Kunsten å kjøpe en eksklusiv klokke

Etter et par beskjedne år er det duket for et lysende comeback for salget av klokker. Eksporttall fra den sveitsiske klokkeindustrien for 2010 viser en økning på hele 22,1 % fra foregående år. Ikke overraskende finner man de asiatiske tigrene og De forente arabiske emirater i spissen, men også i Skandinavia har interessen for europeisk klokkekunst fått en oppsving.

Norske håndledd har i mange år vært dominert av merker som Seiko, Certina, Tissot – kanskje også en og annen Omega, Tag Heuer, Breitling eller Rolex. Dette er ofte klokker som sitter på håndleddet året rundt og til alle anledninger, men stadig flere begynner å få øynene opp for mer eksklusive og spennende ur. Jakten på noe nytt kan imidlertid vise seg å være vanskelig, og i jungelen av tradisjonelle og mindre tradisjonelle design fra store og små produsenter er det lett å gå seg vill. Allikevel finnes det et noen momenter det er lurt å ha i bakhodet når man begir seg ut på ferden.

Håndverk og utvikling

Først og fremst: velg en klokke med mekanisk urverk! Så lenge man ikke planlegger å sette seg selv eller sitt ur i ekstreme situasjoner, er det så og å si ingen grunn til å velge en batteridrevet klokke. Mens batteridrevne quartz-ur representerer masseproduksjon og industri, knyttes ofte synet på mekaniske ur til generasjoner med videreføring av utsøkt håndverk og gamle tradisjoner. Som tidligere TV2-sjef Kåre Valebrokk en gang sa: “Å bli funnet død med et quartz-ur på armen, er verre enn å bli funnet død med skittent undertøy”. Valget av et mekanisk ur (med automatisk- eller manuelt opptrekk) bør dermed være åpenbart.

Det kan være lett å romantisere produksjonen av mekaniske ur, og realiteten er stort sett noe annet enn et lite verksted med 2-3 urmakere i en sveitsisk alpelandsby. Det legges derfor en del prestisje i hvor stor andel av uret som kan tilskrives produsenten fremfor underleverandører. Det er ikke uvanlig at samme urverk som utstyres i en klokke til under 10.000 kroner, også kan finne veien til modeller til over 50.000. Mange samlere og entusiaster fokuserer derfor på hvorvidt urverket er levert av en underleverandør, eller utviklet og produsert hos klokkeprodusenten selv (såkalt “in-house” eller “manufaktur” urverk). Noen produsenter har større tradisjoner for dette enn andre, og merker som Jaeger-LeCoultre, Patek Philippe, Rolex, Zenith, samt tyske A. Lange & Söhne er blant de få større produsentene som nærmest utelukkende leverer klokker med egne urverk. Det er imidlertid verdt å merke seg at de fleste produsenter av dyrere ur nå tilbyr sine egne urverk i utvalgte modeller.

Trendskifte

Sofistikert mekanikk appellerer til mange av oss, men for de fleste er nok klokkens design en vel så viktig faktor. Trenden de siste ti årene har vært store ur til både kvinner og menn – en trend som har

resultert i produksjonen av mer enn et par nærmest komisk store klokker. 2011 kan imidlertid se ut til å markere et vendepunkt, noe som ble bekreftet av nyhetene på klokkemessene SIHH 2011 og BaselWorld 2011. Ulike klokkedesign vil gi en ulik grad av komfort og inntrykk av hvor stort uret faktisk er, og det kan derfor være viktig å ikke se seg blind på oppgitte størrelsesmål. Allikevel, ur over 45 mm er nok for store for de fleste, og ur under 39 mm passer nok kanskje bedre til kvinner enn til menn.

De siste årene har også kreativ materialbruk og finish stått på agendaen hos mange av de store klokkeprodusentene, spesielt på sports- eller militærinspirerte klokker. Keramiske materialer, kevlar, gummi, karbonfiber og PVD- eller DLC-finish (mattsort finish) har vært gjeldende stikkord. Miksing av billige og dyre elementer har blitt mer og mer vanlig, noe man blant annet kan se på modeller fra Hublot, Richard Mille og Audemars Piguets svært populære Royal Oak Offshore kolleksjon. Kombinasjoner som gummirem og urkasse i rødt gull er ikke en uhørt kombinasjon, og dette står i sterk kontrast med tradisjonell luksus. Denne tankegangen om at ur ikke bare bør være i gull eller stål, og med skinnrem eller stållenke, er en tankegang som trolig vil følge klokkedesign i all fremskuelig fremtid. Et tøft utseende og spennende materialvalg kan være alfa og omega, men man bør likevel være litt kritisk. Gull er mykere enn stål, men hvor hardt er egentlig Tantalum? Og kan en keramisk bezelring sprekke? Våg å stille personalet slike spørsmål før et kjøp, og få klarhet i hvilke implikasjoner klokkens materialer har for komfort, bruksområde og holdbarhet.

Ulikt fokus

Mens sportsklokkene har hatt fokus på maskulinitet, har de mer klassiske klokkene rettet fokus på såkalte komplikasjoner. Komplikasjoner er tilleggsfunksjoner som blant annet omfatter stoppeklokke med mellomtider, visning av gangreserve, alarm og evighetskalender. En såkalt “tourbillon” har imidlertid blitt den kanskje mest ettertraktede og myteomspunnede komplikasjonen. Ideen stammer fra Abraham Louis Breguets design fra 1795, som i teorien skulle forbedre lommeurs gange ved å minimere påvirkning fra jordens tyngdekraft når urene lå stille i lengre perioder. Dagens armbåndsur er derimot i konstant er i bevegelse, og presisjonen til urverkene har også kommet på et nivå hvor en tourbillon i de fleste tilfeller gjør større skade enn nytte. Grunnet en tidligere få tilbydere av ur med tourbillon, har slike ur lenge vært det hotteste i klokkemarkedet. Antallet produsenter som tilbyr et slike ur har de siste årene skutt i været, og man kan undres om tourbillonen nærmest har blitt en “hype”. For å være på den sikre siden kan det være mer interessant å se på mer funksjonelle komplikasjoner som for eksempel evighetskalendere. Slike ur vil ved kontinuerlig gange tar høyde for både skuddår og de ulike månedenes lengde i flere tiår fremover i sin visning av dato og dag. Mens enkelte tourbillon-ur fort skriker nyrik og grenser til det vulgære, kan en evighetskalender hviske om rafinnert smak og “stealth wealth”.

Valg av klokke gjenspeiler på mange måter hvem du er, og til syvende og sist blir det opp til deg som kjøper å finne en klokke som passer nettopp deg. Det finnes neppe noen fasit eller fast fremgangsmåte for et vellykket kjøp, men klarer man å skille historie fra myter, ekte funksjonalitet fra markedsføring, og kvalitet fra oppskrytthet – da er man nok et godt stykke på veien!

Denne artikkelen stod første gang på trykk i Eksklusiv 1-2011