For å ta det positive først, vil jeg si at klokken ser vesentlig bedre ut enn jeg fikk inntrykk av på eBay-bildene. Dvs, "skitten" på innsiden av glasset er ikke like fremtredende som jeg først trodde.
Andre positive ting er at urverket her virker VESENTLIG mer solid og kontant å justere/trekke opp osv enn det som sitter i min nettopp overhalte seiko bullhead. Det er en solid og god følelse av det. Viserene er utrolig pene og gulldetaljene (er det ekte gull tro?) ellers på urskiven og ser veldig pene ut.
Det negative går mest på meg selv. Innfallet mitt (ettersom at klokkekjøpet var et innfall) betød at jeg ikke var klar over at klokken kun er 33,5mm over kassen. Den skulle nok helst vært litt større. Iallfall når man er vant med bullhead eller en Chrono Evo som jeg hadde tidligere.
Dette er vel en god gammel klassiker. Omega Geneve med arbeidshesten Caliber 601. Min utgave er fra 1969 og har vært hos Omega for total restaurering før den kom i mitt eie. En av mine mest nøyaktige vintage klokker med 3 - 8 sek variasjon pr. døgn.
Klassiske Mido Ocean Star Chronometer fra 60 tallet. Flott grå skive som ikke kommer helt fram på bildet. Disse modellene har vært produsert fra slutten av 50 tallet til i dag.
Jeg synes at tretti år er et greit utgangspunkt for når noe er vintage/veteran. 16660 kom for eksempel med safirglass og SEL-lenke i 1978 mens Tudor produserte dykkere med plexi-glass, folded-lenke og matt skive til litt utpå nitti-tallet så det blir litt enkelt å definere hva som er vintage ut fra spesifikasjoner.