Et lite tilbakeblikk og noen tanker om tiden fremover.
Tidssonen runder av året med redaksjonens personlige oppsummeringer av 2025.
Etter to glimrende årsberetninger fra Jørgen Erdahl og Gulenissen (fortsatt ikke meg) er det omsider min tur. For meg er 2025 et år jeg vil huske på godt og vondt – både i lys av klokkeverdenen, og den ekte der ute.
Men nok pjatt, let’s go!
Årets favoritter
Ser du eller lytter du til Tidssonens podcast, har du allerede fått servert min liste med favoritter, fordelt på et knippe selvfølgelige (og mindre logiske) kategorier. Frigjort fra kategorienes rammer er det likevel noen klokker som var lettere å elske enn de andre.
ANNONSE
På topp ruver Urban Jürgensen UJ-1, som kanskje er det ultimate uttrykket for «stealth wealth». En moderne tolkning av den klassiske dressklokken, som overbeviser både i uttrykk og mekanikk.
Blant hjernene bak det relanserte merket er det finske urmaker-geniet Kari Voutilainen, som har satt sitt preg både på ytre design og det kompliserte tourbillon-urverket.
I mine øyne blir det ikke stort flottere enn dette, men Berneron Quantième Annuel Black er en god nummer to. Også her er uttrykket moderne, men med tidløse kvaliteter og solid håndverk i bunnen.
Som navnet antyder er det snakk om en årskalender, og både timer, dag og måned vises på dedikerte vinduer. I motsetning til Urban Jürgensen er Berneron et nokså nytt navn i gamet, uten noen historisk bakgrunn. Desto mer imponerende er det at Berneron for øyeblikket fremstår som et av de mest spennende merkene innen luksusklokker.
Sist men også minst (med sine 38 mm) vil jeg trekke frem TAG Heuer Formula 1 Solargraph, som i gul utførelse vekker en barnlig begeistring inni meg. Gul, kul og ukomplisert moro, som hadde passet meg (men kanskje ikke deg) helt utmerket.
Årets skuffelser
Patek Philippe Cubitus i 40 mm var ikke akkurat det jeg håpet på, men heller ikke noe jeg ønsker å kaste bort tiden på. Det meste som er galt med den uproporsjonerte Nautilus-broren er allerede skrevet og sagt over det ganske internett.
Nei, med fare for å stemplet som en gretten gammel gubbe, er det noe annet som har skuffet (vel, mer irritert meg) gjennom 2025. Jeg sikter til den økende «influenserfiseringen» av klokkeverdenen, hvor trynefaktor, smisking og antall følgere synes å ha blitt stadig mer verdifull valuta – ofte på bekostning av genuin forståelse og lidenskap for klokker.
Joda, selvfølgelig kan ikke industrien overleve på oss entusiaster alene, men fra mitt ytterst subjektive ståsted føler jeg mer og mer i fremmed i den «nye» klokkeverdenen, hvor tettheten av oppmerksomhetssyke profiler aldri har vært høyere.
Årets høydepunkter
Watches and Wonders var som alltid en opplevelse. Og det samme kan sies om Oslo Watch Fair, som i år ble avholdt Bjerke-huset.
Årets store høydepunkt går imidlertid til The Watch Show Finland, som jeg også vil tildele prisen for verdens mest joviale klokkearrangement.
Messen i Helsinki byr alltid på en spennende lineup av utstillere, og med servering av både vått og tørt er det et sted klokkeinteresserte kan finne underholdning i timesvis.
Det hadde nok også litt med reisefølget å gjøre – en flott gjeng av «tidssonere», som skapte god stemning fra morgen til de sene nattetimer. Og kanskje kan man ikke kalle seg skikkelig entusiast, før man har sunget karaoke på et tidligere offentlig toalett, foran to av verdens fremste «independents».
«Min klokke» i 2025
Min kjærlighet for Seiko SRPL91 «Gene Kranz» er veldokumentert, og kanskje klokken som fikk mest tid på håndleddet gjennom året.
I motsetning til Jørgen har appetitten min på klokker fått en liten oppsving – men oppmerksomheten har (som vanlig) ikke vært rettet mot de selvfølgelige kandidatene.
Før jul ramlet to nye-gamle klokker inn i min lille samling. En av dem var kultklassikeren Ikepod Hemipod, som ble kjøpt til en tilsynelatende god pris, men med et prekært servicebehov. Langt bedre stod det til med den andre – en Carl F. Bucherer Heritage Bicompax Annual.
Sjelden har en klokke gitt så mye godfølelse fra første dag, og i mine øyne like mye valuta for pengene. Vi snakker en lekker bicompax-kronograf med panda-skive og årskalender(!), i en opplevd kvalitet som i mine øyne er sammenlignbar med de dyrere modellene til Breitling.
At Carl F. Bucherer nå er eid av Rolex (gjennom selskapets oppkjøp av Bucherer) gir en ekstra nerdete dimensjon jeg liker – samtidig som de nye eierne har kommunisert merkets avvikling.
Tanker om 2026
Allerede tidlig i januar hinter 2026 om å kunne bli et av klokkeindustriens mest begivenhetsrike år på lenge. Det prates åpent om at store endringer er på gang hos en rekke tunge aktører, som utvilsomt må ses i sammenheng med utfordrende tider for bransjen.
Jørgen prater om et år preget av jubileer, og på produktnivå får han nok rett. Selv om markedet er tøffere, kommer vi garantert til å se noe nytt fra merkene som i år fyller rundt tall.
Selv er jeg mest spent på atmosfæren i hallene på den kommende Watches and Wonders i Genève. Flere aktører har strukket seg langt i å opprettholde et inntrykk av «business as usual», men er det i år idyllen virkelig begynner å vise tydelige sprekker? Svaret får vi i midten av april, men allerede før den tid tipper jeg vi blir vitne til overraskende bransjenytt.
Mer klokkestoff fra Jon Henrik? Følg ham på Instagram.
ANNONSE
