Ypperste high-end (tradisjonell horologi)

Andreaskh

UTESTENGT
Medlem
6. juli 2013
Innlegg
481
Sted
Oslo, Nordstrand
Fant ikke noen veldig bra tittel, så får beklage det og håpe folk trykker inn uansett. Spørsmålet jeg skal stille, ble først stilt til FMS på PM, sammen med en gratulasjon på hans nye, rålekre H. Moser & Cie - men tenkte jeg kunne stille spørsmålet på det åpne forumet for å se om det ble noen respons.

Spørsmålet mitt poppet opp i hodet mitt etter en gratulasjonskommentar fra @Edzilla til FMS, der han skriver dette er en annen klasse enn F.P Journe. Jeg ble sittende og tenke om dette var en seriøs kommentar, eller litt spøk (da jeg selv anser F.P Journe som "top of the line"). Sånn til informasjon har jeg aldri vært borti i å holde noe mer ekslusivt enn en AP, men tenker samtidig at det er vel nogenlunde den samme klasse av finish på kasse og urverk på klokker fra F.P Journe, H. Moser & Cie, Kari Voutilainen og andre mindre manufakturer, som alle er ypperste high-end, så sant man sammenligner ur fra nevnte manufakturer med samme komplikasjoner? I mine øyne (utifra hva jeg tror) er åpenbart ovennevnte merker i en klasse over PP, uavhengig av komplikasjon på urene, grunnet PP har en mer "samlebåndproduskjon" men når man sammenligner disse manufakturene mot hverandre, er det vel en grense for hvordan x manufaktur kan være bedre finishiert enn y manufaktur, om man sammenlikner en lik type klokke, med likt produksjonsmetall og begge manufakturer har et lavt produksjonsantall (god tidshorisont på hvert enkelt produserte ur)? Jeg ser bort i fra manufakturer som Richard Mille og andre "high-tech", men produsenter som utelukkende produserer klokker innenfor tradisjonell horologi. Dette ble langt, kanskje tungvindt å lese, men håper spørsmålet ble forstått og at noen har innspill :)
 
Hei, om du går ned et godt stykke på siden her, finner du avsnittet: Comparing Modern Classics. Det er noen makrobilder og en sammenligning av finish på forseggjorte urverk.
 
Dette er en følelsesstyrt hobby basert på en høy grad av subjektive meninger.
Hele samfunnet virker å basere seg på mest, flest, best og raskest. Hvorfor kan man ikke bare være opptatt av at noe er bra?
Det finnes alltid noen med bedre finish enn andre, men kansje en produsents finish er imponerende fordi den er gjort av en person, kontra et forma med 300 ansatte, selv om sistnevnte på papiret er bedre?

Denne hobbyen handler ikke om å ha en samling med de objektivt beste klokkene, eller å samle på de klokkene som historisk har vist seg å gi best avkastning.

Denne hobbyen handler om å bli barnslig glad av å se på håndleddet sitt og kose seg med å gjøre opp sine egne meninger basert på egne preferanser.

Heldigvis ser det ut til at mange av svart/hvitt-retorikerne har funnet egne grupperinger på andre plattformer der de kan opphause sine klokker i stor stil før et kapitalistisk drevet salg til folk som ikke forstår at vedkommende gjør dette kun for å presse prisene oppover å gjøre denne interessen dyrere.

Til info så finnes denne tråden her inne fra før, kansje den gir deg informasjon du etterspør?
http://www.tidssonen.no/forum/threads/andre-highendprodusenter.10450/
 
Det finnes ikke noe klart svar på spørsmålet etter min mening. Det handler i stor grad om følelser. Og hva man tenner på. Det er ulike kjepphester hos de store urmakerne. Journe er veldig innovativ og søker hele tiden etter mest mulig presisjon.

Et veldig innovativt urverk kan jo også ha en bakside. Nemlig at ingen andre klarer å serve et slikt verk. Men enten man har en Vacheron, Moser eller Journe, så går man kanskje tilbake til fabrikken uansett når det er tid for service.

Jeg er glad du skriver tradisjonelle urmakere kontra high tech. Richard Mille og HYT har jeg personlig lite til overs for.
 
Det må vel også sies at en PP Grand Complication vil ha en helt annen finish enn f.eks. en Aquanaut. Blir vanskelig å generalisere mellom merkene. Når det er sagt må jeg si at en av mine favoritter når det gjelder innsyn til verket er Omega 9300 kaliberet. Det blir litt som @Entropy sier. Alt dreier seg om følelser og ikke nødvendigvis hva som er "best" objektivt sett ;)
 
Jeg er selvfølgelig enig, men det tror jeg de fleste er klar over. Så tenkte å dempe meg litt i denne diskusjonen.

Personlig har jeg trålet opp og ned Bond Street flere ganger i året og tafset på stort sett det som er mulig å oppdrive. Og det er ingen ting som føles så "eksklusivt" som F.P.Journe av det jeg har hatt på armen. Dette er selvfølgelig subjektivt. Her er bilde fra min siste Londontur:

image.jpeg


(Jeg kjøpte bare remmen)
 
Jo da, det blir bedre enn det. Jeg tror at uansett hvilken klokke man velger så finnes det alltid noen som er "bedre". Jeg tror imidlertid at gleden over en klokke er uavhengig av verdien. Vi har forskjellige økonomiske forutsetninger og mange drømmer om en klokke som andre har lagt bak seg for lenge siden. Faren med denne hobbyen, les galskapen, er at man antagelig aldri blir helt fornøyd med samlingen. Problemet med dette er når lidenskapen går ut over familiens økonomi, hvilket jeg håper og tror er ekstremt sjeldent. Selv har jeg innsett at hvor mye penger jeg vil legge i en klokke antagelig har nådd toppen. (Samtidig vet jeg at dette kan forandre seg om en kort stund).
Jeg er ekstremt fornøyd med min F. P. Journe, men jeg vet at det ikke er toppen, men denne ville kanskje være det:



 
Dufour, da snakker vi om en enkelt mann og tilhørende ventetid. Blir akkurat hakket litt for personavhengig.
 
@Celter Enig i at Dufours finish er superb og i det absolutte tetskikt, og så skrev jeg "blir ikke *stort* bedre", så selv om jeg er enig i at Dufours finish er bedre så er ikke FPJ så langt unna. Og så er det noe hypnotisk med det visuelle inntrykket av en Journe. Både forsiden og baksiden. En følelse av gjennomført kvalitet.
 
Mye bra svar her, konsensus er vel at det i stor grad er subjektivt, med noen unntak. Jeg har ikke eid mye "eksotisk" på min korte horologiske reise (noen Longines, Omegaer, Rolexer, Seikoer osv..), men jeg merker allerede en lyst til å gå uten om de mest normale merkene og modellene, selv om jeg bare har vært innom et knippe Rolex- og Omega modeller. Jeg er enda ung og har fem år igjen av studiet mitt, så blir ingen F.P Journe eller H. Moser & Cie med det første. Kanskje en av innstegsmodellene når jeg er ferdig med graden og i første jobb, om økonomien tillater dette :D
 
  • Liker
Reaksjoner: sjuli_123 og uret
Det er jo det som er spennende med hobbyen.
Jakten, studiene, realiseringen av drømmene og gleden ved å bruke klokkene. En brukshobby. Det er glede både før, etter og under eierforholdet.

Min neste klokke blir; Jeg vet ikke enda!!
Jo. Jeg holder på med planer om "bygge-klokkene" og vil sette sammen noen slike. Teller det her? Uansett er jeg ikke ferdig med ferdigprodusert heller. Panerai? En Rolex til eller en Planet Ocean?

8
 
  • Liker
Reaksjoner: Andreaskh