For dei som no trur en vil sjå noke horologisk interessant på tross av den trådtitelen so må eg skuffe.
Eg ønsker å fortelle om ei klokke som nok til tider har ført til både #quartzskam og #tagheuerskam. Ihvertfall i den spede begynnelse av klokkerreisen og påfølgande introduksjon her på Tidssonen. Ei klokke frå den mørke tida til Tag heuer og t.o.m ei med batteri.
Men likefast en klokke som har overlevd fleire mekaniske seikoer , citizen og certinaer og rolexer i sin rolle som "tool-watch" .
For å hoppe rett i det ;
Uret det her er snakk om er en Tag heuer kirium quartz cl1110-0 fra midt på 90 tallet en gang.
39mm og slank urkasse gir særdeles god bærekomfort.
Kjøpt ny av meg i Tromsø en vinterdag i 1997 eller deromkring.
Prisen var vel den gang ny omtrent det samme som en fikk en godt brukt Rolex for . ( jesses)
Klokkeinteressen var allerede tilstede den gang , og seiko og citizen dykkera med mekanisk/automatisk/kinetic urverk var favoritten. Beklageligvis var dissa dykkerane skjøre greier. Enten så knuste glasset eller so stoppa urverka med reperasjonskostnader som den gang gjorde til at dei heller blei kassert.
Og so til denne dagen der eg hadde alt fått dødsbudskapet på min seiko samt fått forklart problemene med automatisk klokke og harde mekaniske slag. Enden på visa blei denne hærligheten fra Tag heuer.
Sjølve klokka har helt klart sine feil. Ikkje er den direkte lettlest, lumen er så som så , kassa har spesielle endlinks so reimbytter er utfordrande og designet er sjølvsagt tidlig 90's.
Det som Kirium derimot tar med seg til klokkefesten er ei knallgod lenke . Den står vel for 85% av klokka vil eg påstå.
Vi snakker om ei lenke som en vinternatt på 2000 tallet hekta seg fast på skutesida på en større stålbåt eg hadde liggande ved ei øde tømmerkai i det eg mista fotfeste på leideren i skutesida. Isråka mellom båt og kai var åpen og vinden hadde sjølvsagt skubba båten sopass i frå at eg måtte satse på å hoppe. Ung og dum jada . Lenka hekta seg ihverfall på stålkanten og tok i mot eit rykk på nesten 100kg i det kroppen sikta seg ned mot issørpa. Stållenka tålte det fint , skuldra gikk ut av ledd , våt vart eg ikkje.
Eller den gangen eg stakk handa ned i mellom ei pakkemaskin og løyste ut sensorene so fikk stålrullane til å gå i sammen. Heldigvis er det umulig å knekke denne lenka flat uten at en knekker pinnane , men den holdt og eg fikk montert en nødstopp på pakkemaskina.
Eller en gang klokka tok i mot ei libradør som kom susande etter en skikkelig hiving en dag i orkan vest i Atlanteren ein plass. Denne gangen fikk den riktig nok ei skikkelig skrape i glasset og lenkelåsen vart vekkbøyd. Handa klarte seg med nokre blåmerker.
Joda , den tåler mykje juling men lilevel såg den mindre bruk ettersom andre flottere klokker kom inn i samlingen . Helt til en dag då eg under arbeid med lekasje på eit filterhus på ein bunnventil oppdaga at klokka var vekke. Låsen var begynt å bli dårlig og det hadde hent at den hadde glidd av før , men dinna gangen merka eg det ikkje. Det vart leita etter klokka under maskinromsdørken uten resultat og eg frykta at den hadde blitt med ut gjennom lensepumpa.
2 år seinere og vi hadde skjært hol i skutesida for skifte av alt maskineri og her kjem en av arbeiderane som skulle vaske med klokka . Der hadde den lagt å skvulpa i olje, diesel og sjøvatn mellom 2 spant.
Den gikk endå , men etter vask og rens so havna den i klokkeboksen der den gikk litt i gløymselen. Uheldigvis ingen bilder av klokka , men tru meg når eg seier at den var skitten.
Spol fram til i år og eg somla meg endelig til å sende den på skikkelig service der den fikk både batteri og fiksa lenkelåsen.
Bildene øverst i denne tråden er slik den er i dag .
No har Kiriumen vært på handa ei vekes tid , og eg må sei det er et gledelig gjensyn. For sjølv om klokkeboksen har både Rolexer , Jaeger , Panerai m.m så står ikkje denne tilbake for noken av dei når det gjelder bærekomfort . Faktisk vil eg påstå at en del meir lukseriøse merker kanskje burde skjærpet seg litt meir mtp lenkedesign.
Litt strekk er det jo blitt sjølvsagt , men med tanke på bruken så er det rart den ikkje har meir.
Så kjem den til å sjå meir bruk ? Absolutt.
Sjølvsagt har eg ei ny arbeidsklokke med både lume ,lesbarhet og gmt tilpassa eit liv i litt mørkere omgivelser som feks ei skipsbro eller på fjellet . Og eg har klokker eg kan variere med for å pynte opp eller ned eit antrekk eller ønsker å variere . Men dei dagane eg skal berre ha ei no nonsense klokke for å lempe noke stein, støype , meisle betonggulv eller skru på ei gravemaskin e.l so veit eg ka eg tar. For det blir ingen meir #klokkeskam av denne for min del.
Eg ønsker å fortelle om ei klokke som nok til tider har ført til både #quartzskam og #tagheuerskam. Ihvertfall i den spede begynnelse av klokkerreisen og påfølgande introduksjon her på Tidssonen. Ei klokke frå den mørke tida til Tag heuer og t.o.m ei med batteri.
Men likefast en klokke som har overlevd fleire mekaniske seikoer , citizen og certinaer og rolexer i sin rolle som "tool-watch" .
For å hoppe rett i det ;
Uret det her er snakk om er en Tag heuer kirium quartz cl1110-0 fra midt på 90 tallet en gang.
39mm og slank urkasse gir særdeles god bærekomfort.
Kjøpt ny av meg i Tromsø en vinterdag i 1997 eller deromkring.
Prisen var vel den gang ny omtrent det samme som en fikk en godt brukt Rolex for . ( jesses)
Klokkeinteressen var allerede tilstede den gang , og seiko og citizen dykkera med mekanisk/automatisk/kinetic urverk var favoritten. Beklageligvis var dissa dykkerane skjøre greier. Enten så knuste glasset eller so stoppa urverka med reperasjonskostnader som den gang gjorde til at dei heller blei kassert.
Og so til denne dagen der eg hadde alt fått dødsbudskapet på min seiko samt fått forklart problemene med automatisk klokke og harde mekaniske slag. Enden på visa blei denne hærligheten fra Tag heuer.
Sjølve klokka har helt klart sine feil. Ikkje er den direkte lettlest, lumen er så som så , kassa har spesielle endlinks so reimbytter er utfordrande og designet er sjølvsagt tidlig 90's.
Det som Kirium derimot tar med seg til klokkefesten er ei knallgod lenke . Den står vel for 85% av klokka vil eg påstå.
Vi snakker om ei lenke som en vinternatt på 2000 tallet hekta seg fast på skutesida på en større stålbåt eg hadde liggande ved ei øde tømmerkai i det eg mista fotfeste på leideren i skutesida. Isråka mellom båt og kai var åpen og vinden hadde sjølvsagt skubba båten sopass i frå at eg måtte satse på å hoppe. Ung og dum jada . Lenka hekta seg ihverfall på stålkanten og tok i mot eit rykk på nesten 100kg i det kroppen sikta seg ned mot issørpa. Stållenka tålte det fint , skuldra gikk ut av ledd , våt vart eg ikkje.
Eller den gangen eg stakk handa ned i mellom ei pakkemaskin og løyste ut sensorene so fikk stålrullane til å gå i sammen. Heldigvis er det umulig å knekke denne lenka flat uten at en knekker pinnane , men den holdt og eg fikk montert en nødstopp på pakkemaskina.
Eller en gang klokka tok i mot ei libradør som kom susande etter en skikkelig hiving en dag i orkan vest i Atlanteren ein plass. Denne gangen fikk den riktig nok ei skikkelig skrape i glasset og lenkelåsen vart vekkbøyd. Handa klarte seg med nokre blåmerker.
Joda , den tåler mykje juling men lilevel såg den mindre bruk ettersom andre flottere klokker kom inn i samlingen . Helt til en dag då eg under arbeid med lekasje på eit filterhus på ein bunnventil oppdaga at klokka var vekke. Låsen var begynt å bli dårlig og det hadde hent at den hadde glidd av før , men dinna gangen merka eg det ikkje. Det vart leita etter klokka under maskinromsdørken uten resultat og eg frykta at den hadde blitt med ut gjennom lensepumpa.
2 år seinere og vi hadde skjært hol i skutesida for skifte av alt maskineri og her kjem en av arbeiderane som skulle vaske med klokka . Der hadde den lagt å skvulpa i olje, diesel og sjøvatn mellom 2 spant.
Den gikk endå , men etter vask og rens so havna den i klokkeboksen der den gikk litt i gløymselen. Uheldigvis ingen bilder av klokka , men tru meg når eg seier at den var skitten.
Spol fram til i år og eg somla meg endelig til å sende den på skikkelig service der den fikk både batteri og fiksa lenkelåsen.
Bildene øverst i denne tråden er slik den er i dag .
No har Kiriumen vært på handa ei vekes tid , og eg må sei det er et gledelig gjensyn. For sjølv om klokkeboksen har både Rolexer , Jaeger , Panerai m.m så står ikkje denne tilbake for noken av dei når det gjelder bærekomfort . Faktisk vil eg påstå at en del meir lukseriøse merker kanskje burde skjærpet seg litt meir mtp lenkedesign.
Litt strekk er det jo blitt sjølvsagt , men med tanke på bruken så er det rart den ikkje har meir.
Så kjem den til å sjå meir bruk ? Absolutt.
Sjølvsagt har eg ei ny arbeidsklokke med både lume ,lesbarhet og gmt tilpassa eit liv i litt mørkere omgivelser som feks ei skipsbro eller på fjellet . Og eg har klokker eg kan variere med for å pynte opp eller ned eit antrekk eller ønsker å variere . Men dei dagane eg skal berre ha ei no nonsense klokke for å lempe noke stein, støype , meisle betonggulv eller skru på ei gravemaskin e.l so veit eg ka eg tar. For det blir ingen meir #klokkeskam av denne for min del.
Redigert:
