Her kommer turrapporten i sin helhet fra januar i år, opprinnelig postet på terrengsykkel.no i går:
Etter at turkamerat Sverre og undertegnede hadde gjennomført flere kortere overnattingsturer i 2013, var vi interessert i å utvide horisonten med en lengre tur under ikke optimale værforhold. Starten av januar i Oslo/omegn var varm og særdeles snøfatting. Dette gjorde turen mulig. Vi hadde krysset Nordmarka flere ganger i fjor og var klar for nytt terreng i Østmarka. Da vi kun har syklet i området mellom Østmarkssetra og Sandbakken ville vi se hva annet Østmarka har å by på. Øverst på kartet fant vi Fjellhamar togstajon og tenkte at dette ville være et ypperlig startpunkt. Vi hoppet på toget på Oslo S.
Dag 1.
I det vi gikk av toget, begynte det å regne.
Vi tråkket oss sakte ned forbi Ahus og inn mot Skihytta.
Det var vått, glatt og bratt både opp og ned. Men stiene var generelt gode.
Etter endel kåling hit og dit, slo vi leir på vestsiden av Åmotdammen.
Sverre lagde camp og Christian sanket ved. Så var det tid for middag. Hjemmelaget ertesuppe med økologisk griseknoke og hveteøl. Greit å spise de tyngste matvarene på starten av turen.
Dag 2.
I løpet av natta blåste det opp samtidig som det regnet sidelengs, så vi trykket litt ekstra lenge i soveposen under duken. Om å gjøre å ikke bli våt. Litt uvant å oppleve dårlig vær på tur da samtlige turer i fjor gikk utelukkende i tørrvær. Flaks! Det krever mye ekstra organisering å passe på at utstyret ikke blir vått. God læring.
Christian ligger i fosterstilling på morran når Sverre var oppe og fyrte opp bålet.
Etter en laaang frokost og mye båling, syklet vi rett sydover forbi Østbyputten og mot Djupdalen.
Viktig å fylle vann der man kan.
Sverre sykler grusen mot Finnland. (Halvøya mellom Mønevannet og Fløyta)
Vi slo leir på sørsiden av Finnland i le av en bergvegg, nesten i stien. Siden det blåste godt, fungerte det ikke å campe ute på odden hvor det allerede var en etablert telt og bålplass. Vi døpte stedet Dassen da det sto en ordentlig utedo rett bortenfor. Og for en luksus å spre skinkene på en ekte dass uti skogen.
Det ble faktisk riktig trivelig etter at bålet tok skikkelig fyr. Det tok lang tid i og med at alt var vått. Det regnet litt hele dagen.
Bålet fungerer utmerket til å tørke støvlene på kvelden.
Bålkos.
Dag 3.
Morratryne mens havregrøten koker ferdig.
Sverres havregrøt:
1 kopp store havregryn
1 ss linfrø
2 ss kokosflak (kjøpes hos helsekosten)
2 ss solsikkefrø
1/2 ts kanel
1/2 ts salt
(eventuelt tørrmelk - les på pakken for rett dosering)
Tørrvarene blandes hjemme og pakkes i pose.
Blandes ut med passe mengde vann og en klunk kremfløte eller vann/tørrmelk.
Serveres med brutalt stort smørøye og uante mengder mørk lønnesirup. For å toppe det hele bør man ha stekte pølsebiter eller godt bacon til.
Over demningen ved Fløyta.
Grus mot Røyrivannskoia. Stien inn til koia var super. Deretter lunsj med Rett i koppen, knekkebrød med smør, marmelade og varm Eplegløgg fra Ringi. (Den er fantastisk).
Fortsatte sydover over Vesle Tonekollen og Pølseberget. Stien var i overkant tung oppover, men uten oppakning er nok stiene helt supre. Ditto morsomme nedover. Av og til ganske tekniske.
[imghttp://i189.photobucket.com/albums/z98/chalshus/ostmarka5/DSCF4010_zpsae8e8c87.jpg][/img]
Her er Christian på en superglatt bro ved Tonevannet.
Sverre i stien. Vått og herlig.
I skumringen ankom vi Vangen. Her var det stengt. Vi lurte om vi skulle trille ned til Mosjøen for å se om vi fant en fin leirplass der, men om det ikke fungerte var det så langt tilbake (60 høydemeter) at vi droppe det. Kanskje vi fant gull vestover. Vi fortsatte på grusen mot Skjelbreia.
I fint driv.
I enden av veien måtte nødprovianten fram. Det ble Real turmat før stien begynte.
Uten at vi visste det selv, forvillet vi oss inn på Flykningsruta ved Eriksvann. Denne stien er gjennomgående svært lite egnet for sykling da den går på tvers av Østmarka, mens alle de fine stiene går nord/sør.
Her hadde det gått ras. Et virvar av rotvelter og kampestiener gjorde terrenget nesten ufremkommelig. Nevnte vi at det regnet, var bratt og var bekmørkt. En prøvelse der og da. En artig historie nå.
Etter å ha bært både opp og ned i fem timer forbi Tretjerna og Smørholet slo vi endelig leir vest for Fingerbølmyrene. Prøvde å få til et bål, men dette fungerte ikke.
Dag 4.
Morran var hustig. Dunjakka var fin å ha.
Vi vurderte om vi skulle avslutte og sykle ned til byen, men vi kom raskt på bedre tanker. Vi hadde jo mye god mat igjen. Etter gårsdages slit, ble det en særdeles kort etappe denne dagen. Vi syklet inn i traséen til Terrengsykkelrittet over Slettfjell. Ganske nøyaktig på toppunktet slo vi leir like ved stien. Vi fyrte bål og fant ved med skikkelig fart i.
Middag/snacks. Grøstad Gris pølser og brie er en vinner.
Så hyggelig kan man ha det.
Vi fyrte så hardt at det steg en ånd opp av bålet.
Siste dagen tok vi sjarmøretappen rundt Nøklevann og ned til Østmarksetra. Så ble det sjokolademelk og hvetebakst på butikken.
