De glemte klokkers uke #2

[Hopalong]

For noen år siden bestemte jeg meg for at noen av de gamle urene som lå uvirksomme og dagslyssultne i klokkebokser og skuffer hjemme skulle få en ukes oppmerksomhet. Prosjektet ble beskrevet i denne tråden: De glemte klokkers uke.

Tråden, som i mitt hode nettopp ble startet, har faktisk femårsjubilum i disse dager. Jeg har fortsatt en haug mer eller mindre gamle klokker liggende; noen glemte perler, endel feilkjøp og andre som jeg ikke vet hvor kommer fra. Det er påtide å gi dem hver sin dag i solen. Etter utallige oppfordringer - vel, minst tre - begynner jeg en ny uke idag hvor følgende urvalgsregler gjelder:

1. Denne gang trenger de ikke være vintage, men de må gamle nok til at punkt 2 er oppfylt.

2. De skal ikke ha vært brukt det siste året. (For de fleste vil "dette århundret" være mer treffende)

3. De skal brukes til alle anledninger jeg ville brukt et moderne ur - unntatt eventuell svømming.

4. Alle ur som har vært i bruk skal behørig presenteres med tekst og bilde i denne tråden.

Denne gang kan det hende jeg kommer til å bruke klokker som jeg har skrevet om et annet sted på forumet. Lesere med elefanthukommelse kan følgelig muligens kjenne igjen enkelte beskrivelser. Jeg ber dem være overbærende.

*****************************

Første klokke ut: Omega Genéve





Det ligger en potensiell doktorgrad i temaet "Omega-modeller fra 1945 til 1975". Jeg tror ikke noen andre produsenter kan nærme seg Omega når det gjelder varianter av mekaniske klokker. Lenge var det noen hovedmodellserier - Constellation, Seamaster, Speedmaster og Genéve - men innenfor disse er det et utall varianter som ofte overlapper hverandre tilsynelatende uten noen innbyrdes logikk. Omega var kjempestore dengang alle gikk med mekaniske ur, og de dekket alt fra de enkleste klokker til de dyre statusur. Besøker man en hvilkensomhelst brukthandel, urmesse eller antikvitetsforretning kan man være temmelig sikker på at det ligger et par gamle Omegaer til salgs.

Det skyldes selvsagt delvis at svært mange Omegaer ble solgt, men en vesentlig grunn til at de finnes i hopetall er at Omega laget fantastiske ur. Omegaverkene fra sekstitallet er svært solide, lette å regulere, enkle å vedlikeholde, og dessuten veldig pene.

Genéve var Omegas innstegsmodeller. De var rimeligere enn Seamaster og Constellation, men man kan finne mange av de samme verkene, delene og finishen i alle modellseriene. Dagens klokke er er en 14k Genéve som etter serienummeret å dømme er fra ca 1970. Kassen er av gull helt gjennom. Skiven er pent laget med påfestede markører og Omegamerket i relieff, men den er noe skjoldet, antakelig på grunn av kondens.



Verket i klokken er Omegas eget 565. Det er, såvidt jeg vet, det samme som 564 som sitter i mange av de mer kostbare urene fra Omega. Eneste forskjell er at 565 ikke ble kronomertersertifisert. Verkene i 5-serien regnes vel fortsatt som noe av det mest driftssikre Omega har laget noen gang. Dessuten er de nydelige. Det eneste jeg har å utsette på dem er quick-set funksjonen til datoen. Den fungerer ved at man må trekke ut kronen for hvert skifte. Det er selvsagt uendelig bedre enn skru-til-tommelen-er-rød-løsningen på samtidige Rolexer, men uttrekkingen gir stor belastning på kronehalsen og er ikke laget for menn med korte negler.



Denne Genéven har jeg hatt lenge. Jeg tror jeg betalte rundt tusen kroner, relativt rimelig på grunn av den skadde skiven. Klokken stammer enten fra selgeren med Olsenbandeskurketilnavnet "Klokke-Roy", som pleide selge ur på Vestkanttorvet på Majorstuen, eller så er den kjøpt på auksjon på "Stampen". Sikkert er at jeg kjøpte den tidlig på nittitallet og brukte den daglig på lesesal og fritid i flere år. Men det begynner å bli en stund siden. Jeg tror ikke den har vært på armen dette årtusen. Det var lett å merke da jeg skulle ta den på idag; opptrekket var tregt, datohjulet er ikke helt sentrert og den var veldig tung å stille. Likevel har den tapt bare et sekund siden i morges. På innsiden av baklokket er inngravert fire servicemerker, noe som gir et serviceintervall på gjennomsnittelig 11,5 år. Det er nok påtide med en ny omgang.

Antakelig hadde jeg denne klokken på armen da jeg kysset min kone første gang, og da jeg fikk utdelt eksamensbevis. Men det kan jeg ikke huske. Det mest levende minne jeg har om dette uret er fra butikken til Bjerke på Karl Johan. Jeg skulle levere klokken på service like etter at den var kjøpt, og mens jeg stod der med klokken i hånden kom det inn en kortvokst mann med asiatisk utseende. På gebrokkent norsk ba han om å få se på en gull Daydate, noe betjeningen, tydeligvis under sterk tvil, tillot. Han fikk klokken på armen, kastet to blikk på den, spurte om prisen, bladde opp beløpet kontant fra en obskønt tykk konvolutt med tusenlapper og forsvant uten å ta med boks, papirer eller noe annet. Jeg vet ikke om det var jeg eller ekspeditrisen som var mest forfjamset.

 

[Vegard]

Herlig! Har ventet på en oppfølger til denne tråden. Alltid morsomme og uventede vendinger som dukker opp.

 

[Mulliner]

Gleder meg til å endelig følge denne tråden igjen! Fantastiske anekdoter og klokker

 

[Hugo Cabret]

Fantastisk tråd. Velformulert og spennende som alltid . Var først redd dette var en utfordring til å finne frem egne klokker som ikke har vært i bruk på en stund. Der har jeg nemlig ingen skatter, bare billig og dårlig quartz...

Gleder meg til å følge denne, og lese igjennom den forrige.

 

[adamskater]

Gøy! Flott initiativ og bra start på tråden.
Dette aktuelle uret, hva er "finishen" på skiven - ser veldig forskjellig ut på første og siste bilde.

 

[Loevhagen]

T NOW! what do we want? MORE UNWORN WATCHES THREADS from THE PAST! when do we want them? RIGH

 

[Hopalong]

Takk for tilbakemeldinger, folkens. @adamskater: Finishen på skiven er litt perlemoraktig, hvilket gjør at den reflekterer lys forkjsllig i forskjellige vinkler.

Dag 2: Dagens klokke er en Revue Thommen i «skeleton»-utførelse.




Revue Thommen er et gammelt urmerke med en historie som på mange måter er historien om sveitsisk urindustri. Selskapet ble stiftet av det offentlige for å skaffe arbeidsplasser i den lille byen Waldenburg. Etter noen år ble den privatisert og overtatt av en mann ved navn Thommen, og ble etter hvert en av de første produsentene som lykkes med serieproduksjon av kvalitetsur. Før dette var urmakeri håndarbeid, og hvert verk hadde komponenter som var spesialtilpasset. Thommen og andre hadde lært fra den voksnede amerikanske klokkeindiustrien, og klarte å produsere med så små toleranser at delene ble utskftbare og universelle. Det ble dermed mulig både å produsere kvalitet billig og reparere med standarddeler, og Sveits`vei mot horologisk verdensdominans var lagt.

Fabrikken hadde flere patenter og oppfinnelser som fremdeles er i bruk – den viktigste er kanskje Nivarox-balansefjæren som fremdeles er det pulserende hjertet i de fleste mekaniske ur (og produseres på egen Swatchgroupeid fabrikk og fortjener en egen tråd) Tidlig på 1960-tallet slo de seg sammen med de mindre merkene Vulcain, Phenix og Buser under navnetMSR (Manufactures Suisses Reunies). Da ble det virkelig fart i sakene, og MSR laget på det meste over 600 000 ur i året. Verkene ble stort sett produsert under navnet MSR, mens klokkene ble solgt under de forskjellige merkenavnene, for det meste Revue og Vulcain siden disse var mest kjent. Av den grunn kan man finne mange klokker fra denne perioden som er identiske både utenfor og innvendig, men med ulike navn. Den meste kjente modellen i dag er vel alarmuret «Cricket», som ble kalt «the Presidents watch» etter å ha blitt brukt av flere amerikanske presidenter, og som ble solgt i mange varianter med forskjellige verk og under forskjellige navn.

Alle som har lest litt om klokker vet hva som skjedde deretter: Kvartsrevolusjonen. Mens de fleste urmerker forsvant, og restene plukket opp av Swatchgroup, gikk det litt annerledes med Revue Thommen. Som dominerende del av MSR overtok de det hele, og fortsatte produksjon under eget merkenavn inntil ca år 2000. Produksjonen var lav, og besto nesten bare av «Cricket» sammensatt med NOS-verk. Jeg husker disse godt fra nittitallet – de var pene og relativt rimelige, men virket litt utdaterte, og jeg tror ikke de var for salg i Norge. Rundt år 2000 solgte firmaet hele klokkeproduksjonen. Siden dengang har merkene gått gjennom noen eierskifter og konkurser, så idag eies Vulcain og merkenavnet Cricket av en gruppering, mens et annet firma lager ur under merkenavnet Revue Thommen. Disse har forsøkt å reintrodusere merket med helt nye navn og modeller. Interesserte kan gjerne gå inn på hjemmesiden for å se, men personlig synes jeg dagens Revue Thommen plasserer seg med god margin i kategorien «prøver-for-hardt-med-døllt-resultat». Jeg tror imidlertid man fortsatt bruker egne verk, videreutviklinger av verk fra storhetstiden på sekstitallet.

Det opprinnelige firmaet, derimot, lever i beste velgående. Før krigen begynte de så smått med produksjon av flyinstrumenter, og det ble etter hvert kjernevirksomheten. Idag lager Thommen Aircraft instrumenter og utstyr til fly og helikoptere over hele verden.

Min klokke har tilhørt min far, og jeg tipper den er kjøpt tidlig på syttitallet. Som liten var jeg svært fascinert av dette uret, og kunne kikke på de bevegelige delene i timesvis. Det var ikke så mye på TV den gangen. Idag er jeg vel ikke like imponert; vel er verket synlig, men jeg synes man godt kunne gjort seg litt mer flid med pyntingen når man først skulle la dette viseistedetfor skive. Klokken er vanskelig å lese fordi mesteparten av viserne har samme farge som verket bak. Jeg er i utgangspunktet ingen stor tilhenger av slike ur, men det er nå litt moro å se balansen tikke ivrig ivei der inne.

Klokken har servicemerker – i mangel av baklokk å skrible på har urmakeren risset på kanten – men det må være minst tretti år siden sist. Det sitter på en racingrem som jeg i barndommen syntes var Steve McQueen-kul men som tydelig har sett sine beste dager.



Verket er merket MSR, og uten å ha åpnet det tror jeg det må dreie seg om verket T44 http://www.ranfft.de/cgi-bin/bidfun-db.cgi?10&1zenoshop&b0&2uswk&MSR_T44

Uret har ligget ubrukt i veldig mange år, og har i dag både fått kjørt motorsykkel, sittet i solen utenfor kontoret og løftet vekter. Det siste har det garantert aldri vært med på tidligere.

 

[Vegard]

Dette må være horologiens utgave av "Livsglede for eldre"

 

[Hopalong]

Dag 3: Omega galore

Jeg kunne vel egentlig laget en egen «De glemte Omegaers uke»-tråd, men i stedet tar jeg en full Omegafredag.

Som nevnt i første post kan det være nokså forvirrende å holde rede på Omegamodellene fra femti- og spesielt sekstitallet. Bare under favnen «Seamaster» er det flere modeller enn på en Playboy mansion-fest, og de kan være like vanskelige å skille fra hverandre. Man har de rene dykkerurene; Seamaster 120, 200, 300, 600 mv, og en lang serie dressur; : Seamaster 30 er oppkalt etter størrelsen på verkene (30mm) og finnes med automatiske og manuelle verk, Seamaster 600 er oppkalt etter 6xx-verkserien, og finnes kun med manuell opptrekk, og må ikke forveksles med dykkeruret med samme navn, Seamaster DeVille er dressur uten baklokk, (som etter hvert skiftet navn og fikk en egen DeVille-serie) Seamaster Cosmic er en serie med litt mer ungdommelig design, osv. Når disse i tillegg overlapper andre modellserier både i design og innhold, trenger man en mye bedre hjerne enn min for å holde kontroll. Dette illustrerer hvor enormt store Omega var, men det er også, tror jeg, en av årsakene til at samlerverdien i dag er begrenset. En flott stål Seamaster med in-house automatverk koster langt mindre enn en ikke så spennende Rolex precision eller Air-King fra samme periode. Grunnen til dette er i hvert fall ikke kvalitetsforskjell.



I dag har jeg vekslet mellom disse fem: Til venstre en gull Omega Genéve, i midten en Seamaster 600, en 30 og en som bare heter Seamaster, og til høyre en stål Genéve. Alle har håndopptrekk, og i dag ville de nok hatt det samme verket. Slik var det ikke da: Følger man rekkefølgen over ser man verknummer 1030, 611, 286, 268, 601. Ingen av dem prestisjeverk, men gode og solide arbeidshester. Hadde jeg vært en bedre fotograf ville dere kunne se at finishen ikke er på høyde med 565-verket fra første post, og de mangler svanehalsregulatoren som finnes på bildet derfra.



Spesielt stikker 1030-verket seg negativt ut. 1030 er et av Omegas svanesangkaliber. Det ble først laget på begynnelsen av syttitallet i et forsøk på å konkurrere mot de billigere kvartsurene. Verket erstattet 6xx-seriene Omega laget tidligere, og har et moderne svingetall på 28800 og datosetting ved å skru på kronen. Verket ser tydelig billigere og enklere ut enn sine forgjengere, men det var ikke nok til å holde stand mot kvartsverkene. 1030 er et av de siste in-house-verkene Omega utviklet. Etter dette ble det ETA-verk i mekaniske Omegaer frem til man så smått begynte egenutvikling igjen i nyere tid.

Det eneste av disse urene som jeg husker opphavet til er gullklokken. Den kommer fra samme enke som IWC`en fra forrige frem-fra-glemselen-tråd. Det er svært lite brukt, i motsetning til IWC`en, antakelig spart til festlige anledninger. Kvalitetsfølelsen er langt mindre på dette enn de andre urene – snaponbaklokk, tynn kasse, lite forseggjort skive mv. Jeg tipper det er en takk-for-livet-ditt-her-har-du-det-kjipeste-gullur-penger-kan-kjøpe-klokke, for det minner om de triste urene man fortsatt får kjøpe for det nøyaktige skattefrie gavebeløpet. Dette er i det minste mekanisk, men er et godt eksempel på at det ikke er gull alt som glimrer.

Stålurene her er nok kjøpt på antikvitetsmesser og skrothandlere den gang jeg hadde tid og ork til å besøke slike. Genèven ble faktisk brukt på 17.mai, men av en av sønnene mine, så det er innenfor reglene i første post.

I dag har de kjørt bil (611-verket stiller dato ved å flytte timeviseren frem og tilbake over kl 12. Det gikk et par ganger før kronen løsnet, så datoen forble på 4, og klokken lot seg dermed heller ikke stille. Men tikke gjør den.) (Og jada, bilen står stille på bildet)



Vansmektet på kontoret i godværet



Hentet restene av min sønns stjålne moped på politistasjonen




Reparert en lerduemaksin



Gått på tur

 

[Thomas84]

Denne tråden er en fryd for øyet. I tillegg til flotte klokker, har jeg også et godt øye til bilen din

 

[Hopalong]

Dag fire: You sexy thang.

Det er lørdag, jeg skal på fest, tid for å lete frem en funky danseklokke. Dette er det nærmeste jeg kommer.


Det er en Tressa med det kjempehippeogkule modellnavnet "Laser Beam". Klokken har neppe vært igang siden nabolandet vårt het Sovjetunionen, og lå bortgjemt i en boks full av ukurante klokkedeler, ødelagt verktøy, sprukne remmer og annen drit jeg burde kastet forlengst. Den satt på en gammel lenke av hårfjernetype, med manglende endeledd slik at pinnene hadde antatt c-form. Det er hvite flekker fra noe jeg håper er maling over hele fronten, misfarging langs glasskanten og lenken inneholder antakelig minst ett hittil uoppdaget antibiotikum.

Om Tressa er det lite å finne. Selskapet eksisterte fra 1966 til 1987, da det gikk konkurs og restene ble kjøpt av Rado. De solgte ur under merkenavnene Tressa og Desta. Jeg vet jeg har sett dykkerur her på sonen med disse merkene. Klokkene hadde ikke egne verk. Mitt har et verk nr 1906 fra AS, en av forløperne til ETA. http://www.ranfft.de/cgi-bin/bidfun-db.cgi?10&1zenoshop&b0&2uswk&AS_1906



Men klokken er jo litt kul, på syttitallsvis. Dersom Village People brukte klokker, lignet de nok på denne. Skiven skifter fra mørk til lys blå, den røde sekundviseren er en tøff detalj, det samme er stripen i glasset. Dag- og dato settes ved å dra frem og tilbake over tolv, noe kronen ikke tillot idag, men det gikk greit å stille den. Verket tikket lydig igang, og rotoren går, om enn med litt urovekkende støy. På en velcrorem så den straks bedre ut, og skal få sin dag på armen for første, og antakelig siste gang på svært lenge. Flere bilder i løpet av dagen.

 

[Hopalong]

Dag fem: Dykkerur på bomtur.

Idag har jeg skutt et lerduestevne. Resultatet ble elendig, noe gårsdagens selskapeligheter må ta noe av skylden for. På håndleddet hang en gammel undervannstøffing fra Scubapro. Klokken kjøpte jeg i 2011, men den har blitt svært lite brukt. Jeg skrev om den i en annen tråd etter kjøpet. Gamle forumister får ha meg unnskyldt, men jeg henter likegodt beskrivelsen derfra:


Selv om jeg har et "Advanced Open Diver" PADI-sertifikat og har ferieplasket ned mot tretti meters dyp, ville det strekke begrepet til det ytterste å betegne meg som dykker. Det eneste dykkerutstyret jeg har, bortsett fra øreganger som er enkle å utlikne, er en haug med dykkerur. De fleste av dem har aldri vært i nærheten av vann. Den haugen ble for en stund siden utvidet med en Scubapro 500, som etter utseendet å dømme har vært mye i det våte element.

Scubapro er en amerikansk produsent av dykkerutstyr, kjent blant annet for på sekstitallet å ha utviklet de første fungerende dykkervestene. I sitt sortiment for profesjonelle dykkere fikk de etterhvert også den smått legendariske klokken Scubapro 500. Det er antakelig mange her inne som vet mer enn meg om disse urene, og de må gjerne bidra til opplysning. Selve uret er produsert av Bucherer, og er utstyrt med ETA 2784 automatikkverk. Jeg har funnet omtrent utseendelike eksemplarer solgt fra tidlig syttitall til omlag ti år senere, men er ikke sikker på om de alle har samme verk. Sålangt jeg har kunnet finne ut, ble disse urene stort sett distribuert gjennom dykkerutstyrsforretninger heller enn urmakere. Mange har nok blitt tøft brukt og blitt kassert heller enn reparert når de ikke lenger var egnet til formålet. I senere tid har Scubapro 500 blitt et samlerobjekt, og selges for priser som nok får endel gamle dykkere til å lete på loftet.

Det vil være en overdrivelse å si at Scubapro 500 er et vakkert ur. Det er relativt klumpete og grovt, og det tykke akrylglasset gjør at skiven blir liggende nokså tilbaketrukket. Men det har absolutt noe over seg - en nonsensløs røffhet og utstråling som bare forsterkes av en patina fremkalt av saltvann og sol. Mens mer kostbare dykkermodeller har utviklet seg til kontorklokker som kan dykkes med, har dette aldri vært noe annet enn et verktøy. Subene mine ser litt beklemte ut ved siden av den.

Mitt har en uoriginal gummirem, men de finnes både med mesh og andre typer lenker.


Bilder fra dagens bom-bomtur:




En kveldstur hjalp på humøret:

 

[SpaceCowboy]

Veldig bra @Hopalong!

1030-verket er utrolig morsomt, og et skikkelig "tulle-verk". Så vidt jeg har forstått er det altså et automatikk-verk som har blitt redesignet til et manuelt verk, gudene vet hvorfor. Veldig U-Omega å gjøre noe sånt. Trolig fordi designavdelingen ble bemannet av ingeniører og ikke urmakere fra rundt 1970 og utover. Det hevder i alle fall urmakerne jeg har snakket med.

Fra Ranfft: "obvious spin-off of the automatic design: The empty space for the automatic gear is hidden by a fake bridge. The effort for indirectly driven minute and second is fairly useless."

LOL som ungdommen sier.

 

[UJU]

En skikkelig kvalitetstråd. Endelig.
Har det vært litt tynt med slikt i det siste?
Godt å få litt forandring fra alt maset om Rolex og hvordan de påvirker damene, osv.

 

[Hopalong]

Dag seks: Ukjent gullklump.



Som vist i postene ovenfor er det hverken vanskelig eller dyrt å bli ursamler. Holder man seg fra de få absurd kostbare modellene, kan man finne mange spennende klokker av svært god kvalitet for en billig penge. Men det som kan bli vanskelig, er å finne ur med en størrelse som passer den moderne smak.

Inntil nylig var standardstørrelse for herreur fra 33-36mm, sportsur opp mot 40-41. Større klokker fantes, men de var sjeldne og gjerne instrumentaktige. For den som idag er vant til ur som kanskje er 10mm større, kan mange vintageur føles som å ha et kronestykke på håndleddet. Dameur var enda mindre, mange synes å være laget uten hensyn til at noen skulle bruke dem til å avlese tiden med.

En urgruppe som skiller seg ut er gamle kronografer. Ettersom verkene krevde mer plass, og skivene inneholdt mer informasjon, var de ofte større. Min klokke for dagen har for eksempel en diameter på 39mm, og en høyde på 14mm. Det har en betraktelig "wrist presence" idag, og må ha fremstått som rene gull-Hublot`en i 1955.

Klokken er av 18k gull, med et indre støvlokk av et annet metall, og heter "Superius". Jeg har ikke lykkes å finne noenting om dette merket. Det er solgt enkelte andre slike internasjonalt, og alle ser like ut. Jeg antar derfor at det er en modell fra urverksfabrikanten, eller eventuelt en kortlevet produsent som står bak. Innspill og informasjon mottas med takk.




Kronografen har et Lemania 1270-verk. Det var et på mange måter banbrytende verk, utviklet mens Tissot, Omega og Lemania samarbeidet under navnet SSIH - det som senere ble Swatch group (svært forenklet fortalt) Det er, sammen med Landeron 48, et av de første moderne kronografverk, med kam istedetfor kolonnehjul. Det ble brukt i klokker fra Omega, Tissot og mange andre, og mer berømte kronografverkene i Omega Speedmaster mv er delvis videreutviklinger av 1270.

Lesere med gode øyne vil imidlertid fort se den store ulempen med dette verket: Det mangler støtdemping på balansen. (Sammenlikn for eksempel med verkene tidligere i tråden.) Det gjør at klokken er utsatt for støt, og den blir følgelig brukt mer forsiktig enn alle de andre urene i tråden. Senere utgaver av dette verket har enten kif-demping (1275) eller Incabloc (1276).

Men flott er den, og på en lær-Nato synes jeg den klarte seg fint på en regnfull mandag.

 

[adamskater]

Kler en regnfull dag, men tåler den det?
Takker som deler, alltid gledelig med nytt horologisk tankegods fra din smie.

 

[UJU]

De var ikke helt borte på design i gamle dager heller.
Noe denne klokken er et ypperlig eksempel på.

 

[Vegard]

Wow.. Moro å komme tilbake etter noen dager å finne denne tråden full av ny moro

 

[Hopalong]

Dag syv: NOS

Omega introduserte i 1952 det som skulle bli en av de mest populære modellseriene noensinne: Constellation. Dette ble utover femti- og sekstitallet Omegas flaggskip; de peneste klokkene og og de beste og kronometersertifiserte verkene. Denne kombinasjonen av design og kvalitet gjør at det fortsatt finnes en mengde samlere der ute, og de som er interesserte i å lære om urene kan lete frem bortimot uendelige mengder informasjon. En grundig innføringsartikkel kan for eksempel finnes her: A case study (pdf)

Den mest populære varinten av Constellation er den såkalte "pie-pan"-skiven. (Hvorfor heter den "pie-pan? Grunnen er antakelig ikke det du tror) Den nydelige , brukne, skiven er lett gjenkjennbar og klassisk, og det for meg lettere uforståelig at Omega gikk bort fra dem. Constellation-modeller fra syttitallet er, etter min mening, svært gode eksempler på at Omegas designavdeling heller burde kjøpt tobakken sin i kiosken, og jeg tror mye av grunnen til det merkevarefallet fabrikken har slitt med frem til våre dager ligger i den overdrevne designivrigheten fra denne perioden.

Omega har forøvrig tatt opp pie-pan skiver ved flere anledninger, sist i den etter min mening meget vellykkede Globemaster som ble introdusert i år.

Nok om det. Jeg har hatt og solgt et par Constellationer gjennom tiden, men dagens klokke er noe for seg selv og blir nok aldri solgt. Den er nemlig helt ubrukt. Klokken ble tatt inn til en urmaker på Vestlandet hvor den ble liggende usolgt til klokkemoten gjorde den så umoderne at den ble pakket ned. På urmakerens lager lå den glemt og forlatt inntil han døde og enken solgte unna varelageret. Etter et intermezzo hos en samler havnet den hos meg engang på nittitallet; fortsatt like blank og ny som da den forlot fabrikken førti år tidligere.

Desverre er jeg ikke fotograf nok til å få frem hvor flott den faktisk er. Dersom noe ser ut som riper eller annet, er det nok mine fingermerker.

Tanken var å bruke som selskapsur, men jeg har aldri fått meg til å ville lage den første ripen i den, eller sende den på service og få merker på baklokket. På et tidspunkt bestemte jeg meg bare for å la den ligge. En gang i fremtiden vil noen kanskje sette pris på en NOS-levning fra en av de aller fremste produsenter, laget i de mekaniske urs storhetstid.



Jeg har ikke åpnet uret, men siden den har dato med frem-og-tilbake-skifte, antar jeg det dreier seg om Omega 561.

Klokken har altså aldri tidligere blitt brukt, og vil, sålenge jeg har den, aldri bli brukt igjen. Heldigvis skinner solen over den idag. Det har den fortjent.



************

Det har vært en morsom uke, også denne gang, og jeg har igjen blitt minnet på hvorfor jeg er så fascinert av disse små maskinene. Dessverre rakk jeg ikke innom noen Longines, en flott Tissot, gammel Zentih og litt annet rask, for ikke å glemme en uforståelig haug med lommeur, så det er mulig det bli en ny tråd senere en gang. Takk for oppmerksomheten.

 

[Preacher]

Tusen takk for en flott reise gjennom noe jeg begynner å ane er en enormt variert og omfattende samling @Hopalong.
At du i tillegg besitter en god forfatterevne, gjør det til en fryd å lese.
Ser med fryd og glede frem til neste 'glemselens uke', og måtte den komme hastig og lystig.