Dybdeomtale: Jaeger-LeCoultre Master Ultra Thin Réserve de Marche

Master Ultra Thin Réserve de Marche viser Jaeger-LeCoultre fra sin beste side.

I en tid preget av mye kreativ markedsføring og “tomme” merkenavn, står Jaeger-LeCoultre som et prakteksempel på et vaskeekte manufaktur. Den Le Sentier-baserte urprodusenten en rik historie, som strekker seg helt tilbake til 1833. Man skal være forsiktig med å se seg blind på gammel storhet, men hos Jaeger lever tradisjonene videre i beste velgående.

Av alle fabrikkene jeg har hatt gleden av å få besøke, var Jaeger-LeCoultre en av de mest imponerende (se posten her) . Manufakturet er massivt, og oppleves som svært komplett – her gjøres så og si alt “in-house”.

Master Ultra Thin Réserve de Marche

Slanke ur med harmonisk design, er en ikke så ukjent side ved dagens Jaeger-LeCoultre. Og føler du at du har sett testklokken før, har du delvis rett. Master Ultra Thin Réserve de Marche ble lansert i 2012, men er etterfølgeren til en lignende modell fra noen år tidligere

Klokken jeg har lånt er en ny referanse av året – ref. 1378480 – hvor skiven er det som skiller den fra 2012-utgaven. Øvrige spesifikasjoner er en slank kasse i stål med 39 mm diameter, som huser en av Jaeger-LeCoultre sine selvtrekkende verk. Designet er lett asymmetrisk og “moderne klassisk”. Totalt sett er Master Ultra Thin Réserve de Marche til en interessant kandidat både som en typisk dressklokke, men også til mer avslappede anledninger.

Det indre

Hjertet i Master Ultra Thin Réserve de Marche, er Jaeger-LeCoultre sitt kaliber 938/1. Verket er en oppdatert utgave av kaliber 938, men såvidt jeg kan se er det bare snakk om et skifte til rotor i massivt gull. Spesifikasjonsmessig består kaliber 938/1 av 243 deler, har en gangreserve på 43 timer, og en frekvens på 28.800 vph (4 Hertz).

Det in-house-produserte verket, er for øvrig en slektning av det mer kjente kaliber 889. Har man vært en stund i gamet, er sistnevnte et urverk man kanskje kjenner igjen fra merker som Audemars Piguet, IWC og Vacheron Constantin. For JLC har vært leverandør til mange av de andre store.

Kaliber 938/1 har normal sentralisert visning av timer og minutter, mens sekunder er plassert på en underskive kl. 6 på skive-siden. Verket har også visere for dato kl. 3, mens indikator for gangreserve er plassert mellom kl. 10 og kl. 11. Fra et funksjonelt ståsted mener enkelte at en indikator for gangreserve er overflødig på et automatisk verk. Personlig sier jeg “tja” – er man en person som sitter en del ved skrivebordet, kan en gangreserve-indikator være praktisk. Og dersom den ikke trekker det estetiske i negativ retning, er den velkommen.

Apropos det estetiske – kaliber 938/1 holder et nivå som er typisk for manufakturet. Man kan skimte en verkplate med tradisjonell perlage, mens både klobene og rotoren er dekorert med Côtes de Genève. For prisklassen er finishen god, og i en perfekt verden slik det burde være.

Det ytre

Mens Jaeger alltid har hatt en styrke i selve urverkene, syns jeg personlig at det ytre ikke alltid har hengt helt med i svingene. Ikke misforstå – designene har med få unntak vært smakfulle, men noen ganger en smule anonyme direkte kjedelige. Det er synd, for Jaeger-LeCoultre fortjener virkelig å være attraktive, også rent estetisk.

Nye Master Ultra Thin Réserve de Marche, er en gledelig overraskelse som vekker oppsikt. Med sin iøynefallende blå skive, samt linjelekre og slanke kasse, er den direkte sexy. Den blå skiven har et svakt sunray-mønster, og byr på et stort spenn av ulike blåtoner avhengig av lysforhold og refleksjoner. Jeg vet ikke hvordan JLC har fått det til, men skiven fremstår som hentet fra øverste hylle. Skiven er ikke helt symmetrisk, men fremstår allikevel som harmonisk og balansert. Uten øvrig sammenligning – litt som en Lange 1.

Personlig mener jeg at JLC lager noen av de fineste kassene i sin kategori. En fin balanse mellom myke linjer og skarpe kanter, og nok særegenhet til å gi inntrykk av å være noe spesielt. Vanligvis syns jeg et innslag av børstede flater bidrar til å heve kvalitetsinntrykket et hakk. Om det også ville vært tilfellet med Master Ultra Thin Réserve de Marche, er jeg faktisk ikke helt sikker på. Selv om kassen er polert, fremstår designet som svært vellykket.

På håndleddet

Selv om enkle og high-end dressklokker kan være noe vakkert, tror jeg de fleste har en tendens til å foretrekke litt mer anvendelige klokketyper. Det gjør i alle fall jeg. Noen klokker klarer imidlertid den vanskelige balansegangen, som gjør at de kan funke like godt til dressen som til jeans. Og det er denne kategorien jeg mener Master Ultra Thin Réserve de Marche tilhører.

På papiret er ikke 39 mm all verden – i alle fall ikke for en slank klokke som også skal funke i mindre formelle settinger. Master Ultra Thin Réserve de Marche har imidlertid en veldig tydelig tilstedeværelse på håndleddet, som trolig skyldes både skivens unike farge, og det tynne bezelet rundt safirglasset i front. Selv om kassen også er relativt slank, er den i mine øyne ikke direkte “ultra thin”. Når det er sagt, er den mer dressy enn f.eks. Jaegers Geophysic-familie. Men jeg tipper at bruksområdet kan overlappe litt i praksis.

Noen sportsklokke er Master Ultra Thin Réserve de Marche ikke. Som de fleste andre dressklokker er den vannresistent til 50 meter (5 bar), og remmen i alligatorskinn er heller ikke spesielt glad i vann. Remmen er for øvrig utstyrt med en flott og solid dobbel foldespenne, som eksisterende eiere av Jaeger-LeCoultre nok kjenner fra før.

Avsluttende tanker

Jaeger-LeCoultre Master Ultra Thin Réserve de Marche har utelukkende vært et hyggelig bekjentskap. Selv om jeg fikk litt hands-on tid med den allerede i januar, var det noe annet å få oppleve klokken over en lengre periode (og under ulike lysforhold). Med en veiledende pris på 83.000 kroner er den langt i fra billig, men på enkelte områder syns jeg den slår langt over sin egen vekt.

Det er egentlig litt vanskelig å finne noen direkte konkurrenter, for kombinasjonen av funksjoner, et slankt ytre, og den spesielle skiven, gjør den helhetlige pakken unik. Med tanke på prisklasse og design, er det kanskje mest nærliggende å se i retning av merker som Girard-Perregaux, Glashütte Original eller Zenith. Tradisjonelt sett har disse imidlertid aldri vært forbundet med det samme høye nivået som JLC opererer på, og i det store bildet kan de heller ikke matche det JLC gjør i dag.

Går vi et hakk opp, til merker som Patek, Lange og Vacheron, rekker ikke Master Ultra Thin Réserve de Marche helt opp. I selskap med disse, hvor lignende klokker fort kunne kostet det doble, er det bare å innse at finishen ikke er helt på samme nivå – et nivå JLC heller ikke forsøker å matche. Men det er gøy å se hvor nærme man faktisk er, og krone for krone oppleves Master Ultra Thin Réserve de Marche som mye klokke for pengene.

More from Jon Henrik Haraldsen

Guide: Kjøp av brukt klokke

Denne posten er basert på en artikkel som første gang ble publisert...
Les mer