Å avhende ur

Medlem
27. sep. 2011
Innlegg
577
Sted
Oslo/ Kolbotn
Sorry for being stupid.... Men jeg er litt forundret over markedet her inne. Har solgt gjenstander og eiendommer stort sett hele mitt liv, og har levd i den tro at tilbud og etterspørsel setter prisen på en vare. Og bytte av gjenstander skjer fra tid til annen. Penger den eller den veien. Men hvorfor ønske å kvitte seg med noe, og kun ta noe bestemt i bytte. Et bytte hvor man selv skal ut med penger i tillegg til bytteobjektet, men ikke selge objektet uansett pris?
 
Redigert:
Sorry for being stupid.... Men jeg er litt forundret over markedet her inne. Har solgt gjenstander og eiendommer stort sett hele mitt liv, og har levd i den tro at tilbud og etterspørsel setter prisen på en vare. Og bytte av gjenstander skjer fra tid til annen. Penger den eller den veien. Men hvorfor ønske å kvitte seg med noe, og kun ta noe bestemt i bytte. Et bytte hvor man selv skal ut med penger i tillegg til bytteobjektet, men ikke selge objektet uansett pris?

Mye økonomisk teori er basert på en antagelse om rasjonelle aktører. Den antagelsen er en tilnærmelse, som er mer eller mindre grov i forskjellige markeder. Blant klinetellet her bryter tilnærmelsen sammen :)
 
Antagelig fordi tanken på at man kan bli sittende helt uten klokke et par dager er uutholdelig. :)
 
Priser på klokker reguleres i stor grad av en internasjonal prisutvikling. Verdensmarkedet og kursen på NOK avgjør hva et ur går for. Dvs at følger du markedet på Grünerløkka, så hjelper ikke det stort når du skal kjøpe leilighet på Manhattan.
I tillegg så opplever jeg at klokker er en vare med mye følelser involvert. Når entusiaster har bestemt seg for hva de skal ha, så blåser de i hvordan den dealen ser ut. Må de kvitte seg med en klokke for å få det igjennom, så gjør de det. Samleren i dem nekter imidlertid å selge det samme uret uten å få det de vil ha i retur.

Er det vanskelig å forstå? Da er du i såfall økonom, og ikke klokkeentusiast!

PS: Jeg skriver dette med et hull i hjertet etter å ha solgt en klokke jeg var svært glad i, uten å få noe igjen (annet enn penger, men det hjelper kun kemneren). Heldigvis gikk den til et godt hjem.
 
Redigert:
Priser på klokker reguleres i stor grad av en internasjonal prisutvikling. Verdensmarkedet og kursen på NOK avgjør hva et ur går for. Dvs at følger du markedet på Grünerløkka, så hjelper ikke det stort når du skal kjøpe leilighet på Manhattan.
I tillegg så opplever jeg at klokker er en vare med mye følelser involvert. Når entusiaster har bestemt seg for hva de skal ha, så blåser de i hvordan den dealen ser ut. Må de kvitte seg med en klokke for å få det igjennom, så gjør de det. Samleren i dem nekter imidlertid å selge det samme uret uten å få det de vil ha i retur.

Er det vanskelig å forstå? Da er du i såfall økonom, og ikke klokkeentusiast!

PS: Jeg skriver dette med et hull i hjertet etter å ha solgt en klokke jeg var svært glad i, uten å få noe igjen (annet enn penger, men det hjelper kun kemneren). Heldigvis gikk den til et godt hjem.

Jeg skjønner ideen om at man ikke selger "den evige keeperen", men grunnen til at jeg stusser er Havvos annonse på en PP 5167 som ikke selges, uansett pris, men kun byttes i en annen PP. Jeg tror det var 57xx eller 59xx. Om det ikke var for at han har solgt og sikkert byttet et titalls klokker siste året, også PP, så er din forklaring plausibel. Når man snakker om entusiaster som åpenbart har kjøp og salg som bigeskjeft( eller kanskje hoved?) skjønner jeg mindre.

Ikke noe galt i å drive klokkeforretning, jeg bare lurer på motivet, og spør i plenum for å prøve å få et inntrykk om dette er vanlig. Og hvorfor. Jeg er mer interessert i ur enn kjøp og salg av ur, og ser egentlig bare en grunn, og den er sikkert ikke riktig; At prisene på de nevnte modeller er såpass statiske og " værstabile" at det blir lettere å prise en rett differansen mellom det ene og det andre enn om man bytter til seg noe annet.
 
Hmm...jeg skjønner ikke helt spørsmålet ditt egentlig.

Kan begynne i en ende. Det finnes mange flippere på TS. Mange har sine perioder og så pleier det å roe seg når man finner mer ut av hva man liker.

Min flipping går i beste fall i null og er ikke verken bigesjeft eller hovedgesjeft. Jeg er utdannet Siv.ing og jobber med petrofysikk i oljebransjen.

Patek er spesielt i forhold til mange andre klokker. De er vanskelig å skaffe tilbake hvis man angrer. Derfor blir det mer og mer vanlig å ikke selge en Patek uten å få en annen i bytte.

Penger er ikke fristende, men annen Patek i bytte er mer verdt enn penger. Kan vel oppsummeres slik.
 
Jeg tror det er så enkelt som at man liker klokke A bedre enn noen annen klokke, foruten klokke B som man liker bedre. Rasjonalet blir da at hvis man ikke får tak i klokke B er det kun klokke A som gjelder. Ergo intet rent salg og kun bytte i en spesifikk klokke.
 
Når det gjelder de Patekene, ingen av de er lette å få tak i. Man får kanskje bare et par muligheter i året. Og om man selger en for kun penger, kan det ta lang tid til man finner erstatteren. Penger er ikke alt som egentlig blir bevist her.


Edit: Ser at @KMK9000 så å si svarer nøyaktig det samme som jeg.
 
Redigert av en moderator:
Jeg tror det er så enkelt som at man liker klokke A bedre enn noen annen klokke, foruten klokke B som man liker bedre. Rasjonalet blir da at hvis man ikke får tak i klokke B er det kun klokke A som gjelder. Ergo intet rent salg og kun bytte i en spesifikk klokke.

Exactly!
 
Vel. Alt av gjenstander uten affeksjonsverdi er til salgs. Det handler vel mer om hva man er villig til å selge på.

Hypotetisk sett så hadde du solgt din 5167 til meg for 200k @Havvo, da kunne du ventet 3-6 mnd hos Bjerke og kjøpt en ny for 140k.
 
Redigert av en moderator:
Tja....kanskje. Listeprisen på Aquanaut er 154 fikk jeg oppgitt i dag hos Bjerke og "kanskje vi får inn en i 2015"...

Godbiter brukes utelukkende som "leverage" for å krangle til seg andre godbiter ;)
 
Mye økonomisk teori er basert på en antagelse om rasjonelle aktører. Den antagelsen er en tilnærmelse, som er mer eller mindre grov i forskjellige markeder. Blant klinetellet her bryter tilnærmelsen sammen :)

Men den antagelsen er basert på en veldig spesiell og for ikke-økonomer noe forvirrende betydning av ordet rasjonell. Rasjonell betyr her bare at de ønsker å ha det best mulig, og det er en tilnærmelse jeg mener er oppfylt her også.
 
Samtidig er det mange økonomer som har et altfor snevert begrep om hva "rasjonell" betyr, og da ender man opp med spørsmål som det som startet denne tråden her.