Som lovt kommer noen ord om mitt siste innkjøp, Rolex 5513 meters first fra 1967.
I likhet med regler er også planer lagd for å brytes, jeg har lenge hvert på jakt etter en IWC Big Pilot, sparingen var i gang og pengene begynte å nærme seg hvertfall en halv BP når jeg snublet over en tråd på VRF. En hyggelig amerikaner ved navn Jean hadde funnet frem sin 5513 fra skuffen hvor den har ligget siden starten av 80-årene, han spurte kloke mennesker om hva en restaurering ville koste, det kom inn mange svar. Felles for de alle var at en restaurering for koster 2000 USD om du skal ha ny meters first skive, visere, service av urverk osv. Jeg så mitt snitt i å sende Jean en mail på min ufattelig dårlig engelsk og spørre om han kunne tenke seg å selge klokken i den stand den var i dag, Jean svarte høflig at; joda, han kunne tenke seg å selge klokken. Bra tenkte jeg, dette kan bli en rask handel… Det ble det ikke, Jean var nemlig en kar som likte å gjøre ting etter alle kunstens regler, her skulle priser fra alle fraktselskap innhentes, tredjeparts forsikringer skulle skaffes og pengene skulle naturligvis inn på konto. Det tok litt over to måneder fra jeg tok kontakt til betaling kunne gjennomføres, etter at penge var fremme tok det ennå en uke før klokken var meg i hende.
Jean var som sagt en mann etter boken og ville ikke gi meg sporingsnummeret på pakken ettersom det ikke var tillatt av ParcelPro som fungerte som tredjeparts forsikring. Dette gjorde naturligvis alt litt mer skummelt, men klokken dukket heldigvis opp. Og flaks er det, Fedex gjorde det virkelig stort da de valgte og levere pakken til resepsjonen på skolen selv om jeg ringte hvertfall to ganger og ba de bekrefte at de skulle ringe før pakken ble utlevert. Jeg fikk en telefon, men det var ikke fra Fedex, Christian i resepsjonen sa han hadde en pakke til meg. Pakken ble som sagt utlevert på skolen, siden jeg ikke klarte å vente ble den pakket opp til himling med øyne og oppgitthet fra klassekamerater.
De fleste har nok sett bilder av klokken, men får legge inn noen for å holde dere våkne
Her er klokken på en Oysterlenke fra min 14060. Den orginale lenken trenger litt stell.
Selv om det er kjedelig ”å elske med plastikk” kan jeg virkelig elske litt plastikk.
Klokken ble kjøpt av Jean sommeren 1967 da Submariner var den eneste klokken han kunne bruke når han dykket. Klokken var med på ca. 100 dykk før den fant seg en lun skuff. Jean er ikke bare en omstendig mann, men også en mann med et øye for det orginale. Klokken har hatt service hos RSC tre ganger gjennom sin levetid sist i starten av 1980 årene. Ti år senere ble klokken plukket frem fra skuffen og Jean leverte den til RSC for et prisoverslag samt hva en service ville innebære, han fikk da vite at om de tok en service ville de bytte skive, visere, plexi, krone osv. Dette var naturligvis uaktuelt og klokken forsvant ned i skuffen igjen.
Jeg lover herved å gi klokken et godt og lagt liv i min klokkeboks, er ikke sikkert jeg klarer å holde på den i 45 år som Jean gjorde, men jeg skal gjøre mitt beste.
Under følger noen sitater fra selger som gleder en lykkelig 5513 eier.
At the time of original purchase, the Rolex Submariner was the only really waterproof watch on he market. All other brands that I purchased were leaking.
I obtained a servicing quote from RSC Toronto and I declined it.
RCS had in mind to change the dial and hands without any respect to proper period of the replacement parts.
The submariner 5513 worked flawlessly for all dives.
The watch was rarely worn and normally kept in a safe at room temperature, until recently.
Flere bilder vil følge når tiden tillater det. (Ja, ny tube med Polywatch er på vei i posten)