En «shut up and take money» fra uventet hold.
Forrige gang en Chronoswiss gjorde meg skikkelig entusiastisk, var en Régulateur à Tourbillon. Og før det en Timemaster med 44 mm kasse og «full lume» tallskive. Tross åpenbare forskjeller har de to noe til felles: De så begge dagens lys rundt tusenårsskiftet, og har for lengst forsvunnet fra merkets katalog.
At jeg ikke har likt dagens Chronoswiss er vel det jeg egentlig prøver å si. Og det holder med en rask tur innom merkets nettside, for å forstå nøyaktig hvorfor. Så klart er smaken som baken, men mange vil nok kunne si seg enige i at kolleksjonen kan beskrives som noe av en ervervet smak.
Neo-vintage gjort igjen
Den rykende ferske Neo Digiteur gjør det imidlertid lekende lett å elske Chronoswiss igjen. Modellen er en ny vri på Chronoswiss Digiteur, som ble introdusert i 2005. En tid da den nå avdøde grunnleggeren, Gerd-Rüdiger Lang, styrte den sveitsiske skuten.
Originalen har mange gode egenskaper, men mangler etter min mening det lille ekstra rent estetisk. For meg er stilen i overkant inspirert av 1920-1930-tallet, noe som kanskje skurrer litt ekstra når produsenten ble grunnlagt i 1983.
ANNONSE
Til sammenligning føles Neo Digiteur langt mer moderne, med en åpenbar «neo-vintage» kulhetsfaktor. Kassen har en rektangulær og buet form, hvor ulik finish skaper dybde og kontraster. Kronen er inspirert av Chronoswiss’ velkjente løkformede krone, og bidrar til en ekstra dose særpreg.
Størrelsen er oppgitt til 48 x 30 mm, mens materialet er rustfritt stål. Det er noe større enn forgjengeren fra 2005, som for øvrig ble levert i gult, rødt eller hvitt gull. Noen gigantisk klokke er det uansett ikke, men med den spesielle formen er det definitivt en klokke jeg helst skulle prøvd på labben før jeg klikket «kjøp».
Nytt og nytt
Ved første øyekast fremstår tallskiven som nær identisk med den 20 år eldre forgjengeren, men også her har Chronoswiss gjort vesentlige endringer siden sist. Skråkantene på de ulike «vinduene» er merkbart bredere, og gir skiven et mer moderne og dramatisk uttrykk. Av farger gir Chronoswiss valget mellom gråsvart «granit» og den sandfargede «sand».
Tradisjonen tro viser Neo Digiteur tiden digitalt, uten bruk av konvensjonelle visere. Timer vises i det firkantede vinduet, mens diskene i de to «halvmånene» viser henholdsvis minutter og sekunder.
Visningen av timer er «hoppende», hvor skiftet fra en time til neste skjer momentant i det minuttdisken fullfører 60 minutter. Slikt kan virke trivielt for uinnvidde, men er langt på vei en egenskap entusiaster med rette bør forvente i denne prisklassen.
Den originale Digiteur ble drevet av et gammelt FEF 130, men Chronoswiss byr nå på et nytt urverk. Navnet er kaliber C.85757 (oppkalt etter det opprinnelige postnummeret til Chronoswiss), og er et manuelt verk utstyrt med det som av merket beskrives som en «proprietær in-house-modul utviklet fullstendig av Chronoswiss».
Rent teknisk har det nye urverket en frekvens på 3 Hertz, mens gangreserven er oppgitt til 48 timer. Ifølge Chronoswiss er broene og hjulene delvis dekorert med manuell guilloché, mens det åttekantede glasset i baklokket er en slags hyllest til de tidligere nevnte FEF-verkene som satt i versjonen fra 2005.
Begrenset antall
I mine øyne er ikke Neo Digiteur bare en av de flotteste klokkene Chronoswiss har laget på nesten to tiår, men også en klokke som virkelig får det til å rykke i kjøpefoten. Modellen er proppfull av «main character energy», og er et friskt pust fra uventet hold.
Neo Digiteur er begrenset til 99 eksemplarer av hver variant, for til sammen rett under 200 klokker. Veiledende pris er satt til 13.800 euro, som med dagens kurs tilsvarer rundt 161.000 kroner.
Og skal vi tro informasjonen på Chronoswiss’ nettside, vil leveringen av de første klokkene starte allerede innen fire uker.
Mer informasjon om Neo Digiteur er tilgjengelig på chronoswiss.com.
ANNONSE
