Som den nerden jeg er kan jeg opplyse om at platina er ca 11% tyngre enn gull (dvs massetetthet). Ikke all verdens forskjell der, men det vil likevel si at vi nærmer oss 2 x bly og 3 x rustfritt stål.
Nice, Tore!
Bra info. Det er så åpenbart vektforskjeller på høyt nivå ute og går her. Interessant er det å føle forskjellen i praksis på uret. Urene. Det er vel egentlig først da man får et reellt inntrykk av forskjellene. Og de er der.
Den er så definitivt høyere enn 11%, som i et 1:1-forhold. For, vi må ikke blande metallets massetetthet ift et gitt volum (som 11% er forskjellen mellom gull og platina), med den reelle vekten av uret. I en slik sammenheng er platina omtrent 50-60% tyngre enn gull.
Jeg får kanskje finne frem kjøkkenvekten.
Rett og slett et nydelig ur.

Fantastisk bakside.

Gratulerer så mye Moore.

(Takk som deler

)
Gratulerer med et fantastisk kunstverk!

Det er gøy at noen går til det skritt og anskaffer seg noe slikt!


Takk flotte bilder og god lesning!
Fantastisk. Vakkert. Hinsides. Det er vanskelig å finne ord. Gratulerer, moore
Gratulerer med et prakteksemplar av et ur :—)
Vet det ikke er kutyme, men må spørre for å tilfredsstille egen nysgjerrighet:
Hvordan oppleves det egentlig å gå med et ur av det kaliberet (pun intended) på armen på en vanlig norsk grå hverdag?
Takk så mye, endofmessage!
Vet nå ikke helt om du bryter noe såkalt "kutyme", så spørsmålet er helt greit det.

Pussig ordvalg du har forresten, da jeg den senere tid ikke har smakt så mye på "en vanlig norsk grå hverdag", men stort sett oppholdt meg på oppdrag utenlands.
Den settingen preger meg enda.
Men til saken; - det er selvsagt veldig hyggelig å bære "et litt utenfor gjennomsnittlig" ur - uansett hvor jeg måtte befinne meg. Jeg liker ur litt utenfor "mainstream".
Derfor er det også tilfredsstillende å bære ur de færreste vet (så mye) om. En og annen gang har det vanket et "kollegialt nikk" fra en likesinnet "in the know".
Ellers lever jeg meget godt med en lav og diskret profil, og jo mindre oppmerksomhet og jo mindre jeg trenger kommentere mine ur, jo bedre er det.
Uret/urene gir meg rett og slett bare en personlig godfølelse, og påkaller det tilfredse smilet innimellom. Det er interessen for det unike mekaniske, manufakturens og urets historie, kombinert med det estetiske, som driver meg. Det holder lenge.
For meg.
Stor takk forøvrig, alle gode klokkevenner!
Hyggelig å høre denne "baben" faller i smak. Denne har jeg giftet meg med, så her snakker vi et meget intenst og innholdsrikt forhold.
