Det er jo en veldig god grunn til å velge 3135 verket da, kostbar service er en uting.
"Even though the score was 2-2, in my opinion the 3135 still comes out on top. It’s long-lasting, it’s proven, and it can be repaired for decades to come even if parts supply is discontinued. It doesn’t require excessive replacement of costly parts, which makes it watchmaker and customer friendly.
The 3235 is a great movement, there is no denying that. But its speed and looks can’t compare with the strength and intelligence of its older brother. Strength and intelligence are the qualities of a great king, thus for me the 3135 reigns supreme."
Ofte er det gamle det beste....
Ja jeg er enig i at enkel service gjør det mye lettere for kunden hvis man kjenner noen som har jobbet i lang tid på disse og er ikke Rolex godkjent og det også som er lettere for urmakeren, skulle koste mindre for kunden i arbeidstimer (normalt sett).
Og spesielt hvis de nye delene er dyrere (noe jeg er ganske sikker på).
På en annen side har det 3235 også en del forbedringer som kan ikke nektes.
Det som jeg noterte og misliker mest var hele omgjøring av den "barrel".
Problemet som er understreket, er at den må nå byttes fullstendig.
"The second way the added power reserve has been achieved is via the barrel. Larger diameter barrel = longer mainspring = longer run time. That’s the formula followed.
However, to keep size down the barrel wall thickness has been decreased by half so as not to make the movement excessively large.
Clever engineering, I must admit. When next to the 3135 this does seem like a step up. But we must always ask at what cost.
The wall being decreased by half means that changing the mainspring is no longer an option. There is no safe way to remove and reinstall the mainspring without damaging the barrel."
Men det jeg misliker er noe annerledes...
Og hele "barrel" historie minnet meg på en detalje jeg mener jeg husker fra en samtale med en urmaker.
Han kritiserte et eldre Rolex urverk som hadde en "barrel" med alt for tynne bunne&toppe plater (ikke sideveggene) som gjorde at den "barrel" ble ganske tynn i design er dermed urverket var tynn.
Ulempen var at over tiden, ble disse platene utslitt av fjæren som gnidd seg på de (ved trekking og ekspandering).
Her er et bilde som viser det jeg snakker om: altså var den "barrel cover" og bunnen litt for tynn og svak.
Han mente at en del godt brukte urverker hadde fjæren sin som hadde rett og slett spist seg delvis gjennom platene.
Et hardt legerings fjær som gnir seg mot en mykere messings "barrel boks" kan mekanisk sett gjør noe sånn.
Det jeg ser med dette, er at å fortynne den "barrel" på noen måte er kanskje ikke så lurt.
Nå, på den 3235 snakker vi om veggene som fikk tykkelsen sin halvert for å minske urverkets diameter: noe som er litt annerledes enn bunnen&toppen, sant nok.
Fortsatt...Kan mye tynnere vegger finne seg til å bli en svakhet over tiden?
Som jeg forstår det, her skulle ikke fjæren gni seg såpass mye på veggene.
Men...Det kunne bli et godt spørsmål fordi hvis i utgangspunktet var veggene dobbel så tykk, var det kanskje noen mening bak det.
Litt å tenke der...
quillandpad.com
