Denne gangen dreier det seg om en modell for Laureus Sport for Good Foundation, som er en veldedighetsorganisajon som ble opprettet av Daimler og Richemont i 2000. Organisasjonen jobber med å hjelpe barn og ungdom i å finne en vei ut av narkotikmisbruk, fattigdom og vold, og er aktivt involvert i blant annet slumområdene i Mumbai og Uganda, Bronx i New York, og områder preget av Israel-Palestina konflikten.

Den aktuelle klokken er som navnet tilsier en varisjon på Portofino Chronograph, som for øvrig ble oppdatert på BaselWorld 2011. Unikt for denne modellen er den blå urskiven med røde detaljer, samt det graverte baklokket som bærer en illustrasjon laget av 7-år gamle Kumara Wadu Parami Apsara fra Sri Lanka. Tegningen viser fire unge jenter som leker lykkelig i en verden uten bekymringer, og ble spesielt utvalgt fra en rekke bidrag i en tegnekonkurranse hvor emnet var «Time to inspire».

Klokken er begrenset til 2500 eksemplarer, og listeprisen er satt til € 5.600.

Classic Fusion urene kjennetegnes allerede av å være mer nedtonede og diskre modeller enn de mer kjente «Big Bang». Med den nye og tynne Classic Fusion Extra-Thin Skeleton understrekes disse karakteristikkene ytterligere. På innsiden tikker det nye 2.90 mm tynne urverket HUB1300. Urverket har en gangreserve på 90 timer og er utviklet av Hublot. Klokken har en diameter på 45 mm, skeleton urskive, og en subdial sekundviser ved kl. 7.

Modellen vil være tilgjengelig i to versjoner; 1000 eksemplarer i titan og 500 eksemplarer i Hublots 18K «King Gold».

(Bilder brukt med tillatelse fra Hublot SA)

Ved første øyekast kan en ”world timer” fremstå som å tilhøre sistnevnte kategori, men la deg ikke lure: Spesielt for de som reiser mye eller driver forretninger med utlandet er dette klokker med høy funksjonell verdi. Ved kun et raskt glimt på håndleddet kan lokaltiden for 24 steder/tidssoner leses av.

Bakgrunn

I dag er det kun et knippe av de sveitsiske manufakturene som tilbyr en world timer, og med sin ww.tc (world-wide time control) kolleksjon har Girard-Perregaux utmerket seg som en av få. Siden lanseringen i 2000 har ww.tc-klokkene kommet i flere ulike variasjoner (inkludert en perpetual calendar), men en av modellene som skiller seg spesielt ut er den såkalte ww.tc – Financial (også kalt F.T.C. / Financial Time Control). I tillegg til verdenstid viser nemlig denne klokken også finansmarkedenes åpningstider/kontortidene for New York, London, Hong Kong og Tokyo.

Girard-Perregaux ww.tc – Financial kom på markedet i 2007, og selve lanseringen fant sted i det svært så passende gamle hvelvet til J.P. Morgan & Co i 25 Broad Street, New York. Modellen har siden den gang kommet i ulike materialvariasjoner, men ble opprinnelig lansert i rosa gull og stål – hvor utgaven i stål var en limited edition totalt 1000 ur likt fordelt på antrasitt og sølvfarget urskive. I Norge fikk denne stålmodellen en pris rett i overkant av 97 000 kroner.

Verdenstid

Verdenstid- og finansfunksjonen er ww.tc – Financial sin “party piece”, og kan ved første øyekast virke mer komplisert i bruk enn det den faktisk er. Mekanismen er nesten like enkel som den er genial: Ved å skru på kronen som er plassert klokken 9, velges din lokaltid ved å plassere stedsnavnet med gjeldende tidssone (i vårt tilfelle Paris) til denne befinner seg klokken 12. Verdenstidfunksjonen er dermed riktig innstilt, og ved å lese av tallringen nedenfor valgt sted/tidssone får man oppgitt riktig 24-timers tid for alle tidssoner. Ved å ha tilgang på tidsvisning i 24-timers format gis det også indirekte en indikasjon og dag/natt.

Finansfunksjonen, dvs. visningen av åpningstidene/kontortidene i de fire ulike markedene, benyttes ved å se på det røde triangelet som er plassert på tallringen. Dersom denne peker på en av de røde eller blå linjene, er markedet som korresponderer til linjen åpent.

Kasse og rem

Klokken i min besittelse er ut fra serienummert å dømme en av de 100 første ww.tc – Financial som forlot manufakturet i La Chaux de Fonds. Den har et tydelig klassiskinspirert design, men med en diameter og høyde på henholdsvis 43 og 13.4 mm får klokken en moderne tilstedeværelse på håndleddet. Dette understrekes av det smale bezelet som rammer inn safirkrystallen i front. De buede hornene gjør imidlertid at klokken fremstår som svært elegant til tross for sin moderate størrelse. Chronograph-knapper med myke linjer og buede hjørner gjør også sitt for å understreke dette. Identiske og inngraverte “GP”-kroner kl. 3 og kl. 9 gir klokken et langt mer symmetrisk utseende enn det som er tilfellet på de fleste chronographer. På kassens bakside finner vi en safirkrystall som gir direkte innsyn til manufaktur-urverket. Baksiden er også preget med produsentens navn, referanse- og serienummer. Stålkassens finish er slik man forventer av et ur i denne prisklassen, hvor både blankpolerte og børstede flater gir et forseggjort og eksklusivt helhetsinntrykk. Vannresistansen oppgis til 30 meter, noe som i praksis betyr at denne klokken bør holdes langt unna vann.

Kassen måler 22 mm mellom hornene, noe som er et perfekt valg gitt klokkens øvrige dimensjoner. Den sorte alligatorremmen har perfekt buede ender opp mot klokkens kant, noe som utgjør en gjennomført og høyst velkommen detalj. Remmen er et flott stykke håndverk som ved rett behandling åpner for lang levetid. Den enkle dekorerte foldespennen sikrer god komfort, og deler mange likheter med spennene som benyttes av Jaeger-LeCoultre. En mer unik spenne à la Audemars Piguet og Vacheron Constantin kunne kanskje vært å foretrekke i en prisklasse som dette, men dette har ingen funksjonell betydning. Det skal imidlertid sies at undertegnede anser Girard-Perregauxs doble foldespenne som benyttes på deres gummiremmer som en av de flotteste spennene på markedet.

Urskive  og visere

Den sølvfargede urskiven har et varmt skinn som under visse lysforhold gir en nesten kremaktig farge. Skiven har i alt fire dybdenivåer, med skrift og symbolfarger i gull, svart, antrasitt, rødt og blått. Datovinduet er plassert mellom kl. 1 og 2, mens subdials opptrer i en tradisjonell og symmetrisk konfigurasjon kl. 3, 6 og 9.

De dråpeformede time og minuttviserne har en blankpolert sølvfinish, og både disse og de runde minuttmarkørene er fylt med lume med et svakt hint av grønt. Den resterende sekundviseren og chronograph-viserne har en klassisk blånert finish, noe som er et klassisk vink til Girard-Perregauxs lange historie som et tradisjonsrikt sveitsisk manufaktur.

Den høye detaljrikdommen som kreves for en world timer kan fort gi slike klokker et overlesset og kaotisk uttrykk, men GP har gjort en god jobb i å holde urskiven relativt nedtonet og sofistikert. Sverger man derimot til kjølig og preis minimalisme vil trolig aldri en world timer være en rett klokke – uansett produsent.

Urverk og funksjoner

Hjertet i ww.tc – Financial utgjøres av GPs automatiske in-house verk GP033C0. Urverket ble spesialkonstruert for ww.tc-kolleksjonen, og er en videreutvikling av tynne in-house verket GP3300 fra 1994. Urverket er utstyrt med en Glucydur balanse, slår med en frekvens på 28.800 vph (4 Hz) og har en gangreserve oppgitt til minst 46 timer. GP3300 er et velprøvd verk med gode rapporterte rateresultater. Dekoreringen er holdt meget tradisjonell i form av Côtes de Genève, sirkulær “graining”, gulldetaljer og blånerte skruer. GPs urverk har generelt et meget godt renommé, og har blant annet funnet veien til enkelte modeller av Daniel Roth og Vacheron Constantin.

Chronograph-funksjonen muliggjøres av en modul fra Dubois-Depraz. Ideelt sett ville nok en integrert chronograph vært å foretrekke, men utviklingskostnader er nok stikkordet. Dersom ww.tc hadde kommet med et in-house world time urverk med integrert chronograph ville prislappen trolig ha bikket mer enn det dobbelte av dagens pris. Realiteten er derfor at mange klokker i high-end klassen benytter en slik løsning, og en av de mest kjente moderne eksemplene er kanskje Audemars Piguet Royal Oak Offshore med sitt JLC baseurverk og Dubois-Depraz chronomodul.

Konkurrenter og avsluttende tanker

Konkurrerende world timere i denne klassen er begrenset, og den nå utgåtte (men fortsatt tilgjengelige) Zenith Class Traveller Open Multicity og Jaeger-LeCoultre Master World Geographic utgjør trolig de største konkurrentene. Zenith er generelt ansett som et mindre prestisjefylt manufaktur, og deres kandidat stammer fra en periode preget av et noe kontroversielt design. I praksis er det trolig JLC som er den mest nærliggende konkurrenten, men her er også stoppeklokken byttet ut med en gangreserve.

Alt i alt har Girard-Perregaux designet en world timer som innfrir med praktisk funksjonalitet, et tidløst og eksklusivt ytre og en sofistikert innside. GP ble etablert i 1791 og til tross for at klokken har flere moderne trekk skinner gamle tradisjoner og håndverk godt gjennom. Prisen er formidabel men klokken byr til gjengjeld på unike kvaliteter og høy “WIS-faktor”. Det gis ikke inntrykk av å ha blitt tatt noen snarveier, men subjektivt sett kunne enkelte andre løsninger vært ønskelig. En mer dekorert foldespenne samt enklere time og minuttvisere kunne gitt klokken et mer eksklusivt og strammere utseende. Isolert sett ville en integrert chronograph gitt en enda høyere premiumfølelse, men spørsmålet er om den påfølgende prisen ville gjort klokken for utilgjengelig.

Girard-Perregaux ww.tc – Financial er en klokke som trolig vil imponere og fascinere de fleste klokkeentusiaster. For undertegnede er dette den tredje ww.tc som har vært i min besittelse, og den er neppe den siste.

Norske håndledd har i mange år vært dominert av merker som Seiko, Certina, Tissot – kanskje også en og annen Omega, Tag Heuer, Breitling eller Rolex. Dette er ofte klokker som sitter på håndleddet året rundt og til alle anledninger, men stadig flere begynner å få øynene opp for mer eksklusive og spennende ur. Jakten på noe nytt kan imidlertid vise seg å være vanskelig, og i jungelen av tradisjonelle og mindre tradisjonelle design fra store og små produsenter er det lett å gå seg vill. Allikevel finnes det et noen momenter det er lurt å ha i bakhodet når man begir seg ut på ferden.

Håndverk og utvikling

Først og fremst: velg en klokke med mekanisk urverk! Så lenge man ikke planlegger å sette seg selv eller sitt ur i ekstreme situasjoner, er det så og å si ingen grunn til å velge en batteridrevet klokke. Mens batteridrevne quartz-ur representerer masseproduksjon og industri, knyttes ofte synet på mekaniske ur til generasjoner med videreføring av utsøkt håndverk og gamle tradisjoner. Som tidligere TV2-sjef Kåre Valebrokk en gang sa: “Å bli funnet død med et quartz-ur på armen, er verre enn å bli funnet død med skittent undertøy”. Valget av et mekanisk ur (med automatisk- eller manuelt opptrekk) bør dermed være åpenbart.

Det kan være lett å romantisere produksjonen av mekaniske ur, og realiteten er stort sett noe annet enn et lite verksted med 2-3 urmakere i en sveitsisk alpelandsby. Det legges derfor en del prestisje i hvor stor andel av uret som kan tilskrives produsenten fremfor underleverandører. Det er ikke uvanlig at samme urverk som utstyres i en klokke til under 10.000 kroner, også kan finne veien til modeller til over 50.000. Mange samlere og entusiaster fokuserer derfor på hvorvidt urverket er levert av en underleverandør, eller utviklet og produsert hos klokkeprodusenten selv (såkalt “in-house” eller “manufaktur” urverk). Noen produsenter har større tradisjoner for dette enn andre, og merker som Jaeger-LeCoultre, Patek Philippe, Rolex, Zenith, samt tyske A. Lange & Söhne er blant de få større produsentene som nærmest utelukkende leverer klokker med egne urverk. Det er imidlertid verdt å merke seg at de fleste produsenter av dyrere ur nå tilbyr sine egne urverk i utvalgte modeller.

Trendskifte

Sofistikert mekanikk appellerer til mange av oss, men for de fleste er nok klokkens design en vel så viktig faktor. Trenden de siste ti årene har vært store ur til både kvinner og menn – en trend som har

resultert i produksjonen av mer enn et par nærmest komisk store klokker. 2011 kan imidlertid se ut til å markere et vendepunkt, noe som ble bekreftet av nyhetene på klokkemessene SIHH 2011 og BaselWorld 2011. Ulike klokkedesign vil gi en ulik grad av komfort og inntrykk av hvor stort uret faktisk er, og det kan derfor være viktig å ikke se seg blind på oppgitte størrelsesmål. Allikevel, ur over 45 mm er nok for store for de fleste, og ur under 39 mm passer nok kanskje bedre til kvinner enn til menn.

De siste årene har også kreativ materialbruk og finish stått på agendaen hos mange av de store klokkeprodusentene, spesielt på sports- eller militærinspirerte klokker. Keramiske materialer, kevlar, gummi, karbonfiber og PVD- eller DLC-finish (mattsort finish) har vært gjeldende stikkord. Miksing av billige og dyre elementer har blitt mer og mer vanlig, noe man blant annet kan se på modeller fra Hublot, Richard Mille og Audemars Piguets svært populære Royal Oak Offshore kolleksjon. Kombinasjoner som gummirem og urkasse i rødt gull er ikke en uhørt kombinasjon, og dette står i sterk kontrast med tradisjonell luksus. Denne tankegangen om at ur ikke bare bør være i gull eller stål, og med skinnrem eller stållenke, er en tankegang som trolig vil følge klokkedesign i all fremskuelig fremtid. Et tøft utseende og spennende materialvalg kan være alfa og omega, men man bør likevel være litt kritisk. Gull er mykere enn stål, men hvor hardt er egentlig Tantalum? Og kan en keramisk bezelring sprekke? Våg å stille personalet slike spørsmål før et kjøp, og få klarhet i hvilke implikasjoner klokkens materialer har for komfort, bruksområde og holdbarhet.

Ulikt fokus

Mens sportsklokkene har hatt fokus på maskulinitet, har de mer klassiske klokkene rettet fokus på såkalte komplikasjoner. Komplikasjoner er tilleggsfunksjoner som blant annet omfatter stoppeklokke med mellomtider, visning av gangreserve, alarm og evighetskalender. En såkalt “tourbillon” har imidlertid blitt den kanskje mest ettertraktede og myteomspunnede komplikasjonen. Ideen stammer fra Abraham Louis Breguets design fra 1795, som i teorien skulle forbedre lommeurs gange ved å minimere påvirkning fra jordens tyngdekraft når urene lå stille i lengre perioder. Dagens armbåndsur er derimot i konstant er i bevegelse, og presisjonen til urverkene har også kommet på et nivå hvor en tourbillon i de fleste tilfeller gjør større skade enn nytte. Grunnet en tidligere få tilbydere av ur med tourbillon, har slike ur lenge vært det hotteste i klokkemarkedet. Antallet produsenter som tilbyr et slike ur har de siste årene skutt i været, og man kan undres om tourbillonen nærmest har blitt en “hype”. For å være på den sikre siden kan det være mer interessant å se på mer funksjonelle komplikasjoner som for eksempel evighetskalendere. Slike ur vil ved kontinuerlig gange tar høyde for både skuddår og de ulike månedenes lengde i flere tiår fremover i sin visning av dato og dag. Mens enkelte tourbillon-ur fort skriker nyrik og grenser til det vulgære, kan en evighetskalender hviske om rafinnert smak og “stealth wealth”.

Valg av klokke gjenspeiler på mange måter hvem du er, og til syvende og sist blir det opp til deg som kjøper å finne en klokke som passer nettopp deg. Det finnes neppe noen fasit eller fast fremgangsmåte for et vellykket kjøp, men klarer man å skille historie fra myter, ekte funksjonalitet fra markedsføring, og kvalitet fra oppskrytthet – da er man nok et godt stykke på veien!

Denne artikkelen stod første gang på trykk i Eksklusiv 1-2011

Klokken på display er en Omega Seamaster Professional «PloProf» 1200m. Vi kommer tilbake til den, men først må forgjengeren få rampelyset:

Omega Seamaster Professional 600m

Vi går tilbake til 60-tallet hvor oljeindustrien virkelig fikk en boom, spesielt offshore drilling. I lille Norge var det en del leteboring på 60-tallet, og vi fant som kjent olje på Ekofisk i 1969. Oljeindustrien trengte yrkesdykkere, og COMEX var en av de store operatørene innen yrkesdykking.

På midten av 60-tallet inngikk Omega et samarbeid med COMEX og Jacques Cousteau om å lage en dykkerklokke som var beregnet for professjonelle dykkere. Cousteau hadde allerede bred erfaring med dykking, og anses som en innovatør både innen dykkeutstyr og undervanns forskning.

Klokka gjennomgikk fire år med intensiv testing. Blant annet så ble den senket ned til 1000m utenfor kysten av Marseille, Frankrike. Jacques Cousteau brukte klokka under en ekspedisjon ned til 500m i undervanns fartøy, og COMEX anvendte klokka under ‘Operation Janus’ i 1970 hvor tre dykkere var nede på 250m, 4 timer om dagen i 8 dager i strekk utenfor kysten av Ajaccio, Frankrike. Omega lanserte klokken i 1970 som Omega Seamaster Professional 600m.

Den fikk klengenavnet «PloProf» av de fransk-språklige som var med å utvikle klokken. PloProf er en forkortelse for Plongeur Professionnel som er fransk for profesjonell dykker. Klengenavnet har fulgt klokken siden, og ble senere adoptert av Omega

Klokka ble mottatt med blandede følelser. Av sportsdykkere ble den en blockbuster, men for den vanlige mannen i gata var den lite attraktiv. Den var veldig dyr (nesten det dobbelte av en Rolex Submariner), og var i øvre sjiktet til Omega. Utsendemessig var den… Vel, litt spesiell. Unormalt store crown guards, firkantet bulky kasse og en merkelig utstikker på høyresiden med en rød plastikknapp på toppen som alle lurer på hva er til. Svær tung stålklump i en tid hvor normen var 34mm klokker. Omega gjorde et stort nummer av den høye vanntettheten og den intensive testinga:

Klokken gikk ut av produksjon i 1979.

Omega Seamaster Professional ‘PloProf’ 1200m

Så til klokken denne anmeldelsen handler om. Det skulle ta 30 år før PloProf’en skulle tilbake i produksjon. Omega lanserte remaken i Basel i 2009. Det var en PloProf som hadde fått en betydelig facelift. Nytt urverk, safirbezel og heliumsventil er noen av oppgraderingene, men med DNA’et fra forgjengeren.

Glemmer aldri mitt første møte med denne særdeles distinkte klokken. Det var i slutten av 2009 hos min lokale urmaker. Jeg var ca 3 mnd inn i sykdommen, og var hekta på Speedmaster og Planet Ocean. Jeg og broderen skulle inn å prøve Omega for første gang. I butikkvinduet så jeg en klokke som var latterlig stygg, og med en kriminell prislapp. Husker vi lo og sa noe som «må være tullinger de som bruker penger på en så stygg klokke»

Urkassen og bezel

Den måler 55m x 48mm x 17.5mm (24mmx22mm på lenke/rem). Det høres jo ut som en vekkerklokke. Heldigvis så oppleves den behagelig på håndleddet. Den har innvendige lugs som gjør at den ikke tar så stor plass. En 41mm SMP er faktisk større lugs-to-lugs. PloProfen bygger ut på sidene, og i høyden. Funker dårlig til dressen med andre ord.

Kronen er innebygd, og skrus ut sammen med crown guards. Litt annerledes design her altså kontra forgjengeren. Den røde plastikknappen er erstattet med en nydelig push button i polert stål med en børstet orange aluminiums sylinder. Det er denne du må holde nede for å kunne vri bezelen. Det kan være en utfordring å gjøre dette i begynnelsen, men når du har teknikken inne så er det veldig lett (ja, det er faktisk en innøvd teknikk).

PloProfen tror jeg er eneste klokke fra Omega som er utstyrt med automatisk heliums-ventil. Synes Omega godt kunne spart seg for HE-ventiler på dykkerklokkene sine. Det er vel kun en håndfull Omega-eiere som har bruk for den. Det er en gimmick. Om ikke annet, så er den fin å beskue

Finishen på kassen er vanvittig bra. Omega gjør en veldig god jobb på urkassene sine. Både Speedmaster, Planet Ocean og SMP-modellene har veldig flott finish på kassen med en blaning av børstet og polert. PloProfen har høypolerte kanter, og resten er børstet i ulike mønstre. På sidene er det vertikalt mønster, og på fremsiden og baksiden er det sirkelformet. Flott for oss detaljenerder.

Bezelen har to viktige features jeg savner på de fleste dykkerklokkene, og er en god grunn til at jeg anser PloProfen som den beste dykkerklokka. For det første er bezelen låst, for det andre har den lumed 60 single minutters anvisning. Skal ikke gå inn på dykketeori, men jeg bruker klokka som back-up timer, og er den eneste jeg kan bruke og stole 100% på.

Ellers har bezelen 60 clicks ratcheting, og er bi-directional. Absolutt null slark, og står perfekt overens med urskiven. På yttersiden har den store utforminger som skal gi bedre grip. Her er det også en fin blanding av børstet og polert finish. Ripefritt safirglass beskytter inlay og gjengir en herlig fargetoning i dagslys.

Baklokket er et kunstverk. Den har en indre disc hvor sjøhesten og logoen er. Går man inn med lupe så ser man et nydelig mønster i midten. Discen har også de kjente PloProf stripene på yttersiden. Kan bare spekulere, men regner med det er for å forhindre travel på håndleddet. Selve baklokket har seks hexacon hull for monteringsverktøy (screw in caseback), og diverse data om klokken, sertifiseringen og urverket. Baklokket er perfekt sentrert og er plombert av ved kl. 6.

Urverket, urskiven og glasset

Hjertet som banker er kaliber 8500. Dette urverket ble skreddersydd til co-axial escapementet, og er laget in-house. Det har to barrels som gir en gangreserve på 60 timer. Jeg sjekker alltid to ting når jeg får en ny klokke: Nøyaktigheten og gangreserven. Dette gir meg en indikasjon på at alt er på stell. Gangreserven her var 63 timer, og nøyaktigheten er imponerende +2 sek i uka (på handa, og med urskiva opp i klokkeboksen om natta).

Det er to ting som gjør at dette urverket er litt spesielt. For det første så klarer du ikke å få sekundviseren til å gå dersom du winder urverket fra tomgang. Den trenger litt starthjelp. En liten omdreining på kassen er nok. Har ikke opplevd det med andre urverk. Leste litt om dette fenomenet, og det viser seg at det har noe med de to barrelsene å gjøre. Det er med andre ord helt normalt. Når du winder, merker du heller ingenting friksjon, og man kan winde urverket ved å vri kronen begge veier.

Det andre som er litt spesielt er at du kan skifte dato begge veier. Så om du har latt klokken ligge, og må justere dato, så trenger du ikke å skru deg ihjel. Når man drar ut kronen til første hakk for å skifte dato, så hacker ikke urverket. Man stiller da timeviseren begge veier. Så her kan man stille både dato og tidssone uten å måtte synkronisere klokken etterpå.

Urskiven er helt nydelig. Tydelig laget med lesbarhet i tankene. Store gode applied markører på en ellers anonym, sort og glossy urskive. Logoen og «OMEGA» er også applied. Leste en plass at dette er vanlig polert stål, og ikke hvitt gull som Rolex og Breitling bruker. Datoanvisningen er plassert kl. 4, og datoskiven er sort med hvite tall. Den er med andre ord litt sånn «unnskyld at jeg eksisterer». Det liker jeg veldig godt. Det er en dykkerklokke. Eneste formålet med klokken er å fortelle meg hvor mye jeg har igjen av bunntiden. Men som dagligklokke så kan det være veldig praktisk med datoanvisning. Den er anonym, men hvis du vil vite datoen, så er den fortsatt lett leselig.

Viserne er identiske med forgjengeren. TUSEN TAKK OMEGA!! Jeg elsker disse viserne. Minuttviseren er den eneste man trenger å bry seg om under dykking, og denne er stor. Viseren når helt ut til kanten av urskiven og er lett leselig med den orange fargen. De to andre er mer anonyme, men alle tre viserne har et design som er vinnende. For et harmoni!

En annen liten detalj jeg liker veldig godt er den orange Seamaster skriften. Denne har nå blitt standard på alle dykkerurene til Omega. Ellers har du den vanlige avhandlingen med max dybde, urverk sertifisering og at klokken har det nye escapementet. Vel, jeg skulle ønske det stod minst mulig. Max dybde holder, men WIS’en i meg kunne overlevd med «Chronometer» også.

Lumen er veldig god. Den har den blå typen av Superluminova. Skal ikke dypere enn 20m før det blir relativt mørkt, og du er glad du har med lykt. Da er det en stor fordel med lume på bezelen.

Glasset… Hva er det å si om det? Ikke så mye egentlig. Det ligger flush i kant med bezelen, og er selvsagt ripefritt safirglass med anti-reflektiv film. Hehe, morsom historie. Jeg gjorde litt research for denne anmeldelsen, og bruker forskjellige kilder, blant annet Omegawatches.com. Der fant jeg ut at PloProfen har AR-film på begge sider. Jeg som var så skråsikker på at det kun var på undersiden. Jaja… Vi får se hvor lang tid det tar før jeg får hakk i filmen da

Nok syting over filmen. Jeg vet faktisk ikke tykkelsen på glasset, men om jeg knipser på det så kjenner jeg at det må være tykt. Skal jeg tippe, så sier jeg 4mm, men det er bare noe jeg antar. Burde egentlig ikke uttalt om det. Overse det de som vil.
EDIT: I Watchtime Magazine’s siste utgave så stod det at glasset er 4,9mm tykt  

Lenke og spenne

Klokka kommer på enten mesh lenke, sort gummi eller orange gummi. Eh… Kom på en ting. Det finnes jo en hvit modell med hvit gummi:

Fellesnevneren er at alle kombinasjoner bruker samme spenne. Og for en spenne. Står i stil med kassen. Børstet stål med høypolerte kanter. Sjøhesten er ikke vanskelig å by, den er tilstede her også. Claspen åpnes ved to fjærbelastede knapper og først når denne er åpen at man ser den tekniske biten. Glidelock funksjon med påfallende diver extension.

Tilbake til mesh lenka. Mytene vil ha det til at denne tåler et haibitt. Nuvel, har ingen planer om å teste dette i praksis, men den er tykk. Må nesten være det for å komplimentere resten. Børstet overflate på utsiden, men polert innvendig og på sidene. Ledd fjernes ved å gå til urmaker

Har ikke den sorte gummien, men har planer om å kjøpe den. Til gjengjeld har jeg den orange. Funker veldig bra til klokken på sommeren. Mandig tykkelse, flott mønster og ruglete på innsiden. «OMEGA» og PLOPROF» på hver sin rem.

Både denne og mesh lenka er veldig komfortabel. I tillegg kan jeg anbefale en ISOfrane strap. Disse er ekstremt myke, lukter vanlilje og ser veldig bra ut. 600m versjonen kom jo på ISOfrane og mesh.

Konklusjon

PloProfen er en nøye gjennomtenkt dykkerklokke. De har ikke oversett noe. Jeg er veldig imponert over de som designet den på slutten av 60-tallet. De trosset alt som fantes av klokkenorm. Omega må ha visst at dette var en klokke de ikke kom til å selge i bøtter og spann. Allikevel var det ikke snakk om kompromisser med tanke på design.

Går du med en liten PloProf i hodet, så tenk gjerne ekstra nøye før et eventuelt kjøp. Mange selger klokken etter kort tid fordi de enten går lei av det designet eller fordi den er for stor/tung. Jeg dykker på fritiden, og må innrømme at jeg hadde ikkje kjøpt den om jeg ikke dykket. Den funker i små doser i det daglige, men det er under vann den er verdt pengene. Jeg har vært gjennom mange dykkerklokker de siste to årene. Noen vet jeg er blodfan av Sinn og Rolex. PloProfen er den eneste dykkerklokken som tilfredsstiller alle kravene mine til lesbarhet og sikkerhet.

PloProf – The Holy Diver!

(Tekst av Sponon. Bilder av Sponon og Omega)

Selv julaften er neppe noen hindring for mange av oss klokkomane, og heldigvis er det heller ingen mangel på koselig julelesning i forumet:

Hvilken klokke skal få æren av å okkupere håndleddet på julaften?

Julehilsner

Santos Dumonts julekalendergallieri

En av disse trådene er brukeren Santos-Dumonts «julekalendergalleri».

Hver dag frem til julaften gir han en flott presentasjon av nye klokker fra den 24-roms store klokkeboksen.

Gå til forum: Santos-Dumonts julekalendergalleri

Zenith har siden sin oppstart i 1865 vært pioneerer innen sitt felt med nesten 300 ulike patenter. På kundelisten står blant annet vår egen Roald Amundsen. Som en av få klokkeprodusenter produserer Zenith sin urverk «in-house» i de samme produksjonslokalene som i 1865. Fabrikken står nå på UNESCO’s liste over verneverdige bygg.

Grunnleggeren Georges Favre-Jacot hadde et brennende ønske om å lage de mest presise, driftssikre og hardføre klokkene i verden. Mange års erfaring, forskning og utvikling har kuliminert i Zenith Elite Ultrathin. Dette er meget forenlig med BMWs verdier, og BMW Bilia besluttet derfor å lage en spesialbygget modell av den nye 1-serien i samarbeid med Zenith, nordisk importør Nortime og BMW Norge. En helt ny BMW modell som representerer nettopp presisjon, driftssikkerhet og mange års forskning og utvikling.

Bilen er meget velutstyrt og eksklusiv, med egne fargekombinasjoner godkjent av Zenith internasjonalt. I tillegg vil bilen ha unike Zenith-detaljer som eget Zenith emblem bak, og klokkens serienummer gravert i eget emblem.

Klokkene og den lekre emballasjen vil bli nummerert ift. bilen, og i forbindelse med samarbeidet vil det også lages en spesialprodusert damemodell.

De som er tidlig ute vil med andre ord være blant svært få som har dette uret og denne bilen, kun 50 biler/klokker finner foreløpig veien til våre forhandlere.

1-serie Zenith edition kan oppleves hos følgende BMW Bilia på Fornebu, Follo, Drammen, Hønefoss, Moss, Fredrikstad og Vestfold.

Torsdag den 27. oktober klokken 1800.

Representanter for hvert merke vil være til stede for å gi deg en hands-on opplevelse av sine respektive merker. Her vil det også være mulighet til å oppleve modeller man ikke ser så ofte i Norge.

Vi kommer til å ha et meget godt utvalg av “windere” denne kvelden. Her har man også mulighet til å kunne gjøre en hyggelig handel!

Enkel servering samt bobler med og uten.

Vi tar løpende imot påmeldinger. Da det er begrenset med plasser, tar vi forbehold om at gjestelisten kan bli fulltegnet tidlig.

SU: Anne Simonsen på telefon 24148805 eller på Ur@david-andersen.no – oppgi at du er medlem på Tidssonen for prioritert plass.

Med vennlig hilsen,

DAVID-ANDERSEN

Vi hos Alf Lie ønsker å invitere Tidssonens medlemmer til åpningen av vår nye filial på Aker Brygge.

Her vil vi få besøk av IWC som tar med seg en rekke spesielle modeller som sjeldent er innom Norge. Kurt Klaus, hjernen bak blant annet evighetskalenderen, tar også turen innom.  Så her vil det være  store muligheter til å slå av en real klokkeprat. Det vil også bli servert noe godt å tygge på sammen med litt drikke.

Arrangementet vil være onsdag 19. oktober klokken 17.00-20.00.
Adressen til vårt nye filial er: Holmens gate 6 Aker Brygge, 0250 Oslo.

Hvis du er interessert i å ta turen ned må du melde deg på arrengamentet ved å sende en mail til post@alf-lie.no. Vennligst inkluder navn til gjestelisten og at du er et tidssonen medlem.

Vi gleder oss til å møte deg!

Mvh.

Villi Nordfjord
Urmaker Alf-Lie