FOMO og gleden ved Seiko når de er som mest Seiko

[Larsnie]

Heisann.

Seiko er i ferd med å jekke seg oppover i markedet med stadig høyere priser. På den ene siden; Først en prestisjemodell i begrenset opplag, så en som er litt rimeligere. Vi har sett det gang på gang. På den andre siden; stadig nye5-sportsmodeller som hyller en mangafigur jeg ikke aner noe om.

Så innimellom kommer noe som vekker glimt av har-lyst-på. For eksempel 1968 divers reinterpretation modellene og GMT 1968 divers reinterpretation. Men med priser over 20.000 for de siste er det lett å styre seg. Og så har jeg nok gamle Seikoer til å rekke rundt uansett.

Derfor var jeg ganske avmålt når jeg så de nye Seiko 5 sports 55th anniversary modellene. Og to av dem er enda et nummer i rekka av 5 sport med "skx" kassa. Men den tredje, hallo! Det var noe annet! Det er det sein sekstitalls putekasse, autentisk skive og snål lenke. Men den er limited, og så koster den sikkert flesk. Det var tankene til jeg kom til faktadelen av introartikkelen. Men en limited edition på 15.555 eksemplarer burde rekke rundt, og listepris oppgitt til 410 Euro for SRPK17 er en gavepakke i "våre dager". Seiko som Seiko var tidligere. Da er jeg klar til å tilgi småting som at 4R36 ikke er metas-sertifisert og at bezel kanskje er skeiv i noen vinkler og at de sikkert har stanset ut lenkelåsen på denne også.

Nå har jeg ingen Seiko 5 i sokkeskuffen. Men jeg har 6139 "Blå Pogue" som har lignende kasse og en funky Bell-Matic med brun skive og en 7016 kronograf i firkantkasse. Så et tilskudd av en moderne, men autentisk utseende 5 sport passer flott.

Travelt på jobben og fritiden gjorde at det tok en ukes tid før jeg ruslet innom Urmaker Christensen og fikk satt meg på venteliste for leveranse to. Leveranse en i starten av denne måneden var allerede lovet bort. Så jeg skal få min mot slutten av måneden i stedet.

Jeg må ærlig talt si at jeg gleder meg til den kommer.


LarsB

 

[Larsnie]

Heisann!

Christensen og Optura leverte og jeg fikk klokka mandag 31.07. Mer slutten av måneden kommer man ikke. Da ble det å sette opp et viktig møte på formiddagen og pile ned til Stortingsgata. Og riktig nok, der var klokka. Litt lenketilpasning senere var den på plass. Jeg sparer derfor verden for enda en kjedelig og unødvendig unboxing. Det ble sagt at jeg fikk den siste i Norge så jeg regner meg som heldig. Min er titusen og noe av 15.555 eksemplarer, dette er gravert på baklokket.

Det aller første inntrykket var at den var sannelig blank!
Nå er nye klokker gjerne det da, men dette er bare min tredje nye klokke, så det ble ganske tydelig.
Det neste som festet seg var at den var sannelig tyngre enn forventet. Det kommer nok av lenka som jeg kommer tilbake til.

Kassa er en C type med diameter på 39,5 mm. og tykkelse 12,5 oppgitt. Jeg skal dobbeltsjekke med eget skyvelære etter hvert. Den er pent laget, uten å blende med finishen. Sirkelbørstet på oversiden og polerte flanker og underside er tro mot hvordan de gjorde det før. Børstningen er litt grunn og når (selvsagt) ikke Grand Seiko til knærne. Poleringen på flankene er fin og man kan se seg selv uten alt for mye forvrengning, men Zaratsu er det ikke. Klokke er oppgitt vanntett til 100 meter, noe som rekker plenty til alle oss som ikke lever av/for de store dyp.

Dreieringen er markert med hvert eneste minutt og tall for hvert femte. Den er uten klikk og kan selvsagt dreies begge veier, noe jeg synes er veldig mye mer praktisk enn enveis. Den har såkalt Coin Edge riller på siden og det skal forbause meg om de ikke er maskinert. Den er i alle fall ikke støpt ferdig med knaster som på SKX. At innlegget i dreieringen er av aluminium er det sikkert ikke nødvendig å nevne. Krona er som seg hør og bør beskjeden og felt inn i kassa ca. klokka fire. Det er en vanlig push/pull krone og altså ikke skrudd inn. På "dykkerklokkene" i 5 serien får dette purister til skrike i kommentarfeletene. På denne er det som det skal være. Krona er ikke signert, noe den ikke er på originalen heller, men til gjengjeld er den er konisk i enden, noe som kaller på et lite smil hos oss med eldre Seikoer i sokkeskuffen.

Glasset er av Hardlex, veldig lett buet og stikker så vidt over dreieringen. Det er avfaset så man får en kul refleks/speileffekt i kanten, og eller er det ikke så mye å si om det annet enn at jeg personlig ikke har det minste i mot Hardlex. "Chapter ring" (hva heter det på norsk tro) er blank og uten noen markeringer, noe som ser ut til å krympe skiva en smule.

Skiva er matt svart, minuttringen er sølvfarget som også skriften er, unntatt den blå "sports". Den har den gamle 5 logoen, ikke den nye supermannsaken. Dag og dato er rammet inn av en pent utarbeidet ramme med en artig detalj. Høyre innsiden av ramma er ikke polert som resten, men gitt en knudrete finish. Viserne er rette, pent bearbeidet og polert og passe lange og har lume og så mye mer er det ikke å si om dem annet enn at sekundviseren er friskt rød, med lumedotten der den skal være. Alle timensmarkørene har også lume og går litt utenfor minuttringen, men det er ikke gjort noe mer ut av dem enn at 12 er tykkere for å gjøre dem lettere å lese. Kombinasjonen av elementene gjør at det tar bittelitt lengre tid enn forventet å se hva klokka faktisk er.

Lenka er noe av det som gjør denne klokka spesiell. Mange elsker å hate Seiko (og Grand Seiko) for lenkene deres. Denne har også lås av presset stålblikk og ingen smart hurtigjustering, Justeringen ev ledd gjøres med de funksjonelle men kjipe splitt-splintene. Når klagingen er unnagjort kan vi gå videre. Låsen er nettere enn vanlig, den har to sikkerhets-knapper på siden og bare to mikrojusteringshull. Sammen med å tilpasse ledd bør det være nok til å kunne justere til hvem som helst. Men ikke til de som sveller og krymper mye i løpet av dagen. Men de hadde det ikke greit med denne i 1969 heller.

Lenka har hele tverrgående ledd som er forbundet på undersiden. Noe som er skikkelig 60/70 talls av utseende og selvsagt autentisk. Den er børstet i lengderetningen med samme litt grunne børsting som kassa. Sidene er polert og den er forbausende tykk og slett ikke flimsete som på en de andre Seikolenker (hallo igjen SKX).

Klokka bærer selvsagt som en drøm, det er jo en eldre Seiko. Lenka er en smule stivere enn jeg er vant til, men i store trekk er dette veldig vellykket på armen og skikkelig likt f.eks. 6139 Pouge som har en kasse med samme dimensjoner og lignende fasong.

Urverket er 4R36 som har dag og dato. Noe jeg synes er helt topp funksjonalitet. Det er det samme urverket som resten av 5-Sports serien bruker, og er vel en oppdatering av gode gamle 7S26 fra SKX og den forrige 5-serien. Dagene er på engelsk og tysk på min. 4R36 kan håndtrekkes og stoppes som nøyaktig stilling, det går med 21600 slag og holder koken i ca. 40 timer. Det er et ganske ubemerkelseverdig urverk etter det jeg forstår, men forhåpentlig er det like bombesikkert som Seikourverk pleier. Det er oppgitt til å gå mellom generøse +45/-35 sekunder pr dag. Seiko pleier ofte å oppgi veldig romme toleranser og mange opplever at klokkene deres går mye bedre enn det. "Anekdotisk bevis" på dette er at min SKX009 går pluss ett eller to sekunder i døgnet ved 16 timer på armen og åtte med krone opp på nattbordet. Andre er ikke så heldige. Og noen avfeier klokker med 4R36 og andre tilsvarende spesifiserte urverk som ubrukelige. Jeg logger for øvrig klokka i et egenlaget nerderegnerak men har ikke nok data til annet enn å si at det ser helt greit ut så langt.

Alt i alt synes jeg denne klokka leverer akkurat det den skal. Det er en tro kopi av originalen. Den er rimelig i forhold til det meste annet. Eventuelle svakheter har hengt med fra originalen.

Seiko har levert en skikkelig Seiko denne gangen!



LarsB

 

[speedieThomas]

Takk for grundig Seiko-review, kul klokke!

 

[Larsnie]

Heisann.

Nå har Seiko 5 sports 55th anniversary - SRPK17 (som ærlig talt burde få et passe nick snart) gjennomgått Bjölzen Chronolabors grusomme og krevende 720 timers Praksistest.

Grusomhetens praksis består i at laboratoriesjefen, altså meg, bruker klokka hver dag, og legger den på nattbordet om natten.
Hver morgen og kveld logger jeg avvik fra referansetid, pt. Hodinkee-appens klokke med tidssignal, og regnearket jeg har laget beregner døgnavviket både i siste loggete periode, siden siste gang jeg stilte klokka og totalt av alle registreringene. Den siste oppsummeringen viser også avviket i opp til sju posisjoner. Det er: På armen, krone opp, krone ned, krone høyre, krone venstre og skive opp og skive ned. I tillegg til snitt vises også maks, min, absoluttavvik og standardavvik for hver posisjon.Til slutt beregnes teoretisk døgnavvik i optimale posisjoner.

For denne testen har jeg brukt klokka i 30 dager og testet hver posisjon i fem netter. Dette burde være nok til finne ut hva 4R36 er god for. Husk at urverket har romslige +45/-35 sekunder pr dag som oppgitt fra produsenten. Men det er ikke bare pluss og minus som betyr noe. Kanskje viktigere er at avviket er konstant over tid. Og at det er minst mulig forskjell mellom de ulike posisjonene.

Nøyaktighet og presisjon
Hvis min klokke går 45 sekunder for fort pr døgn høres det ganske kjipt ut. Men det gjør fint lite om den gjør det uansett hva man utsetter den for. På armen, på nattbordet, opp og ned. Alt sammen med +45 er kjempebra. Da er det bare en kort tur til urmaker, eller en nervøs halvtime med egen-kløning unna at den er kjempebra. Det lar seg lett regulere. Men om klokka går med pluss seks sekunder den ene dagen og minus ti den neste uten noen forklaring så har man kanskje et større problem.

Det er den gamle greia om nøyaktighet og presisjon som mange klokkeinteresserte ikke tenker over. Har du som utgangspunkt resultatene øverst til høyre er det lett å komme til ønsket situasjon, nederst til venstre.

Resultater
Men altså la oss komme til saken. Her er resultater fra 30 dagers testing av klokka:

Total testtid er ikke 1440 som i regnearket, men 720 timer


Ikke helt uventet er det en del spredning både mellom posisjonene og i de enkelte posisjonene. Det er et absolutt avvik på 26 sekunder mellom høyeste målte døgnavvik og laveste. Det er langt innenfor de 80 som Seiko garanterer. På armen går klokka gjennomsnittlig 5,8 sekunder for fort i døgnet. Høyeste avvik er +10 sekunder og laveste +3 så der har vi ett avvik på seks sekunder ( vi avrunder litt, derfor ikke sju) Det som er artig er at maks avviket er to dager med 10 sekunder, og begge de dagene syklet jeg en tretimers runde på grus hjem fra jobben. Altså en hel del risting meg ganske høy frekvens og ikke så høy kraft. I de ulike nattposisjonene ser vi at det er ganske store avvik mellom skive opp med +11,8 og krone høyre med -4,0. Standardavviket er lavt på alle unntatt krone opp som har et utypisk stort avvik mellom de ulike nettene.

Hvis vi kombinerer bruk på armen 16 timer hver dag og oppbevaring om natten med krone mot høyre vil pluss 5,8 og minus 4,0 til en stor grad utligne hverandre og vi ender med et døgnavvik på pene pluss 2,5 sekunder. Vi ser også at klokka gikk hele 46 timer og tre kvarter før den stoppet. Mot oppgitte 42 timer.

Dette holder også stikk utenfor regnearket. Sist jeg stilte klokka var 2.9 og den var ett sekund for sein i morges. Hvis noen regner på det og sier at noe er feil siden den skulle fortne seg 2,5 sekunder i døgnet og dermed gått 32 sekunder for fort nå, så må jeg bare si at jeg har lagt meg tidlig, og ikke hatt den på mens jeg trener.

Konklusjon
Jeg vil si at dette vipper mellom "helt greit" og "riktig bra", og er som forventet. Det er ikke noen som sier at Seiko ikke kan lage rimelige urverk som står seg bra. Av og til hører vi likevel om klokker som er helt på bærtur. Men når jeg ser noen på internett som mener "Seiko er bæsj for de er ikke mer nøyaktige enn +45/-35 sekunder og det er bæsj" Eller noen sier "Min Seiko er bæsj for den fortner seg 90 sekunder på tre dager" så blir jeg litt irritert og tenker at det ligger mer bak tallene enn de fleste tenker på når de mener noe om nøyaktighet.

Videre
Neste skritt fra Bjölzen Chronolabor blir å måle klokka med timegrapher og se at det stemmer forbausende dårlig med det jeg har registrert i praksis. Etter min (høyst begrensede) erfaring er det bare der alt er skikkelig på stell at målinger og virkelighet henger nøye sammen. Men det er en annen post.

Presisjonshilsen
LarsB

 

[Larsnie]

Heisann!

En søndag jeg var alene hjemme, fikk jeg rigget opp målelaboratoriet med min trofaste Weishi No 1000 på det resonnansfrie kjøkkenbordet.
Forberedelser består i først å trekke opp klokka en times tid før jeg måler for å ha full gangreserve og at den skal stabilisere seg litt om det er nødvendig.
Så sjekker jeg at det ikke er magnetisme i den nå heller. Og så tar jeg en kaffe.

Når jeg måler gir jeg den tre minutter til å falle til ro i den posisjonen jeg har lagt den i. De fleste klokker i OK stand bruker mye mindre tid enn det på å bli stabile, men det skader ikke. Jeg bruker en snittperiode på 60 sekunder og observerer om det svinger underveis. For denne klokka så jeg at kurvene raskt falt pent til ro,og kuvene og målingene var stabile så lenge jeg gadd å la den ligge der. Jeg måler i de samme seks posisjonene som praksismålingen over.

Underveis noterer jeg avvik, amplitude og halting på et ark med kluss bare jeg forstår. (her må jeg be alle fyllepennentusater om unnskyldning for elendig valg av papir. kopipapiret i printeren er som kjøkkenpapir med hensyn til gjennombløding)

Når jeg er ferdig setter jeg verdiene inn i et regneark med litt ekstra beregninger og grafer.

Vi ser at det er ganske store avvik mellom posisjonene akkurat som det var i praksismålingene. Det varierer mellom +16 og -4 sekunder pr døgn. Amplituden er grei, men ikke overveldende på Seiko-vis og er forholdsvis stabil på mellom 253 grader og 264 grader med et beskjedent avvik på 23 ms. Normalt ønsker man en høyere amplitude på nye urverk, men Seiko ligger alltid litt lavt etter det jeg vet. Så dette er det lite å si på.

Det som derimot ikke er så greit er haltingen (Beat error), eller tidsforskjellen mellom "tikk og takk" som ligger på gjennomsnittlig 0,8 ms (millisekunder)
Jeg mistenker at det dette som er medvirkende til at avvikene mellom posisjonene er så store som de er. Det er i alle fall det første jeg ville gjort noe med om jeg skulle prøvd å regulere denne klokka selv. Noe jeg ikke har tenkt å gjøre på grunn av de prima resultatene den viser ved riktig nattposisjon.

Her har jeg i tillegg til målingene også satt inn avviket jeg målte i praksis. Og i motsetning til hva jeg skrev i forrige post, så er det her veldig nøyaktig samsvar mellom observerte og målte verdier. Snittet på forskjellen var bare 1,3 sekunder. Jeg tilskriver dette at det er et nytt ur i god stand der hver posisjon viser liten til ingen variasjon over til og fort faller til ro. Men det er egentlig spekulasjon.

Jeg kan for øvrig legge til at jeg har brukt klokka hver dag i 51 dager siden jeg stilte den og den er i dag 37 sekunder foran referansetid.

Jeg konkluderer med at Seiko 4R46 er helt adekvat som urverk i en rimelig klokke. Mitt eksemplar kunne vært bedre fra fabrikken. Men ved hjelp av litt sjekk og kontroll går det imponerende riktig. Selv med dårligste vilje er det langt unna Seikos spesifikasjoner på +45/-35 og det kan trolig bli mye bedre med litt egeninnsats eller et besøk hos en urmaker. 4R36 er ikke high-end og har aldri sagt det heller, men er i stand til å gjøre en god jobb.

Etter dette tror jeg at jeg legger til side nerdingen om 4r36.
I alle fall til jeg en gang får lyst til å leke med å regulere den så jeg får vekk haltingen og får mindre avvik mellom posisjonene.


Målehilsen
LarsB