempegodt, men til sist klarte jeg ikke å leve med manglende mikrojustering av lenke, samt høyden på kassen. Klokken satt aldri pent på mine håndledd. Uansett hva jeg gjorde ble den enten litt for løs, eller litt for stram, og den hadde en tendens til å skli opp på håndleddet. Siden den var kjøpt ny fikk jeg juling ved salget. Lærepenge.
Breitling Navitimer B01
Burde kanskje ikke solgt denne. Forsvant i et anfall av rasjonalitet, som føles surrealistisk nå. Likte denne kjempegodt, til tross for at den var litt stor til meg. Navitimer er bølletøff og utrolig forseggjort. En klassiker jeg håper å få inn igjen i fremtiden.
SevenFriday
Kjøpt ny, sommeren 2014. Beholdt den i kanskje tre uker. Kjempekjøp...
Fin klokke, og jeg ser appellen, den er bare ikke meg. Enda et salg som sved. Nok en lærepenge...
Vintage Omega
Enkelt å selge denne. Ble aldri brukt. Virker som om den kom til et godt hjem.
Dette er nytt
Mye mer spennende å snakke om det som er kommet inn siden sist. Den oppmerksomme leser vil nå vite at boksen inneholder Rolex GMT Master, Submariner 114270, Reverso, Sinn 356 og Orange Monster. Men siden mai i fjor vokste familien med følgende medlemmer:
Sinn 656
Den er tilbake! Dagen før jeg reiste på sommerferie fikk jeg napp på en WTB. Hadde lenge savnet min gamle 556, og ble sjeleglad da denne ble tilgjengelig. En nydelig beater med børstet kasse, god lume, bunnsolid urverk og no-nonsense-appell en masse. Føler denne klokken definerer Sinns toolwatch-konsept, og jeg føler velvære hver gang den er på armen.
Rolex Explorer 114270
Den er også tilbake! Godfølelsen som kom ved gjenkjøp av Sinn 656 fikk meg til å legge ut en WTB på nok en gammel kjenning: Rolex Explorer 114270. Fikk raskt napp her også, og er nå den lykkelige eier av en opprinnelig norskkjøpt 2002-modell Exploerer med komplett pakke og helt upolert kasse. Det lar seg høre.
Har tatt denne av lenken, da jeg liker den best på en Shell Cordovan-rem. Explorer 36 mm er klassisk Rolex, og en toolwatch fra den tiden da menn var menn, osv. Vanvittig glad i denne.
Nomos Orion
Noe så sjeldent som et veloverveid kjøp. Hadde etterhvert blitt mer og mer nysgjerrig på Nomos, og tittet mer og mer på hjemmesidene deres. Tok meg selv i å alltid ende opp på Nomos Orion, og innså til slutt at denne måtte inn. Landet til slutt på 35 mm-versjonen. Ja, det høres smått ut, men akkurat denne klokken bærer fryktelig stort. Min Rolex Explorer 36 mm ser svært mye mindre ut en Nomos Orion, side om side.
Nomos er virkelig bang-for-the-buck, og et merke jeg ikke tror jeg er ferdig med. Upåklagelig finish, gjennomført stil og gode urverk: det er vanskelig å ikke la seg fascinere.
Omega Speedmaster Professional
Jeg hadde ikke råd. Jeg skulle ikke handle mer klokker. Men jeg måtte ha denne.
Omega Speedmaster 35th anniversary er en limitert utgave av Speedmaster, som skiller seg ut fra de andre med en attraktiv panda-skive. Har vegret meg for å handle Speedmaster på grunn av fremtidig arv av måneklokken, men her slo hjertet hjernen i hodet med en kakespade, og handel ble det.
Fantastisk pen klokke, som ser helt killer ut på brun skinnrem. Noe vanskelig å lese av tiden, grunnet lav kontrast mellom skive og visere, men det er ikke en showstopper. Det føles utrolig deilig å endelig ha en Speedy i boksen, og selv om konsekvensen ble at jeg måtte slutte å snuse for å føle at jeg kunne ta meg råd til den, er det verd det. Det sier vel det meste om hvor mye jeg liker denne klokken.
Tiden fremover
Nå er jeg virkelig fornøyd med samlingen min. Er kommet dit at jeg kjenner godfølelsen hver gang jeg tar et ur på armen. Det er ingen av dem som føles overflødige, det er ingen andre ur der ute jeg tørster etter (i alle fall når vi snakker om ur som er innenfor rekkevidde, økonomisk).
Denne følelsen er god, og jeg satser på at den vil vare en stund. Det ble mye inn og ut i 2014, men det ble samtidig et modningsår, hvor jeg lærte mye om min egen smak. Et par av gjennkjøpene gikk bra (Sinn 656 og Explorer), mens andre fortalte meg at det var en grunn til at klokken ble solgt i utgangspunktet (Speedy Reduced).
2015 banker på døren, og jeg åpner den med selvtillit og ro i sjelen. Det er ingenting som haster med å få ut, og det er ingenting som haster med å få inn. På sikt ønsker jeg meg en GO og jeg tar gjerne et gjensyn med Navitimeren, men det spiller ingen rolle om det blir flere år til Nå skal jeg lene meg tilbake og nyte klokkene jeg har, veien videre får jeg tenke på en annen gang.
Takk for oppmerksomheten.
Det er merkelig med disse klokkene. Er veldig glad jeg fant denne hobbyen. Dersom jeg kjeder meg en dag lar jeg bare tankene vandre til klokker, og vips, så er tiden gått. Samtidig er det en forferdelig frustrerende interesse. Har kommet frem til at jeg egentlig leter etter den ene perfekte klokken, som vil dekke alle mine reelle og emosjonelle behov, men har samtidig innsett at denne klokken ikke eksisterer. Boksen teller derfor nå 11 ur, hvorav minst fire av dem er å regne som uerstattelige.
Jeg jobber med meg selv for å innse at jeg i bunn og grunn er en samler, og at det er OK å ha mange klokker, men det er langt igjen. Uansett: jeg fortsetter å la meg fascinere og blendes av denne hobbien, og jeg er takknemmelig for Tidssonen og medlemmene der som muliggjør en høyst nødvendig dose hverdagsflukt.
Men nå er det business. Disse er forsvunnet siden sist:
Omega Seamaster Aqua Terra Skyfall
Likte denne godt, og ville like den kjempegodt, men til sist klarte jeg ikke å leve med manglende mikrojustering av lenke, samt høyden på kassen. Klokken satt aldri pent på mine håndledd. Uansett hva jeg gjorde ble den enten litt for løs, eller litt for stram, og den hadde en tendens til å skli opp på håndleddet. Siden den var kjøpt ny fikk jeg juling ved salget. Lærepenge.
Breitling Navitimer B01
Burde kanskje ikke solgt denne. Forsvant i et anfall av rasjonalitet, som føles surrealistisk nå. Likte denne kjempegodt, til tross for at den var litt stor til meg. Navitimer er bølletøff og utrolig forseggjort. En klassiker jeg håper å få inn igjen i fremtiden.
SevenFriday
Kjøpt ny, sommeren 2014. Beholdt den i kanskje tre uker. Kjempekjøp...
Fin klokke, og jeg ser appellen, den er bare ikke meg. Enda et salg som sved. Nok en lærepenge...
Vintage Omega
Enkelt å selge denne. Ble aldri brukt. Virker som om den kom til et godt hjem.
Dette er nytt
Mye mer spennende å snakke om det som er kommet inn siden sist. Den oppmerksomme leser vil nå vite at boksen inneholder Rolex GMT Master, Submariner 114270, Reverso, Sinn 356 og Orange Monster. Men siden mai i fjor vokste familien med følgende medlemmer:
Sinn 656
Den er tilbake! Dagen før jeg reiste på sommerferie fikk jeg napp på en WTB. Hadde lenge savnet min gamle 556, og ble sjeleglad da denne ble tilgjengelig. En nydelig beater med børstet kasse, god lume, bunnsolid urverk og no-nonsense-appell en masse. Føler denne klokken definerer Sinns toolwatch-konsept, og jeg føler velvære hver gang den er på armen.
Rolex Explorer 114270
Den er også tilbake! Godfølelsen som kom ved gjenkjøp av Sinn 656 fikk meg til å legge ut en WTB på nok en gammel kjenning: Rolex Explorer 114270. Fikk raskt napp her også, og er nå den lykkelige eier av en opprinnelig norskkjøpt 2002-modell Exploerer med komplett pakke og helt upolert kasse. Det lar seg høre.
Har tatt denne av lenken, da jeg liker den best på en Shell Cordovan-rem. Explorer 36 mm er klassisk Rolex, og en toolwatch fra den tiden da menn var menn, osv. Vanvittig glad i denne.
Nomos Orion
Noe så sjeldent som et veloverveid kjøp. Hadde etterhvert blitt mer og mer nysgjerrig på Nomos, og tittet mer og mer på hjemmesidene deres. Tok meg selv i å alltid ende opp på Nomos Orion, og innså til slutt at denne måtte inn. Landet til slutt på 35 mm-versjonen. Ja, det høres smått ut, men akkurat denne klokken bærer fryktelig stort. Min Rolex Explorer 36 mm ser svært mye mindre ut en Nomos Orion, side om side.
Nomos er virkelig bang-for-the-buck, og et merke jeg ikke tror jeg er ferdig med. Upåklagelig finish, gjennomført stil og gode urverk: det er vanskelig å ikke la seg fascinere.
Omega Speedmaster Professional
Jeg hadde ikke råd. Jeg skulle ikke handle mer klokker. Men jeg måtte ha denne.
Omega Speedmaster 35th anniversary er en limitert utgave av Speedmaster, som skiller seg ut fra de andre med en attraktiv panda-skive. Har vegret meg for å handle Speedmaster på grunn av fremtidig arv av måneklokken, men her slo hjertet hjernen i hodet med en kakespade, og handel ble det.
Fantastisk pen klokke, som ser helt killer ut på brun skinnrem. Noe vanskelig å lese av tiden, grunnet lav kontrast mellom skive og visere, men det er ikke en showstopper. Det føles utrolig deilig å endelig ha en Speedy i boksen, og selv om konsekvensen ble at jeg måtte slutte å snuse for å føle at jeg kunne ta meg råd til den, er det verd det. Det sier vel det meste om hvor mye jeg liker denne klokken.
Tiden fremover
Nå er jeg virkelig fornøyd med samlingen min. Er kommet dit at jeg kjenner godfølelsen hver gang jeg tar et ur på armen. Det er ingen av dem som føles overflødige, det er ingen andre ur der ute jeg tørster etter (i alle fall når vi snakker om ur som er innenfor rekkevidde, økonomisk).
Denne følelsen er god, og jeg satser på at den vil vare en stund. Det ble mye inn og ut i 2014, men det ble samtidig et modningsår, hvor jeg lærte mye om min egen smak. Et par av gjennkjøpene gikk bra (Sinn 656 og Explorer), mens andre fortalte meg at det var en grunn til at klokken ble solgt i utgangspunktet (Speedy Reduced).
2015 banker på døren, og jeg åpner den med selvtillit og ro i sjelen. Det er ingenting som haster med å få ut, og det er ingenting som haster med å få inn. På sikt ønsker jeg meg en GO og jeg tar gjerne et gjensyn med Navitimeren, men det spiller ingen rolle om det blir flere år til Nå skal jeg lene meg tilbake og nyte klokkene jeg har, veien videre får jeg tenke på en annen gang.
Takk for oppmerksomheten.
UJU
Støttemedlem
Velskrevet og lærerik tråd. Takk også for gode råd!
Som nybegynner er det både litt skremmende og spennende å se utviklingen, og tenke på hvordan dette vil gå for egen del.
Som nybegynner er det både litt skremmende og spennende å se utviklingen, og tenke på hvordan dette vil gå for egen del.