Official Timekeeper
Visit Casio
00:00:00
Leses nå
En vegansk «remvolusjon»?

En vegansk «remvolusjon»?

Veganske remmer er på fremmarsj. Og merkene nøler ikke med å fortelle om det.

Bærekraft. Kanskje vår tids viktigste enkeltord. Et vidtfavnende (og tidvis populistisk misbrukt) begrep, som for alvor har gjort seg gjeldende i verdenssamfunnets storpolitikk det siste tiåret.

Det kraftfulle begrepet har også gjort seg gjeldende ned til vår lille klokkeverden, hvor det kanskje først og fremst kommet til syne gjennom støtte til veldedige organisasjoners arbeid eller ulike ideelle initiativer.

IWC TimberTex-remmer er laget av et plante- og papirbasert materiale. Bilde: IWC

De senere årene har vi imidlertid sett en kraftig økning i fokuset som legges direkte i egne produkter. Det har gitt oss eksempler som bruk av resirkulert stål i urkassen, tekstilremmer av gjenvunnet plast eller bruk av resirkulerte materialer i emballasje og innpakning. Den kanskje synligste trenden innen bærekraft i 2021 er trolig bruken av alternative materialer i de tradisjonelle lærremmene.

Nå er det veganske alternativer som gjelder – og ikke hud fra verken kalv eller alligator!

Epler, ananas, papir og sopp

Selv om det franske luksushuset Hermès viser litt horologiske muskler fra tid til annen, er de først og fremst kjent for sine eksklusive skinnprodukter. Det vakte derfor oppsikt da motehuset (som selv eier seks garverier) presenterte sin ikoniske veskemodell «Victoria» i det nyutviklede «Sylvania». Et vegansk skinnlignende materiale, produsert av blant annet sopp.

Fokuset fra Hermès på alternativer til lær bør kanskje ikke komme helt uventet, all den tid publikum i stadig større grad ønsker veganske alternativer, men det er likevel oppsiktsvekkende og tidligere utenkelig.

Hermès har utviklet «Sylvania» i samarbeid med amerikanske MycoWorks. Bilde: Hermès

Nå er ikke kunstskinn noe nytt fenomen, snarere tvert i mot. Men den pinnestive, porøse og elendige varianten du er vant til å finne i lommebøker og annet tjafs kjøpt på stranden i «Syden», er strengt tatt ikke luksusmerker verdig. Derfor har det heller aldri vært et reelt alternativ for de seriøse produsentene, som heller har sett mot robuste alternativer fra både ku, alligator og andre mer eller mindre eksotiske dyrearter.

I dagens landskap er alternativene imidlertid på rask fremmarsj. Et stort antall selskaper (som videre samarbeider med klokkeprodusenter) har spesialisert seg på moderne skinnimitasjoner. Mange utviklet av tidligere utenkelige grunnmaterialer, hvor det veganske synes å være en fellesnevner. Dette inkluderer ananas, epler, kaktus og kork.

Felles er også at de opererer med kortene tett til brystet rundt nøyaktige produksjonsmetoder og patenter. Naturlig nok, siden dette er av langt høyere kvalitet enn man tidligere har sett av tidligere skinnimitasjoner (som gjerne har vært basert på oljederivater og plast).

Resultatene virker også overbevisende, for både i utseende og opplevd kvalitet er det tatt kvantesprang. Moderne produksjonsmetoder har derfor bidratt til at lærimitasjoner rykker stadig frem i køen. Sylvania fra Hermès er bare ett av mange alternativer, som (blant mange andre) inkluderer det plantebaserte TimberTex fra IWC og Cartiers nye remmer til Tank Must, laget av blant annet epleskrell.

Nye Cartier Tank Must kommer med rem som er produsert med blant annet epleskrell. Bilde: Cartier

Også selskaper som Greubel Forsey og Chopard er med på leken med sine varianter. Sist ut er det ferske merket Norqain – som har bestemt at ingen av deres fremtidige klokker vil leveres med remmer med bestanddeler som stammer fra dyr.

Et sceneskifte?

Selv om det foregår en liten revolusjon i utviklingen, er ekte lær fortsatt i tet, både i faktisk kvalitet og som preferanse hos en stor andel av publikum. Stadig mer oppmerksomhet rundt dyrevelferd er imidlertid en økende «trussel» mot den tradisjonsrike industrien, for ikke å glemme at det har blitt en egen trend innen luksusvarer å være engasjert i temaet bærekraft.

Samtidig gjør viktige, men kompliserte, regler rundt truede dyrearter (som alligator) det til en utfordring med både sertifisering og fortolling mellom landegrenser. Det har presset frem alternativer, som lær fra andre dyr – med imitert alligatormønster. Sammen danner disse utfordringene gode utviklingsvilkår for veganske alternativer.

Likevel er det viktig å understreke at bærekraft er et sammensatt begrep. Selv om de moderne alternativene bruker veganske ingredienser, krever de likefremt både kraft, energi og industrielle prosesser å fremstille. Ofte kan også dyrevennlige alternativer være en alvorlig trussel for miljøet, som for eksempel fjerning av regnskog for dyrking av soyabønner eller palmeolje har vist.

Greubel Forsey har bestemt seg for å kun benytte veganske «skinnremmer». Bilde: Greubel Forsey

Også nedbrytingen av disse produktene kan resultere i mikroplast eller andre ikke-organiske avfallsstoffer – som lær ikke har. Undersøkelser gjort av Kering Group (som blant annet eier Ulysse Nardin og Girard Perregaux) holder likevel de veganske alternativene som bedre for planetens helse enn alternativene fra dyr.

Med mange tusen år på baken er det uansett vanskelig å se for seg at ekte lær skal forgå med det aller første. Ser man til (den delvis sammenlignbare) pelsindustrien har den riktignok opplevd et massivt fall verden over, men her er det viktig å se sammenhengen mellom lærproduksjon og matproduksjon, som førstnevnte ikke kan vise til i særlig grad. Så lenge dyr slaktes vil det derfor være god ressursutnyttelse å bruke skinnet for å lage produkter av lær. Enten det er bilstoler, vesker, belter eller klokkeremmer.

Forfatterens tanker

Da Mercedes, for en femten-tyve år siden, gjenintroduserte Maybach, ble det i markedsføringsmaterialet gjort et poeng av at tolv bayerske kronhjorter måtte bøte med skinnet (og livet) for lærinteriøret i den ultraluksuriøse bilen. Et avsnitt jeg tror hadde blitt utelatt i sin helhet i 2021. Bærekraft og dyrevelferd er, heldigvis, blitt langt viktigere for veldig mange. Det gjør også at det er lett å heie på klokkeremmer som produseres på både dyrevennlige og miljøvennlige måter. La oss håpe de blir bedre og bedre.

Norqain vil fremover kun levere remmer uten bestanddeler fra dyr. Bilde: Norqain

Det eneste jeg reagerer en smule negativt på er den nesten aggressive markedsføringen av slike produkter, hvor sterke ord rundt egen fortreffelighet og andres grusomhet virker å være en gjenganger. Pressemateriale som indikerer at man nærmest redder verden på egenhånd, dersom man kjøper (relativt kostbare) veganske alternativer. Et annet eksempel er det meget velbrukte «cruelty free». Direkte oversatt kan det fort hinte om at alle lærprodukter er beheftet med ondskap, som i beste fall blir en litt naiv forenkling av virkeligheten. For verden er ikke sort-hvit – ei heller bærekraft.

Jeg tør samtidig hevde at produsenter av dyrere klokker allerede er blant de mer bærekraftige på skalaen, i den egenskapen at de lager produkter som er ment å vare over år og generasjoner. Med det som på verdensbasis er en marginal industri, blir også produksjon av veganske remmer som en dråpe i havet å regne.

Det betyr selvsagt ikke at man bør la være, kanskje snarere tvert i mot. For selv om man kanskje ikke redder verden, er man med å fronte holdninger og påvirke folk til å ta gode valg. Bare utelat de aller mest flåsete markedsførings-poengene (ofte i kombinasjon med stive priser), for kunder som ønsker et bærekraftig alternativ.

Støtt oss videre!
Tidssonen tror på frivillig støtte fra de som har glede av oss.
Støtt oss ved å handle i vår nettbutikk, og ved å like oss på Facebook her og her!