Det er ikke alle ting som er like enkle å gi en rasjonell forklaring på. De fleste TS-medlemmer er vel blitt møtt med hoderysten og skjermsparerblikk når man har prøvd å forklare sin fascinasjon for teknologisk utdaterte analoge tidsmålere, men i vårt materialistiske overflodssamfunn kan man stort sett møte de fleste innvendinger - hvis det er det man ønsker - ved å luke ut og peke på samtalepartnerens eget luksusforbruk på andre områder. Men hvordan kan man forklare at man foretrekker brukte, slitte og eldre eksemplarer når det finnes nyere, bedre og til og med billigere varianter å få tak i? Hvorfor skulle noen eksempelvis ønske å kjøpe en tredve år gammel klokke med skranglete lenke, gulnede visere, misfarvet bezelring og med alle åpninger fulle av gammel menneskesvette og andre unevneligheter, når man har både råd og anledning til å kjøpe en splitter ny - som til overmål ser nesten lik ut for et utrent øye?
For egen del er jeg ikke sikker - det har nok noe å gjøre med gleden over en gjenstand som, på tross av tydelige beviser på hard bruk, fremdeles gjør jobben sin upåklagelig. Dessuten den nokså skisseaktige antakelsen av at man tidligere brukte markedsføring for å selge varene, mens man nå produserer det som markedsavdelingen ber om - og dermed får stadig mer ensartede og intetsigende produkter. Også er det sikkert et stort utslag av sutrete, middelalder-alt-var-bedre-før-nostalgi. (Det gjør selvsagt heller ingenting for en kremmersjel at det stort sett er mye bedre butikk å kjøpe brukt) Sikkert er ihvertfall at jeg blir stadig mer opptatt av gamle ur. Det var det jeg begynte med, som vist i
denne tråden, og det er stadig disse som gir meg mest klokkeglede.
Så, da Dag Braanaas for et halvt års tid siden la ut en 16800 som var mer slitt og patinert enn den som er omtalt på side 7, endte jeg opp med to. I et fåfengt håp om å holde innholdet i boksen på et fornuftig (ha!) nivå, er den forrige solgt til et hyggelig TS-medlem.
Denne klokken har også nydelig patinert urskive, pent gulnede markører og visere, og en nokså urørt kasse. Det som skiller den fra andre 16800-suben, er bezelringen. Forrige eier må ha drevet med solbading på heltid eller noe slikt, for ringen er idag jevnt sølvgrå. Faktisk nærmere blank enn sort. Det gir klokken et helt annet utseende enn med sort ring, og dermed også et helt annet utseende enn den hadde som ny. Jeg synes den er nydelig. Kona, som er smaksoverdommer på de fleste områder, kan styre sin begeistring.
Timeviseren har mistet litt av lumematerialet, og bezelen har noen hakk og bruksmerker, men det bidrar etter min mening kun til å fremheve den perfekte skiven. Den medfølgende lenken var relativt dårlig. Den er lagt midlertidig tilside og klokken er påsatt en 78360 med (helligbrøde!) lås uten fliplock. Før puristene finner frem gjeldkniven, kan jeg berolige alle med at en ordentlig 93150 ligger i boksen og blir satt på etterhvert. Siden uret ble kjøpt tror jeg det er dette som har fått mest armtid av alle.
Bildene er tatt på kontoret med et dårlig kamera, så jeg har skamløst forsynt meg av Dag Braanaas salgsbilder i tillegg:
