Hva gjør en skive pen?

[MikroKrone]

En post på r/watchexchange fikk meg til å gå noen runder med meg selv om temaet: skiver. Post’n kom fra en kjent bruker som vanligvis har spennende klokker og veldig gode bilder.

Denne gangen var det en Ellipse med det som originalt hadde en blå skive, men som hadde fått en patina/skive defekt som han kalte «giraffe skin».

Jeg tenkte umiddelbart at jeg er så sliten av klokker som prøver å utmerke seg med et spenstig navn. Skade er skade. Her er noen av bildene:

Derfra startet rundene med meg selv. Nei, en skade er ikke en skade. Mønster og asymmetri kan være uplanlagt nydelig.

Når den tanken fikk modne litt begynte jeg å dra likheter til den pågående hypen med steinskiver. Det er jo samme ønsket om mønster og et visst kaos, bare i en mer selektiv form. Det samme går for meteoritt, tretyper, washi-papir, emaljer, og alle andre håndlagede fremgangsmåter.

Jeg er ikke helt ferdig med å kna tankene mine rundt hvilket skiver jeg syntes er penest. Jeg kan absolutt sette pris på en tilnærmet «perfekt» skive som stammer fra X antall forsøk for å treffe ønsket resultat. Men når tilfeldighetene inntreffer, og naturen treffer blink, mener jeg at det danker ut de beste håndverkerne.

Hva er meningene her inne? Hva er de «feteste» skivene (inspirert av Kvarts-tråden). Digger du matte skiver? Hvit/blå/gul snowflake? Sunray eller sunburst? Sandwich? Teak-deck eller tapestery? Børstet vertikal, horisontal, diagonal, sirkulær, mønster?

Hva liker du? Jeg regner med at vi kan være enige om at det er mulig å syntes noe er pent uten å eie det, så fyr løs!

 

[holmby]

generelt deler jeg ditt syn - organisert kaos - men jeg kan ikke egentlig framheve en særskilt variant uten å se den i sammenheng med resten - men kan i alle fall gi ett eksempel på hva jeg synes er fantastisk:

 

[Ikaros]

Veldig flott tråd!

Personlig, som med alt, synes jeg det finnes gode svar på alt det der, og det skyldes forholdet mellom elementene på skiva. Et abstrakt konsept som tid har jo mange ulike perspektiver og former. Det er noe vakkert i å skjære en indrefilet av den biologiske massens petrifisering. Tida i ett øyeblikk. Det er kanskje en fetisj til og med. Handler det kanskje om forskjellen mellom et stoff eller en materie og dens overflate. For min egen del så kan jeg virkelig sette pris på en god malakittskive, like mye som jeg kan sette pris på SBGW001/231/301. Forskjellen er vel da at malakitten må omringes av de riktige detaljene ellers, som gir steinen og fortellinga i de horisontale lagene plass, mens på en homogen skive så vil for eksempel blankpolerte, saftige indekser og visere være en slags nødvendighet. Dette må ikke leses som et regelsett, men bare et konkret eksempel. Og dette finnes det utrolig mange av.

Jeg synes tidvis det er veldig flott det Grand Seiko gjør i abstraksjonene av lokale naturfenomener i Japan, men det er jo også nettopp en abstraksjon eller en fortolkning som krever en håndverksmessig høykvalitets utførelse i selve tegningene i skiva. Dette kommer gratis av reine naturmaterialer som malakitt, lapis lazuli eller lignende. Det er ikke en abstraksjon, det er rent stoff.

Tilsvarende er det noe poetisk over de skivene til for eksempel anOrdain, emaljeringsprosessen, de mange lagene og temperaturene.

Patina er jo også en naturprosess, men som oppstår i et mye kortere perspektiv. Det beskriver livet i elementene.

Alt er natur, på sin måte - enten prosessert eller uprosessert, og alt er vakkert så lenge noen har brukt nok tid og har hatt en god nok idé å formidle i det som ender i helheten?

Bare noen tanker herfra.

 

[entroterra]

Spennende tråd! Jeg har en overvekt av "kjedelige" mørkegrå/mattsvarte skiver og har lyst på noe sprekere ved neste innkjøp. Det er bare om å gjøre å finne balansen mellom disse tre kriteriene:

1. Spennende å sitte på kloss hold og drømme seg bort i mønster og struktur.
2. Skal ikke bare se rart ut på litt avstand.
3. Skal være lettlest når man faktisk skal sjekke hva klokken er.

 

[Måsabjønn]

Mørke skiver med en bitteliten sunburst i skarpt lys kom på at det er lenge siden jeg har brukt denne!

 

[Maschinen]

I motsetning til andre synsespørsmål synes jeg denne er ganske enkel. Så lenge det er noen form for lysspill som endrer skivens karakter i solskinn fra forskjellige vinkler, enten i form av sunburst eller dypere gravering, så er det alltid en stor stor pluss. Hvite skiver uten sunburst gir meg dessverre ingen ting når det kommer til moderne klokker. På toppen kommer jo andre elementer som timesmarkører, skrift, og logo. Her er det så mye som kan gå rett eller galt at det er vanskelig å gi noen generell kommentar på det.

Personlig liker jeg også skiver som har så små og delikat mønster at man ikke forstår hvordan det er laget. En favoritt er denne GP med "firkant-i firkant mønster": (bilde lånt fra nett)

Også veldig fan av dette pels(?) mønsteret. Det var ikke bare UG som brukte det. Jeg har sett det hos Certina og Eterna også, men det dukker ikke ofte opp.

Den Patek patinaen som trådstarter postet er forresten helt rå spør du meg!

 

[Erik_SG]

Hva som gjør en skive pen er individuelt, takk og pris. Jeg liker emaljerte skiver, og har mange av de, men kun i lommeur som er mer enn 100 år gamle. Det er noe helt forskjellig når lyset blir reflektert fra en emaljert skive i forhold til en lakkert. Og emaljerte skiver får ikke patina eller forandring av farge. De blir skitne etter noen tiår, men det fikses lett med et bad i vann og litt oppvaskmiddel over natten (bare skiven selvsagt). Om klokken har blitt hardt behandlet og der er tynne sprekker i emaljen, vil desse også vise mye mindre etter et bad, skitten vaskes ut av sprekkene.

Når det kommer til lakkerte skiver blir jeg litt i tvil. Jeg er av den formening at en (historisk interessant) klokke skal holdes i original stand så sant som mulig. Patina er forventet, og på noen modeller er det ikke å unngå, samme med type illuminasjon brukt om der er noe (radium, tritium, jeg har eksempler av begge). Patina kan gjøre en klokke flott og attraktiv, ingen tvil om det. Men om forfallet har gått for langt er det ikke interessant for meg lenger, jeg ser en ødelagt skive. Jada, jeg ser @MikroKrone sitt gode eksempel av en Patek Philippe Ellipse og forstår at noen ser kunst i dette. Jeg foretrekker kunst som ser ut slik som intensjonen kunstneren hadde da den ble laget. For meg er dette en ødelagt skive.